Po polsku |
 |
 |
 |
| Fjellsyre Eavru Oxyria digyna Blad: I salat, som grønnsak. Kan kokast med sukker til dessert. Syltetøy, saft, i saus, gele og sirup. Brukt til graut, spisast med mjølk. Har vore lagra med reinmjølk i reinmagar. Har vore viktig for å unngå skjørbuk. Blande i olje for marinering av kjøtt. Rota: Avkok mot diare, betennelse og innvendige blødningar, blodreinskande. |
Matsyre/Engsyre Gieddejuopmu/jåama Rumex acetosa Blad: I salat, som grønnsak. Kan kokast med sukker til dessert. Syltetøy, saft, i saus, gele og sirup. Brukt til graut, spisast med mjølk. Har vore lagra med reinmjølk i reinmagar. Blande i olje for marinering av kjøtt Blada eller avkok kan brukast som omslag mot hudsjukdommar. Rot: Avkok mot munnsår, diaré, forstopping, gulsott og nyrestein, betennelse og innvendige blødningar, blodreinskande. Frø: Kan malast og brukast i brød. |
Småsyre Guolbajuopmu Rumex acetosella Blad: Brukast på samme måte som matsyre Heile planta: I medisin mot kreft Rot: Kan kokast og spisast |
Storsyre Stuorajuopmu Rumex thyrsiflorus |
 |
 |
 |
|
| Høymol Šilljojuopmu Rumex longifolius Frøa kan brukast i brød |
Bokkveite Fagopyrum esculentum Frøa brukast til mat. Blomar og blad i tinktur eller som medisinte: For oppmjuking av blodårene og stansing av mindre blødningar |
Vindelslirekne Njoammodáđir Fallopia convolvulus Avkok av planta som omslag mot psoriasis. Medisinte: Avføringsmiddel, mot gallestein, leverproblem, urindrivande, blodreinskande |
|
 |
 |
||
| Harerug Gieddedáđir Polygonum viviparus / Bistorta vivipara Blomane, knoppane under blomane og røtene kan spisast |
Vasspeppar Polygonum hydropiper |
||
 |
 |
 |
 |
| Hønsegras Bealdonjuolas Polygonum persicaria Urindrivande. Brukt mot hemoroider og betennelser. |
Tungras Šilljodáđir Polygonum aviculare Frøa kan spisast. Heile planta kokt som medisinte brukast mot lungesjukdommar, bronkitt, diaré, hemoroider, blærekatarr, som urindrivande og desinfiserande. Kan og brukast til munnskylling mot verk i tannkjøttet. Knuste blad: blodstillande og sårreinskande. |
Vasslirekne Bealbi Polygonum amphibium |
Parkslirekne Polygonum cuspidatum / Fallopia japonica Blad: Kokt i 5-10 min. Drikke kaldt eller i te. Røter: Male opp og tørke. Kokast som te eller tinktur mot revmatisme, leversjukdommar, kreft, m.m. Tinktur mot psoriasis. Blad og røter: Avkok mot borreliose. |
 |
|
||
| Fjørekoll / strandnellik Lávkeneillet Armeria maritima Har vore brukt bl.a. mot urinveisinfeksjoner, epilepsi, struma og lågt stoffskifte. |
Strandrisp Limonium humile |
 |
|
 |
|
| Meldestokk Spiinnelasta Chenopodium album Heile planta: Kan brukast som grønnsak Frø: Malast til mjøl |
Tangmelde Stuorrajáfon Atriplex prostrata prostrata Blada kan spisast rå. |
Ishavsmelde Unnajáfon Atriplex longipes Blada kan spisast rå. |
Strandmelde Mearrajáfon Atriplex littoralis |
 |
|||
| Salturt Láseurttas Salicornia europaea Kan spises rå, f.eks. i grønnsaksalatar. Kan også kokast og brukast i f.eks. fiskerettar. Sterk saltsmak. |
|
 |
 |
|
| Strandarve Sáltenuorbi Honkenya peploides Kan spisast som grønnsak, fersk eller syrna, er best før bløming. |
