Ugras og andre nyttige planter - 8

TOFRØBLADINGAR - MAGNELIOPSIDA

ROSEFAMILIEN - ROSACEAE


Skogskjegg Aruncus sylvestris	Mjødurt Miehtaskážir Filipendula ulmaria Blad og blomar kan spisast. Blomane kan brukast til saft (la blomane først vere eit par døgn i vatn med sukker og sitronsyre), dessert, gele og sirup. Som urtete smertestillande, mot forkjøling, diare, urinvegsproblem, kreft og augesjukdommar. Omslag eller smøring for reinsking av sår og hudproblem. Krydder til ølbrygging.

Enghumleblom Niitobiellorássi Geum rivale Rot: Som krydder, erstatning for nellik Avkok av rota mot tannverk og som gurglevatn mot munnsår. Blad: I salatar og supper Blad: I urtete for blodreinsking m.m. Heile planta: Mot kreft.	Kratthumleblom Neilletruohtas Geum urbanum Rot: Som krydder, erstatning for nellik Avkok av rota mot tannverk og som gurglevatn mot munnsår. Blad: I salatar og supper Blad: I urtete for blodreinsking m.m. Heile planta: Mot kreft.		Reinrose Golka Dryas octopetala Blad: Medisinte mot mageproblem, gikt, betennelse og vorter.

Myrhatt Suotnjoruški Comarum palustre / Potentilla palustris Heile grøne planta på sommaren eller jordstenglar tatt på vinteren eller våren: Kan drikkast som vanlig te aleine eller i blanding med andre urter. Som medisinte smertestillende og mot bl.a. revmatisme, forkjøling, høgt blodtrykk, svulstar, mageproblem og hemorroider. Tinktur mot revmatisme, ei spiseskjei 2-3 g. for dagen.	Gåsemure Gieddesuorbmarássi Potentilla anserina Rota kan spisast rå eller tørkast og malast opp til mjøl Blad som urtete mot dårlig fordøyelse, styrkar lever og gallegangar.	Tepperot Varraruohtas / Fierpen-roehtse Potentilla erecta Røtter mot diare. Medisinte av overjordisk plante mot mage-, lever- og gallesjukdommar Knuste planter mot sår og verk.	Norsk mure Bealdosuorbmarássi Potentilla norvegica

Krypmure Potentilla reptans Avkok av rota mot feber og tannverk, gurglevatn mot sår i munnen. Urtete av røter og blad mot diaré. Til smøring mot hudsjukdomar og sår	Flekkmure Giđđasuorbmarássi Potentilla crantzii	Sølvmure Potentilla argentea

Markjordbær Gieddemuorji Fragaria vesca Bær: Syltetøy Blada kan brukast i te. Heile planta: Urtete for blodreinsking.	Moltebær Luomi Rubus chamaemorus Bær: syltetøy, gele, dessertar, suppe Blad: te	Åkerbær Vađot Rubus arcticus Bær: Syltetøy Blad på forsommaren kan brukast til te.	Teiebær/Tågebær Lávžžámuorji, veaddemuorji Rubus saxatilis Bær: Syltetøy, gele

Bringebær Gáiccamuorji, váran Rubus idaeus Bær: Syltetøy, saft Blad: Te (Mot feber, forkjøling)	Blåbringebær Rubus caesius Bær: Syltetøy Blad: Te (Mot feber, forkjøling)	Bjørnebær Ribes fruticosus Bær: Syltetøy, saft Blad: Te (Mot feber, forkjøling)

Rogn Skáhpi Sorbus aucuparia Blomar: Mot forkjøling, blodreinskande Bær: Gele. Plukk etter at første frostnatt, eller frys og tin bæra før vidare behandling For medisinsk bruk plukkast bæra før frost. Styrkar hjarta og blodomløpet. Kvistar: Kokast med kjøtt for å sette smak på kjøttet (pinnekjøtt). Skot: Kan spisast ferske. Blad: Brukast i medisinteblandingar. Inneheld mye vitaminer og er urindrivende. Bark: Avkok kan brukast til vasking mot soppinfeksjon.	Sølvasal Sorbus rupicola Omtrent same bruk som rogn.	Rognasal Sorbus hybrida Omtrent same bruk som rogn.	Svensk asal Sorbus intermedia Omtrent same bruk som rogn.

Marikåpe Bađverássi Alchemilla sp. Blad: I supper og stuingar Omslag av knuste planter eller smøring med sterkt avkok mot sår. Urtete mot magesår, bra for kvinner under menstruasjon, graviditet og etter fødsel. Gurglevatn mot sår i munn og tannkjøtt.	Fjellmarikåpe Alášbađverássi Alchemilla alpina	Blodtopp Sanguisorba officinalis Stoppar innvendige og utvendige blødningar.	Nyperose Rosa sp. Blomar: gele, syltetøy. Bær: Syltetøy, te. Inneheld mye vitaminer.

Hagtorn Crataegus monogyna Bær og blomar: (tørke, male opp) Styrkar hjartet og får det å arbeide saktare.	Hegg Duopma Prunus padus Blomar: Te mot betennelsar. Bær: Saft. Blad: Mot svulstar og revmatisme Bark: Får pusten og hjertet å arbeide raskare. Mot sår og fotsopp	Prunus serotina

Morell, søtkirsebær Prunus avium Bær: Best å spise ferske	Surkirsebær Prunus cerasus Bær: Syltetøy, saft	Plomme Lupmu Prunus domestica Spisast rå eller som syltetøy.

Pære Pyrus communis	Slåpetorn Prunus spinosa Frukt: kan brukast til saft, gelé og syltetøy. Saft eller avkok av tørka frukt, blad og bark kan brukast mot munnsår og halsverk, astma, bronkitt og diare. Tinktur av tørka frukt mot diare. Blomar: Te av tørka blomar virkar mot forkjøling og halsinfeksjon, mot revmatisme, avførande, urindrivande, slimløysande og svettedrivande. Bark: Te mot krampe, feber, astma og bronkitt. Blad: Avkok til vask mot urein hud	Svartsurbær Aronia melanocarpa Av bæra kan ein lage saft, syltetøy, gelé og vin Virkar forebyggande mot sjukdommar i hjerte og blodomløp, augesjukdommar, hjerneslag, urinvegssjukdomar, kreft. Styrkar immunforsvaret, er blodtrykksregulerande, senker kolesterol og er slimløysende egenskaper. Utvortes bruk på sår og hudsjukdomar.	Åkermåne Agrimonia eupatoria Blomar og blad tørkast og brukast i te. Mot mange slags fordøyelsesplager Utvortes sårhelande og reinskande.