Po polsku |
 |
|
|
| Tettegras Alitvuodjalasta Pinguicula vulgaris Kan brukast til å lage tettemjølk av fersk mjølk. Blad: smørast på sår, eksem, vorter og insektsstikk Te: Mot hoste |
Fjelltettegras Vilgesvuodjalasta Pinguicula alpina Trulig same eigenskapar som tettegras |
Blærerot Čáhcebađvi Utricularia sp. |
 |
 |
 |
 |
| Groblad Šilljolasta, govdalasta Plantago major Te av friske eller tørka blad: mot hoste og luftvegsplager. magesår, diare, urinvegs-, galle- og leversjukdommar, styrkar immunforsvaret Ein kan tygge blad mot sår i munnen og tannpine. Ein kan og lage hostesaft av blada. Omslag av friske og knuste blad mot sår, innsektsstikk og hevingar. |
Smalkjempe Čáhppesskážir Plantago lanceolata Te av friske eller tørka blad: mot hoste og luftvegsplager. magesår, diare, urinvegs-, galle- og leversjukdommar. Ein kan tygge blad mot sår i munnen og tannpine. Ein kan og lage hostesaft av blada. Omslag av friske og knuste blad mot sår, innsektsstikk og hevingar. |
Dunkjempe Ruksesgovdalasta Plantago media |
Strandkjempe Riđđoskážir Plantago maritima |
 |
|||
| Greinkjempe Plantago arenaria |
|
|
|
 |
| Raudhyll Sambucus racenosa Bær: saft og vin |
Svarthyll Sambucus nigra Bær: Ferske til saft (C-vitamin, mot betennelser, forkjølelse, urindrivande) og vin, Tørka bær til te. Blomar: Ferske blomar kan brukast til saft eller dyppast i pannekakerøre og frityrsteikast. Tørka blomar til te. Unge blad til medisinte mot sukkersjuke. |
Krossved Beatnatmiestta Viburnum opulus Bær: Syltetøy, saft, medisin mot svulstar, forkjølelse, høgt blodtrykk. Bark: Medisin mot svulstar, for blodårer (mot hemorroider) Blomar: Medisin for blodårer Merk: Rå bær er uspiselige. Dei må først frysast, deretter kokast før bruk. |
Leddved Lonicera xylosteum Blomar og blad kan brukast til medisinte i vatn eller mjølk, mot hoste, pustevanskar, bronkitt, lungebetennelse. Te av blomar virkar galle- og urindrifande, smertestillande og sveittedrivande, Porsjon: 1 skjei tørka urt til 200 ml vatn, 50 ml 4 g, daglig. Avkok av bær (1 skjei bær i eit glas vatn, kokast 10 minutt, 50-100 ml 3 g. daglig): sveittedrivande, galle- og urindrivande, smertestillande, hosteløysande. Må ikkje ta for store porsjoner pga. biverknadar. |
 |
 |
||
| Snøbær Symphoricarpus racemosus |
Linnea Linnea, vándádivga Linnaea borealis |
 |
|||
| Vendelrot Biiporássi Valeriana officinalis/sambucifolia Rota takast opp om våren eller hausten og tørkast. Trekkast i kaldt vatn (minst 12 t), varmt vatn eller alkohol. Beroligande, krampeløysande, mot muskelspenningar og hovudverk m.m. Heile planta med blomar som avkok eller tinktur mot depresjon og stress. |
|
|
|
|
| Kardeborre Dipsacus fullonum Mot borreliose (flått). Rot og blad plukkast før blomestengelen kjem, malast opp og brukast i tinktur. |
Raudknapp Ruvsosuoidni Knautia arvensis Heile planta med rot brukast fersk eller tørka. Som avkok: Koke 10 min, trekke 20 min. Mot hoste, halsverk, bronkitt og lungebetennelse. Kan også brukast til omslag, vasking og klyster. Som tinktur: Minst 1 veke i 50-60% alkohol. Mot infeksjonar i luftvegar og fordøyelseskanal, |
Blåknapp Gieddeurttas Succisa pratensis Te: slimløysande og astringerande. Gurglevatn mot betennelse i munn og hals, hoste og bronkitt. Utvortes ved skrammer, blemmer, hevingar, skabb, bitt. utslett. |
 |
 |
 |
 |
| Storklokke Ádjábiellu Campanula latifolia Blad og blomar kan spisast. |
Blåklokke Alitbiellorássi Campanula rotundifolia Blad og røtter kan spisast, og brukast i salatar og andre matretter Blomane kan brukast i te, men bare sjølve den blå klokka. Tygging av rota skal styrke hjertet og uttrekk av rota har blitt brukt som øredropar mot øreverk. |
Nesleklokke Campanula trachelium |
Engklokke Campanula patula |
 |
 |
 |
|
| Botnegras Nuohtterássi Lobelia dortmanna |
Blåmunke Jasione montana |
Vadderot Phyteuma spicatum |
Ugras - 1 - Sopp
Ugras - 2 - Alger, moser, lav
Ugras - 3 - Kråkefot, snelle, bregne
Ugras - 4 - Barlind, furu, sypress
Ugras - 5 - Pil, valnøtt, pors, bjørk, hassel, bøk, alm, hamp, nesle, misteltein
Ugras - 6 - Syre, fjørekoll, melde, nellik, nøkkerose, soleie, berberis
Ugras - 7 - Valmue, korsblomst, reseda, soldogg, bergknapp, sildre, hortensia, rips
Ugras - 8 - Rose
Ugras - 9 - Ert, gaukesyre, storkenebb, blåfjær, vortemjølk, lønn, kastanje, springfrø, spolebusk, trollhegg
Ugras - 10 - Lind, kattost, tysbast, tindved, perikum, fiol, gresskar, kattehale, mjølke, hesterumpe, kornell, bergflette, skjermplante
Ugras - 11 - Vintergrøn, vaniljerot, lyng, krekling, fjellpryd, nøkleblom, søterot, bukkeblad, gravmyrt, maure, vindel, ask, rublad
Ugras - 12 - Lepeblom, søtvier, maskeblom
Ugras - 13 - Blærerot, kjempe, kaprifol, vendelrot, kardeborre, klokke
Ugras - 14 - Korgplante
Ugras - 15 - Saulauk, tjønnaks, dunkjevle, piggknopp, myrkongle, firblad, lauk, sverdlilje, hyasint, narsiss, konvall, marihand
Ugras - 16 - Siv, storr, gras
Ugras - 17 - Mat og drikke frå naturen
Ugras - 18 - Plantemedisin frå naturen
Til startsida
Denne nettsida er laga av Svein Lund og Basia Głowacka. Skriv til oss.