Vassarve Návethilsku Stellaria media Spisast rå, kan brukast i salatar og supper Utvortes til hudproblem. Innvortes mot sår hals, magesår og revmatisme. |
Fjellarve Alášsáhpánrássi Cerastium alpinum |
|
 |
|
 |
 |
| Tunsmåarve Sagina procumbens |
Havbendel Spergularia maritima |
Skogstjerneblom Rohtohilsku Stellaria nemorum Ferske og unge plantedelar kan spisast og brukast i salatar. Medisinte av tørka plante kan virke mot leversjukdommar, galledrivande, mageregulerande og mot luftvegssjukdommar. Ferske planter knust med smør, tran eller linolje kan smørast på sår, brannsår og eksem. |
Grasstjerneblom Gieddehilsku Stellaria graminea Kan brukast på same vis som skogstjerneblom |
|
 |
 |
|
| Såpeurt Saponaria officinalis Avkok av røter eller ekstrakt av øvre del av planta brukast utvortes til vask mot hudplager. Uttrekk i kaldt eller varmt vatn brukast innvortes mot halssjukdommar, forstopping, gallesjukdommar. Brukast i bakteriedrepande urteblandingar. Innvortes må den brukast forsiktig. |
Strandsmelle Riddosillan Silene uniflora |
Engsmelle Gieddesillan Silene vulgaris |
|
 |
 |
 |
 |
| Kvit jonsokblom Vilgesluffellaš Silene latifolia |
Raud jonsokblom Ruksesluffellaš Silene dioica Brukast på samme måte som såpeurt, men har noko svakare verknad. |
Fjellsmelle Duottarsillan Silene acaulis |
Småsmelle Lásessillan Silene rupestris |
 |
 |
 |
|
| Brokkurt Herniaria glabra Heile ferske planter kan brukast til urtete mot urinvegsplager. Må ikkje koke. Tidligare også brukt mot brokk. |
Eittårsknavel Ruonálađasrássi Scleranthus annuus |
Cucubalus baccifer Giftig |
|
 |
 |
||
| Tjæreblom Bihkkarássi Lychnis viscaria |
Fjelltjæreblom Duottarbihkkarássi Lychnis alpina |
||
 |
 |
 |
 |
| Hanekam Giegalieđđi Lychnis flos-cuculi |
Silkenellik Stuorraneillet Dianthus superbus |
Engnellik Dearbmeneillet Dianthus deltoides Hosteløysande og bakteriedrepande, brukt mot halssjukdommar. Kan drikkast som medisinte, uttrekk i kaldt vatn eller sirup. |
Klinte Agrostemma githago Giftig. Ekstrakt av frøa er brukt i homøopatisk medisin mot mage- og urinvegssjukdommar. Uttrekk i eddik brukt mot lus og andre insekter. |
|
|
 |
|
| Kvit nøkkerose Stuorraloppan Nymphaea alba Har vore brukt som mat, men er inneheld giftstoff og må behandlast grundig for å få bort desse. Avkok av rota kan brukast mot bronkitt, nyresjukdomar, for å styrke hjarta og beroligande. Utvortes kan det brukast som omslag mot hudsjukdommar. Blad kan brukast som sårmiddel. Tinktur av blomane brukt som sovemiddel. |
Gul nøkkerose Fiskesloppan Nuphar lutea Stort sett same bruk og verknad som kvit nøkkerose. |
Hornblad Ceratophyllum demersum |
 |
 |
 |
 |
| Soleihov, bekkeblom Gollerássi Caltha palustris Heile planta: Male opp fersk eller tørka. Blande i te. Mot problem med galle og lever. |
Ballblom Boallorássi Trollius europaeus Giftig Tinktur av blomar: galledrivande, utvider blodårene i levra, løsnar muskelspenningar i tjukktarmen og galleblæra. Omslag av blada utvendig mot hudkreft. |
