Po polsku |
 |
||
| Lind Niidnamuorra Tilia cordata Blomar: Te. Virkar mot forkjøling og feber, sveittedrivande, aukar stoffskiftet. Blad: Noko av same verknader, men ikkje så kraftig som blomar. Knoppar: Tinktur 30-40% eller 60-70% alkohol gir forskjellig verknad. Virkar beroligande, reduserer blodtrykket, |
Apotekarkattost Malva sylvestris Blad, blomar og umogne frø kan spisast. Te brukast mot ei rekke sjukdommar, bl.a. betennelser i hals og mage. Graut brukast mot forstopping. Omslag med uttrekk av kattost mot hudproblem og insektstikk. |
|
|
 |
|
| Tysbast Geažutmiestta, burimuorji / njeletmuorjeh / nimmehtsmoere Daphne mezereum Heile planta er svært giftig. Har tidligare vore brukt mot ei rekke sjukdomar, bl.a. har barken har vore brukt som smertestillande middel, men på grunn av fare for forgifting bør ein ikkje eksperimentere med denne. |
Tindved Duordna Hippophae rhamnoides Bæra kan brukast til syltetøy og saft. Inneheld mye C-vitamin. Olje av steinane i frukta kan brukast på sår som ikkje vil gro. Barken brukast mot forkjøling. Må takast på våren. Også brukt mot ei rekke andre sjukdomar |
Smalblada sølvbusk Elaeagnus angustifolia Blad kan tørkast og malast og spisast. Mot sukkersjuke, reduserer blodsukkeret. |
 |
 |
||
| Firkantperikum Ordeleagga Hypericum maculatum Brukt mot ei rekke sjukdommar, blant anna depresjon, mage-, galle-, nyre- og leversjukdommar. Salve, smøring eller omslag mot: eksem, sår, hemoroider, revmatisme, insektstikk og forstuingar. Må ikkje brukast når ein er utsett for sterk sol eller anna lys. |
Prikkperikum Dearbmeleagga Hypericum perforatum Brukt mot ei rekke sjukdommar, blant anna depresjon, mage-, galle-, nyre- og leversjukdommar. Salve, smøring eller omslag mot: eksem, sår, hemoroider, revmatisme, insektstikk og forstuingar. Må ikkje brukast når ein er utsett for sterk sol eller anna lys. |
 |
 |
 |
 |
| Fjellfiol Fiskesviola Viola biflora Blomane og blada kan spisast rå eller kokt og brukast i te. Rota kan kokast og brukast som brekningsmiddel. Blomane kan brukast mot spasmer, svetteframkallande, blautgjørande. Blada er avførande. |
Myrfiol Jeaggeviola Viola palustris |
Engfiol Beatnatviola Viola canina Blad og blomar kan brukast til te. Blomane kan brukast som pynt i salatar og på kaker. Røtene kan gi medisin mot bronkitt og hoste. |
Lifiol Viola canina subsp. montana |
 |
|
 |
|
| Skogfiol Vuovdeviola Viola riviniana Som engfiol |
Stemorsblom Gieddeviola Viola tricolor Blomane kan spisast og brukast som dekorasjon i salatar og på kaker. Te av blomane reinskar blodet, er urindrivande, mot gikt og revmatisme, slimløysande, mot feber, hoste, indre betennelser og sår. Utvortes bruk: omslag eller vasking med te mot hudsjukdomar, kviser. |
Åkerstemorsblom Viola arvensis Urindrivande, avgiftande, mot arteriosklerose, høgt blodtrykk og kviser hos ungdom. |
 |
 |
 |
|
| Raudgallbær Bryonia dioica Røter i alkoholløysing virkar sterkt urindrivande, avførande og reinskande for mage og tarmar. Bremsar utvikling av svulstar. Svettedrivande og hosteløysande. Smertestillande, betrar stoffskiftet i vev som er skada av revmatisme. Må brukast forsiktig! |
Svartgallbær Bryonia alba Som raudgallbær |
Kattehale Spáiddarlieđđi Lythrum salicaria Brukt mot augeproblem, diare, eksem m.m. |
|
 |
 |
 |
