Po polsku

Ugras og andre nyttige planter - 6

Forklaring og litteraturliste

SYREFAMILIEN - POLYGONACEAE

Fjellsyre
Eavru
Oxyria digyna

Blad: I salat, som grønnsak. Kan kokast med sukker til dessert. Syltetøy, saft, i saus, gele og sirup. Brukt til graut, spisast med mjølk. Har vore lagra med reinmjølk i reinmagar. Har vore viktig for å unngå skjørbuk. Blande i olje for marinering av kjøtt.
Rota: Avkok mot diare, betennelse og innvendige blødningar, blodreinskande.
Matsyre/Engsyre
Gieddejuopmu/jåama
Rumex acetosa

Blad: I salat, som grønnsak. Kan kokast med sukker til dessert. Syltetøy, saft, i saus, gele og sirup. Brukt til graut, spisast med mjølk. Har vore lagra med reinmjølk i reinmagar. Blande i olje for marinering av kjøtt
Blada eller avkok kan brukast som omslag mot hudsjukdommar.
Rot: Avkok mot munnsår, diaré, forstopping, gulsott og nyrestein, betennelse og innvendige blødningar, blodreinskande.
Frø: Kan malast og brukast i brød.
Småsyre
Guolbajuopmu
Rumex acetosella

Blad: Brukast på samme måte som matsyre
Heile planta: I medisin mot kreft Rot: Kan kokast og spisast
Storsyre
Stuorajuopmu
Rumex thyrsiflorus

Høymol
Šilljojuopmu
Rumex longifolius

Frøa kan brukast i brød


Bokkveite
Fagopyrum esculentum

Frøa brukast til mat.
Blomar og blad i tinktur eller som medisinte: For oppmjuking av blodårene og stansing av mindre blødningar
Vindelslirekne
Njoammodáđir
Fallopia convolvulus

Avkok av planta som omslag mot psoriasis.
Medisinte: Avføringsmiddel, mot gallestein, leverproblem, urindrivande, blodreinskande

Harerug
Gieddedáđir
Polygonum viviparus / Bistorta vivipara

Blomane, knoppane under blomane og røtene kan spisast




Vasspeppar
Polygonum hydropiper

Hønsegras
Bealdonjuolas
Polygonum persicaria

Urindrivande. Brukt mot hemoroider og betennelser.
Tungras
Šilljodáđir
Polygonum aviculare

Frøa kan spisast.
Heile planta kokt som medisinte brukast mot lungesjukdommar, bronkitt, diaré, hemoroider, blærekatarr, som urindrivande og desinfiserande. Kan og brukast til munnskylling mot verk i tannkjøttet.
Knuste blad: blodstillande og sårreinskande.
Vasslirekne
Bealbi
Polygonum amphibium

Parkslirekne
Polygonum cuspidatum / Fallopia japonica

Blad: Kokt i 5-10 min. Drikke kaldt eller i te.
Røter: Male opp og tørke. Kokast som te eller tinktur mot revmatisme, leversjukdommar, kreft, m.m.
Tinktur mot psoriasis.
Blad og røter: Avkok mot borreliose.

FJØREKOLLFAMILIEN - PLUMBAGINACEAE

Fjørekoll / strandnellik
Lávkeneillet
Armeria maritima

Har vore brukt bl.a. mot urinveisinfeksjoner, epilepsi, struma og lågt stoffskifte.

Strandrisp
Limonium humile


MELDEFAMILIEN - CHENOPODIACEAE

Meldestokk
Spiinnelasta
Chenopodium album

Heile planta: Kan brukast som grønnsak
Frø: Malast til mjøl
Tangmelde
Stuorrajáfon
Atriplex prostrata prostrata

Blada kan spisast rå.
Ishavsmelde
Unnajáfon
Atriplex longipes

Blada kan spisast rå.
Strandmelde
Mearrajáfon
Atriplex littoralis

Salturt
Láseurttas
Salicornia europaea

Kan spises rå, f.eks. i grønnsaksalatar. Kan også kokast og brukast i f.eks. fiskerettar. Sterk saltsmak.






