Po polsku |
 |
 |
 |
| Fjelljamne Idni Diphasiastrum alpinum |
Lusegras Dihkke-rássi Lycopodium selago Sporar: Pudder på huden for å lindre sår og kløe, eller inhalere for å stoppe neseblødning. Virkar slimhinnesamantrekkande, urindrivande og magestyrkande. Middel mot hikke og hoste hos barn. Heile planta: Avkok som vask mot lus. |
Mjuk kråkefot Suhkkessohterássi Lycopodium clavatum Sporar: Pudder på huden for å lindre sår og kløe, absorbere væske fra skada vev, eller inhalere for å stoppe neseblødning. Virkar slimhinnesamantrekkande, urindrivande og magestyrkande. Middel mot hikke og hoste hos barn. Heile planta: Urtete eller tinktur mot revmatisme, leddgikt, kronisk forstopping, plager i urinvegane og kjønnsorgana, nyrestein, kreft og andre svulstar, leverbetenning, Virkar beroligande og styrkande på fordøyelsessystemet, krampeløsande, smertestillande. galledrivande, mot bakterier og virus. Betrar minnet og motverkar demens. Avkok som vask mot lus. Heile planter leggast på utvortes ved hudsjukdommar, irritasjonar og leggkramper. Sidan planta er giftig, må ho brukast forsiktig. Te av kråkefot må ikkje koke, bare trekke i kokande vatn. |
Stri kråkefot Sohterássi Lycopodium annotinum Brukast på same måte som mjuk kråkefot. |
 |
|||
| Stivt brasmegras Isoetes lacustris |
|
 |
 |
|
| Åkersnelle/Kjerringrokk Bealdohoašša Equisetum arvense Stengel med blad: Tørke til te. Til medisinte for styrking av beinbygging: male opp og koke lenge, minst 15 minutt. For plager i urinvegane: trekke i vassbad. |
Engsnelle Niitohoašša Equisetum pratense Kan brukast i te, men har ikkje same medisinske verknad som åkersnelle. Sporehus kan spisast. |
Skogsnelle Čuotnjátborran Equisetum sylvaticum Kan brukast i te, men har ikkje same medisinske verknad som åkersnelle. Sporehus kan spisast. |
|
 |
 |
 |
|
| Myrsnelle Jeaggehoašša Equisetum palustre |
Elvesnelle Čáhcehoašša Equisetum fluviatile I motsetning til dei andre snellene er denne giftig, og må ikkje brukast til te eller mat. Toppen av planta har vore brukt mot revmatisme. |
Skavgras Guolbbagorddet Equisetum hyemale Avkok brukast mot augekatarr, blødningar, urinveisinfeksjonar og hemoroider. Har vore mye brukt til å skrubbe kjelar og kar. golv og gjenstandar av tre og metall. |
 |
 |
 |
 |
| Einstape Dierbmárássi Pteridium aquilinium Unge skot kan spisast. Røtene har vore brukt mot parasittar og bronkitt. |
Svartburkne Čáhppeslomot Asplenium trichomanes |
Murburkne Muvralomot Asplenium ruta-muraria |
Hestespreng Goabbatlasta Cryptogramma crispa |
 |
 |
 |
 |
| Strutseveng Vuogodolgi Matteuccia struthiopteris |
Fjellburkne Athyrium distentifolium |
Skjørlok Dipmadealgi Cystopteris fragilis |
Fugletelg Vuovdegáiskkit Gymnocarpium dryopteris Har vore brukt i lag med andre planter i medisin mot augesjukdommar. |
 |
 |
 |
 |
| Ormetelg Juovvagáiski Dryopteris filix-mas Mot bendelorm og andre parasittar. |
Sauetelg Sávzzagáiski Dryopteris expansa |
Taggbregne Duottarleavedolgi Polystichum lonchitis |
Bjønnkam Blechnum spicant |
 |
 |
||
| Hengeveng Rohtodealggáš Thelypteris phegopteris |
Sisselrot Báktegáiskkit Polypodium vulgare Jordstengelen kan etast rå. Kan tørkast og brukast i avkok eller ekstrakt. Kan brukast som krydder i suppe og gryterettar. Avkok brukast mot hoste, forstopping, leversjukdommar m.m. Knust eller som ekstrakt mot verkande sår og psoriasis. |
 |
|||
| Vassbregne Salvinia natans |
Ugras - 1 - Sopp
Ugras - 2 - Alger, moser, lav
Ugras - 3 - Kråkefot, snelle, bregne
Ugras - 4 - Barlind, furu, sypress
Ugras - 5 - Pil, valnøtt, pors, bjørk, hassel, bøk, alm, hamp, nesle, misteltein
Ugras - 6 - Syre, fjørekoll, melde, nellik, nøkkerose, soleie, berberis
Ugras - 7 - Valmue, korsblomst, reseda, soldogg, bergknapp, sildre, hortensia, rips
Ugras - 8 - Rose
Ugras - 9 - Ert, gaukesyre, storkenebb, blåfjær, vortemjølk, lønn, kastanje, springfrø, spolebusk, trollhegg
Ugras - 10 - Lind, kattost, tysbast, tindved, perikum, fiol, gresskar, kattehale, mjølke, hesterumpe, kornell, bergflette, skjermplante
Ugras - 11 - Vintergrøn, vaniljerot, lyng, krekling, fjellpryd, nøkleblom, søterot, bukkeblad, gravmyrt, maure, vindel, ask, rublad
Ugras - 12 - Lepeblom, søtvier, maskeblom
Ugras - 13 - Blærerot, kjempe, kaprifol, vendelrot, kardeborre, klokke
Ugras - 14 - Korgplante
Ugras - 15 - Saulauk, tjønnaks, dunkjevle, piggknopp, myrkongle, firblad, lauk, sverdlilje, hyasint, narsiss, konvall, marihand
Ugras - 16 - Siv, storr, gras
Ugras - 17 - Mat og drikke frå naturen
Ugras - 18 - Plantemedisin frå naturen
Til startsida
Denne nettsida er laga av Svein Lund og Basia Głowacka. Skriv til oss.