| Geiterams Horbmá Chamaenerion angustifolium Blomar og blad: Tørke til te. Virkar urindrivande og bra mot prostataproblem. Blada kan og kokast til gele og sirup og tørkast og brukast som krydder.j Ferske skot: Koke som grønnsak. Kan også koke til syltetøy. Røter: På forsommaren kan dei kokast og brukast som grønnsak eller tørkast og malast til mjøl. |
Stormjølke Epilobium hirsutum Blomar og blad: Tørke til te. Virkar urindrivande og bra mot prostataproblem. Ferske skot: Koke som grønnsak |
Krattmjølke Rohtohorbmá Epilobium montanum |
Bergmjølke Dievváhorbmá Epilobium collinum |
 |
 |
 |
 |
| Dunmjølke Epilobium parviflorum |
Nattlys Oenothera biennis Blad, røter og blomeknoppar kan spisast. Olje frå frøa brukast i mat, som kosttilskot og mot ei rekke sjukdommar, bl.a. plager med menstruasjon og prostata, eksem, astma og psoriasis. |
Trollurt Noaidehorbmá Circaea alpina Te av planta virkar avgiftande og urindrivande, vernar levra, galledrivande. bremsar betennelser. Tinktur av ferske urter utvider bronkier og blodårer, betrar blodsirkulasjonen, blodreinskande, motvirkar pusteproblem og astma, blodpropp, arteriosklerose, leverproblem. |
Stortrollurt Circaea lutetiana Som trollurt. |
 |
|
 |
 |
| Hesterumpe Čáhceguossa Hippuris vulgaris Kan stoppe indre og ytre blødningar, kurere magesår og hudsjukdomar. |
Skrubbær Beatnatmuorji Cornus suecica Bæra er smaklause, men ikkje giftige. Kan smørast på brød istadenfor smør. Kan brukast i salat. Skal vere bra for magen. |
Krypkornell Cornus sericea |
Vårkornell Cornus mas Frukten kan spisast rå, tørka eller som syltetøy. Rik på C-vitamin og brukast mot forkjøling og influensa. |
 |
 |
||
| Vivendel Lonicera periclymenum Blomane kan spisast. Brukt mot hudsjukdomar og svulstar. Uttrekk av blada mot sjukdommar i lever og milt. Til munnskylling ved sår i munnen. Blomar brukt mot krampe, urindrivande, redusererer kroppstemperaturen. Sirup av blomane er brukt ved luftsvegsplager. Frukta virkar reinskande og framkallar oppkast. Planta er brukt til å styrke huden og slimhinnene. Blad er reinskande og samantrekkande. Frøa er urindrivande. |
Bergflette, eføy Hedera helix Uttrekk av blada brukt til sirup og sugetablettar, mot bronkitt, forkjøling, hoste, avgiftande. Mot parasittar, virus og soppinfeksjonar. Brukast i kosmetisk hudsmøring. |
|
 |
 |
|
| Skjoldblad Hydrocotyle vulgaris |
Strandtorn Eryngium maritimum |
Hagestrandtorn Eryngium planum |
|
 |
 |
 |
 |
| Hundekjeks Beatnatboska Anthriscus sylvestris Rota kan kokast godt og spisast i f.eks. supper og gryteretter. (Bruk røttene bare på tider av året da planta ikkje har blomar.) Ferske blad på våren kan spisast rå i salatar eller kokt i suppe. |
Karve Gárven Carum carvi Frø: Krydder, bl.a. i surkål, kjøttrull, brød og suppe. Bra for fordøyelsen. Te, kan også brukast som gurglevatn mot munninfeksjonar. Blad og rot: Suppe. |
Skvallerkål Jiektabohcci Aegopodium podagraria Unge blad kan brukast som grønnsak rå eller kokt, eller i pudding. Urtete av blad, rot og frø er urindrivande og kan brukast mot gikt og revmatisme, hoste og lungesjukdommar Utvortes bruk: vaske med skvallerkålte mot gikt, hemoroider, åreknuter, hudbetennelser og forbrenningar. Knuste blad kan leggast på sår og mot insektstikk. |
Mjølkerot Jierta, jeaggeboska Peucedanum palustre Hosteløysande, sveittedrivande, beroligande, galledrivande, regulerer fordøyelsen. Kan brukast mot epilepsi, nerveplager, stress, halsplager, feber, for mye luft i magen, forstopping og diare. Styrkar stoffskiftet. |