NELLIKFAMILIEN - CARYOPHYLLACEAE

Strandarve
Sáltenuorbi
Honkenya peploides

Kan spisast som grønnsak, fersk eller syrna, er best før bløming.
Vassarve
Návethilsku
Stellaria media

Spisast rå, kan brukast i salatar og supper
Utvortes til hudproblem.
Innvortes mot sår hals, magesår og revmatisme.
Fjellarve
Alášsáhpánrássi
Cerastium alpinum



Tunsmåarve
Sagina procumbens

Havbendel
Spergularia maritima

Skogstjerneblom
Rohtohilsku
Stellaria nemorum

Ferske og unge plantedelar kan spisast og brukast i salatar. Medisinte av tørka plante kan virke mot leversjukdommar, galledrivande, mageregulerande og mot luftvegssjukdommar. Ferske planter knust med smør, tran eller linolje kan smørast på sår, brannsår og eksem.
Grasstjerneblom
Gieddehilsku
Stellaria graminea

Kan brukast på same vis som skogstjerneblom

Såpeurt
Saponaria officinalis

Avkok av røter eller ekstrakt av øvre del av planta brukast utvortes til vask mot hudplager.
Uttrekk i kaldt eller varmt vatn brukast innvortes mot halssjukdommar, forstopping, gallesjukdommar.
Brukast i bakteriedrepande urteblandingar.
Innvortes må den brukast forsiktig.


Strandsmelle
Riddosillan
Silene uniflora

Engsmelle
Gieddesillan
Silene vulgaris

Kvit jonsokblom
Vilgesluffellaš
Silene latifolia

Raud jonsokblom
Ruksesluffellaš
Silene dioica

Brukast på samme måte som såpeurt, men har noko svakare verknad.
Fjellsmelle
Duottarsillan
Silene acaulis

Småsmelle
Lásessillan
Silene rupestris

Brokkurt
Herniaria glabra

Heile ferske planter kan brukast til urtete mot urinvegsplager. Må ikkje koke. Tidligare også brukt mot brokk.
Eittårsknavel
Ruonálađasrássi
Scleranthus annuus


Cucubalus baccifer

Giftig


Tjæreblom
Bihkkarássi
Lychnis viscaria

Fjelltjæreblom
Duottarbihkkarássi
Lychnis alpina





Hanekam
Giegalieđđi
Lychnis flos-cuculi

Silkenellik
Stuorraneillet
Dianthus superbus

Engnellik
Dearbmeneillet
Dianthus deltoides

Hosteløysande og bakteriedrepande, brukt mot halssjukdommar. Kan drikkast som medisinte, uttrekk i kaldt vatn eller sirup.
Klinte
Agrostemma githago

Giftig. Ekstrakt av frøa er brukt i homøopatisk medisin mot mage- og urinvegssjukdommar.
Uttrekk i eddik brukt mot lus og andre insekter.

NØKKEROSEFAMILIEN - NYMPHACEAE

HORNBLADFAMILIEN – CERATOPHYLLACEAE

Kvit nøkkerose
Stuorraloppan
Nymphaea alba

Har vore brukt som mat, men er inneheld giftstoff og må behandlast grundig for å få bort desse.
Avkok av rota kan brukast mot bronkitt, nyresjukdomar, for å styrke hjarta og beroligande. Utvortes kan det brukast som omslag mot hudsjukdommar.
Blad kan brukast som sårmiddel.
Tinktur av blomane brukt som sovemiddel.
Gul nøkkerose
Fiskesloppan
Nuphar lutea

Stort sett same bruk og verknad som kvit nøkkerose.
Hornblad
Ceratophyllum demersum



SOLEIEFAMILIEN - RANUNCULACEAE

Soleihov, bekkeblom
Gollerássi
Caltha palustris

Heile planta: Male opp fersk eller tørka. Blande i te. Mot problem med galle og lever.
Ballblom
Boallorássi
Trollius europaeus

Giftig
Tinktur av blomar: galledrivande, utvider blodårene i levra, løsnar muskelspenningar i tjukktarmen og galleblæra.
Omslag av blada utvendig mot hudkreft.
Trollbær
Truollamuorji
Actaea spicata

Giftig, særlig bæra.
Har vore brukt mot ei rekke sjukdomar, bl.a. pest, astma, kikhoste,revmatisme, tannverk og halsbyll. Ikkje tilrådd for bruk på eiga hand.
Tyrihjelm
Áhkaras
Aconitum septentrionale

Svært giftig. Har vore brukt mot lus, skabb og insekter.
Tinktur i dråpar skal styrke immunsystem mot kreft.