Tyrihjelm Áhkaras Aconitum septentrionale Svært giftig. Har vore brukt mot lus, skabb og insekter og som pilegift. Også giftig for husdyr. Tinktur i dråpar skal styrke immunsystem mot kreft. |
Prakthjelm Aconitum cammarum |
 |
|||
| Trollbær Truollamuorji Actaea spicata Giftig, særlig bæra. Har vore brukt mot ei rekke sjukdomar, bl.a. pest, astma, kikhoste,revmatisme, tannverk og halsbyll. Ikkje tilrådd for bruk på eiga hand. |
|||
 |
 |
 |
|
| Vårkål Čuolbmanoarsa Ranunculus ficaria Ferske skot, blad og knoppar kan spisast, rå eller kokt. Tørka plante kan brukast til te, eller avkok for vasking av sår. Brukast utvortes mot hemorroider og psoriasis. |
Engsoleie Fiskesrássi Ranunculus acris Giftig. Tørka blomar kan brukast mot parasittar i tarmen. |
Storvassoleie Ráiski Ranunculus peltatus |
Evjesoleie Gáddefiskesrássi Ranunculus reptans |
 |
 |
 |
 |
| Kvitsoleie Nástenoarsa Ranunculus platanifolius |
Tiggersoleie Rihccenoarsa Ranunculus scleratus Svært giftig |
Issoleie Noarsa Ranunculus glacialis |
Grøftesoleie Ájanoarsa Ranunculus flammula |
 |
 |
 |
|
| Akeleie Aquilegia vulgaris |
Tysk klematis Clematis vitelba |
Fjellfrøstjerne Duottarsiemanásti Thalictrum alpinum |
Gul frøstjerne Fiskessiemanásti Thalictrum flavum Tidligare brukt i folkemedisin |
 |
 |
 |
 |
| Kvitveis, kvitsymre Vilgesnásti Anemone nemorosa Giftig som fersk, må bare brukast tørka. Bakteriedrepande, beroligande, soppdrepande, mot feber, m.m. |
Gulsymre Fiskesnásti Anemone ranunculoides Giftig som fersk, må bare brukast tørka. Bakteriedrepande, beroligande, soppdrepande, mot feber, m.m. |
Blåveis, blåsymre Alitnásti Hepatica nobilis Har vore brukt mot sjukdommar i lever, nyrer og galle og utvortes til sårheling. Munnvatn ved tannkjøttverk. |
Åkerridderspore Riddársiekkis Consolida regalis Brukt mot lus og parasittar. |
|
|||
| Berberis Berberis vulgaris Bær kan brukast til saft og syltetøy. Bark, røtter og bær brukast mot ei rekke forskjellige sjukdommar og plager. |
Ugras - 1 - Sopp
Ugras - 2 - Alger, moser, lav
Ugras - 3 - Kråkefot, snelle, bregne
Ugras - 4 - Barlind, furu, sypress
Ugras - 5 - Pil, valnøtt, pors, bjørk, hassel, bøk, alm, hamp, nesle, misteltein
Ugras - 6 - Syre, fjørekoll, melde, nellik, nøkkerose, soleie, berberis
Ugras - 7 - Valmue, korsblomst, reseda, soldogg, bergknapp, sildre, hortensia, rips
Ugras - 8 - Rose
Ugras - 9 - Ert, gaukesyre, storkenebb, blåfjær, vortemjølk, lønn, kastanje, springfrø, spolebusk, trollhegg
Ugras - 10 - Lind, kattost, tysbast, tindved, perikum, fiol, gresskar, kattehale, mjølke, hesterumpe, kornell, bergflette, skjermplante
Ugras - 11 - Vintergrøn, vaniljerot, lyng, krekling, fjellpryd, nøkleblom, søterot, bukkeblad, gravmyrt, maure, vindel, ask, rublad
Ugras - 12 - Lepeblom, søtvier, maskeblom
Ugras - 13 - Blærerot, kjempe, kaprifol, vendelrot, kardeborre, klokke
Ugras - 14 - Korgplante
Ugras - 15 - Saulauk, tjønnaks, dunkjevle, piggknopp, myrkongle, firblad, lauk, sverdlilje, hyasint, narsiss, konvall, marihand
Ugras - 16 - Siv, storr, gras
Ugras - 17 - Mat og drikke frå naturen
Ugras - 18 - Plantemedisin frå naturen
Til startsida
Denne nettsida er laga av Svein Lund og Basia Głowacka. Skriv til oss.