 |
|
|
 |
| Sløke Stáloboska Angelica sylvestris Stengelen kan spistast rå. Blada kan kokast til graut. |
Kvann Boska,fádnu / batske, faatna Angelica archangelica Blad: I supper, pannekaker og andre matrettar, krydder til kjøtt og fisk, i te Stengel: spisas rå eller kokt (helst på forsommaren, før blominga). Kan kokast med kjøtt og fisk og til syltetøy. Brukt i reinmjølk som konservering og smakstilsetting, Blomar: Kokast med mat før dei er heilt utvakse. Tinktur mot hovudverk Rot: Kan brukast i matlaging, bl.a. som gele eller sirup. Bør takast tidlig på våren eller seint på hausten, etter første frosten. Brukt som medisin mot magesmerter, skjørbuk og hoste. Avkok beroligande, mot depresjonar. |
Løpstikke Lippestihkká Levisticum officinale Blad og bladstengel: I supper og andre matretter, bra for fordøyelsen. Rot: Brukt i teblandingar mot åreforkalking og høgt kolestrol. |
Pastinakk Palsternáhkká Pastinaca sativa Rota kokast som grønnsak. |
 |
 |
 |
 |
| Spansk kjørvel Duiskkagearvil Myrrhis odorata Blada kan brukast i suppe. |
Strandkjeks Gáddeboska Ligusticum scoticum Unge blad, skot og stilkar kan spisas rå eller kokt. Sterk smak, gjør seg best som krydder. Som urtete beroligande og styrker fordøyelsen. |
Kystbjønnkjeks Heracleum sphondylium Unge skot kan spisast rå eller kokt. Blad og stengel kan brukast til mat, bl.a. i supper. Kan syrnast eller tørkast. Frukta og rota kan brukast til medisinsk bruk, bl.a. reduserer hevelse og stoppar diare, mot halskatarr, bronkitt og høgt blodtrykk. |
Kjempebjønnkjeks Heracleum mantegazzinum Plantesafta kan i kombinasjon med sol gi store skader på huden. |
 |
 |
 |
 |
| Tromsøpalme Romssabálbma Heracleum laciniatum Plantesafta kan i kombinasjon med sol gi skader på huden. |
Gulrot Rušpi Daucus carota Rota kan spisast rå eller kokt, som syltetøy eller saft. |
Sagkjeks Falcaria vulgaris |
Dill Anethum graveolens Krydder til fisk og kjøtt, for syrning av agurker m.m. |
 |
 |
 |
|
| Stor vasskjeks Sium latifolium |
Selsnepe Cicuta virosa Svært giftig |
Raudkjeks Torilis japonica |
Ugras - 1 - Sopp
Ugras - 2 - Alger, moser, lav
Ugras - 3 - Kråkefot, snelle, bregne
Ugras - 4 - Barlind, furu, sypress
Ugras - 5 - Pil, valnøtt, pors, bjørk, hassel, bøk, alm, hamp, nesle, misteltein
Ugras - 6 - Syre, fjørekoll, melde, nellik, nøkkerose, soleie, berberis
Ugras - 7 - Valmue, korsblomst, reseda, soldogg, bergknapp, sildre, hortensia, rips
Ugras - 8 - Rose
Ugras - 9 - Ert, gaukesyre, storkenebb, blåfjær, vortemjølk, lønn, kastanje, springfrø, spolebusk, trollhegg
Ugras - 10 - Lind, kattost, tysbast, tindved, perikum, fiol, gresskar, kattehale, mjølke, hesterumpe, kornell, bergflette, skjermplante
Ugras - 11 - Vintergrøn, vaniljerot, lyng, krekling, fjellpryd, nøkleblom, søterot, bukkeblad, gravmyrt, maure, vindel, ask, rublad
Ugras - 12 - Lepeblom, søtvier, maskeblom
Ugras - 13 - Blærerot, kjempe, kaprifol, vendelrot, kardeborre, klokke
Ugras - 14 - Korgplante
Ugras - 15 - Saulauk, tjønnaks, dunkjevle, piggknopp, myrkongle, firblad, lauk, sverdlilje, hyasint, narsiss, konvall, marihand
Ugras - 16 - Siv, storr, gras
Ugras - 17 - Mat og drikke frå naturen
Ugras - 18 - Plantemedisin frå naturen
Til startsida
Denne nettsida er laga av Svein Lund og Basia Głowacka. Skriv til oss.
