Po polsku
|
|
 |
 |
| Gran Guossa Picea abies Ferske skot: Kan brukast til suppe, sirup, gele, saft og i salat. Kan brukast til te som hjelper mot magesjukdommar, luftvegsinfeksjonar og skjørbuk. Kan også malast til krydder og brukast i matolje til dressing. Frø: Kan brukast f.eks. i brøddeig, joghurt/surmjølk og salatar. Kvae: Tyggast for å reinske munn og tenner og mot sår i munnhola. Kan brukast til å lage smøring mot munnsår og eksem. Bark: Innerbark kan spisast rå. Bark kan leggast på sår og tyggast mot munnsår. Barnåler: Eteriske oljer som brukast bl.a. i hostesaft og middel mot astma. Greinar: I bad mot revmatisme og kløande hudsjukdomar. |
Edelgran Abies alba Stort sett same bruk og verknad som gran. |
Sitkagran Picea sitchensis Stort sett same bruk og verknad som gran. |
Douglasgran Pseudotsuga menziesii Stort sett same bruk og verknad som gran. |
|
|
||
| Furu Beahci/bietsie Pinus silvestris Blomar: Kan malast opp, blandast med sukker og sprit til medisin mot hoste og halsplager. Konglar: Avkok av ferske konglar på vinteren drikkast mot forkjøling. Både blomar og konglar kan kokast til sirup Frø: Kan brukast f.eks. i brøddeig, joghurt/surmjølk og salatar. Bark og konglar kan malast til mjøl og brukast i brød, flatbrød og kaker. Barnåler: Tørkast og malast til krydder, bl.a. i brød og til graving av kjøtt og fisk. Kan også brukast i te. Inneheld mye C-vitamin. Brukt til å lage eteriske oljer. Kan brukast til å lage sirup og gele. Kokast og pustast inn mot slimhinnebetennelse i nesa. Greinar med nåler: I bad mot revmatisme. Koke opp og puste inn dampen gjennom nesa mot slimhinnebetennelse i nesa. Kvae: "Tyggegummi", tygge mot forkjøling, hoste og munnsår. Kan brukast til å lage smøring mot munnsår og eksem. Ferske skot: Kan tyggast. Tjære av furu er brukt som medisin på sår og mot luftvegssjukdomar. |
Lerk Lastaguossa Larix decidua/sibirica Unge barnåler: te for blodreinsking, skal motvirke kreft. |
|
 |
||
| Einer/brisk Gaskas/reatka/gasngesh Juniperus communis Bær: Ferske eller tørka som krydder i sausar eller malast opp og blandast i matolje. Kan tyggast i lag med litt salt til rensking av munn og tenner. Ferske skot: Kan kokast til saft. Barnåler: Tørkast og malast til krydder, bl.a. i brød og til graving av kjøtt og fisk. Bar og bær kan kokast til saft og sirup. Kvistar: Til røyking av fisk og kjøtt. Kan også leggast under maten når ein steiker i omn. Bar kan kokast opp og vatnet brukast til hårvask, mot flass og for glans i håret. Slikt vatn kan og brukast til vask av verkande føter. |
Barlind Taxus baccata Planta er giftig, med unnatak av den raude frøkappa på frøa, som har vore brukt til å lage syltetøy. Bark og nåler: brukt til medisin som hemmar utviklinga av kreft. (Ikkje tilrådd for amatøreksperiment!) |
Ugras - 1 - Sopp
Ugras - 2 - Alger, moser, lav
Ugras - 3 - Kråkefot, snelle, bregne
Ugras - 4 - Barlind, furu, sypress
Ugras - 5 - Pil, valnøtt, pors, bjørk, hassel, bøk, alm, hamp, nesle, misteltein
Ugras - 6 - Syre, fjørekoll, melde, nellik, nøkkerose, soleie, berberis
Ugras - 7 - Valmue, korsblomst, reseda, soldogg, bergknapp, sildre, hortensia, rips
Ugras - 8 - Rose
Ugras - 9 - Ert, gaukesyre, storkenebb, blåfjær, vortemjølk, lønn, kastanje, springfrø, spolebusk, trollhegg
Ugras - 10 - Lind, kattost, tysbast, tindved, perikum, fiol, gresskar, kattehale, mjølke, hesterumpe, kornell, bergflette, skjermplante
Ugras - 11 - Vintergrøn, vaniljerot, lyng, krekling, fjellpryd, nøkleblom, søterot, bukkeblad, gravmyrt, maure, vindel, ask, rublad
Ugras - 12 - Lepeblom, søtvier, maskeblom
Ugras - 13 - Blærerot, kjempe, kaprifol, vendelrot, kardeborre, klokke
Ugras - 14 - Korgplante
Ugras - 15 - Saulauk, tjønnaks, dunkjevle, piggknopp, myrkongle, firblad, lauk, sverdlilje, hyasint, narsiss, konvall, marihand
Ugras - 16 - Siv, storr, gras
Ugras - 17 - Mat og drikke frå naturen
Ugras - 18 - Plantemedisin frå naturen
Til startsida
Denne nettsida er laga av Svein Lund og Basia Głowacka. Skriv til oss.