Vårkål
Čuolbmanoarsa
Ranunculus ficaria

Ferske skot, blad og knoppar kan spisast, rå eller kokt.
Tørka plante kan brukast til te, eller avkok for vasking av sår.
Brukast utvortes mot hemorroider og psoriasis.
Engsoleie
Fiskesrássi
Ranunculus acris

Giftig. Tørka blomar kan brukast mot parasittar i tarmen.
Storvassoleie
Ráiski
Ranunculus peltatus

Evjesoleie
Gáddefiskesrássi
Ranunculus reptans

Kvitsoleie
Nástenoarsa
Ranunculus platanifolius

Tiggersoleie
Rihccenoarsa
Ranunculus scleratus

Svært giftig
Issoleie
Noarsa
Ranunculus glacialis

Grøftesoleie
Ájanoarsa
Ranunculus flammula

Akeleie
Aquilegia vulgaris

Tysk klematis
Clematis vitelba

Fjellfrøstjerne
Duottarsiemanásti
Thalictrum alpinum

Gul frøstjerne
Fiskessiemanásti
Thalictrum flavum

Tidligare brukt i folkemedisin
Kvitveis, kvitsymre
Vilgesnásti
Anemone nemorosa

Giftig som fersk, må bare brukast tørka. Bakteriedrepande, beroligande, soppdrepande, mot feber, m.m.
Gulsymre
Fiskesnásti
Anemone ranunculoides

Giftig som fersk, må bare brukast tørka. Bakteriedrepande, beroligande, soppdrepande, mot feber, m.m.
Blåveis, blåsymre
Alitnásti
Hepatica nobilis

Har vore brukt mot sjukdommar i lever, nyrer og galle og utvortes til sårheling. Munnvatn ved tannkjøttverk.
Åkerridderspore
Riddársiekkis
Consolida regalis

Brukt mot lus og parasittar.

BERBERISFAMILIEN - BERBERIDACEAE

Berberis
Berberis vulgaris

Bær kan brukast til saft og syltetøy.
Bark, røtter og bær brukast mot ei rekke forskjellige sjukdommar og plager.




Ugras - 1 - Sopp
Ugras - 2 - Alger, moser, lav
Ugras - 3 - Kråkefot, snelle, bregne
Ugras - 4 - Barlind, furu, sypress
Ugras - 5 - Pil, valnøtt, pors, bjørk, hassel, bøk, alm, hamp, nesle, misteltein
Ugras - 6 - Syre, fjørekoll, melde, nellik, nøkkerose, soleie, berberis
Ugras - 7 - Valmue, korsblomst, reseda, soldogg, bergknapp, sildre, hortensia, rips
Ugras - 8 - Rose
Ugras - 9 - Ert, gaukesyre, storkenebb, blåfjær, vortemjølk, lønn, kastanje, springfrø, spolebusk, trollhegg
Ugras - 10 - Lind, kattost, tysbast, tindved, perikum, fiol, gresskar, kattehale, mjølke, hesterumpe, kornell, bergflette, skjermplante
Ugras - 11 - Vintergrøn, vaniljerot, lyng, krekling, fjellpryd, nøkleblom, søterot, bukkeblad, gravmyrt, maure, vindel, ask, rublad
Ugras - 12 - Lepeblom, søtvier, maskeblom
Ugras - 13 - Blærerot, kjempe, kaprifol, vendelrot, kardeborre, klokke
Ugras - 14 - Korgplante
Ugras - 15 - Saulauk, tjønnaks, dunkjevle, piggknopp, myrkongle, firblad, lauk, sverdlilje, hyasint, narsiss, konvall, marihand
Ugras - 16 - Siv, storr, gras
Ugras - 17 - Mat og drikke frå naturen
Ugras - 18 - Plantemedisin frå naturen

Til startsida

Denne nettsida er laga av Svein Lund og Basia Głowacka. Skriv til oss.