|
|
|
|
Hjortetrøst Eupatorium cannabinum Øvre del av planta med blomar eller helst blomeknoppar kan brukast til urtete eller som ekstrakt / tinktur. Rot: Tørkast og brukast i avkok og tinkturar (Gravast opp på hausten).
Innvortes brukt mot forkjøling og influensa, revmatisme, forstopping, lever- og gallesjukdomar og kreft, utvortes mot blødningar og sår.
|
Gullris Beatnatnjuovčča Solidago virgaurea
Stengelen med blomar og blad som te eller til tinktur
Brukast mot: Nyrebetennelse, blærebetennelse, nyrestein, prostataplager, urinsyregikt, revmatisme, stive ledd og musklar, galle- og leverplager, hudlidingar, eksem, insektstikk, forkjøling, astma, bronkitt, hoste, gikt, tarmkatarr
Omslag av friske planter, avkok eller salve på forstuingar og sår
Gurglevatn mot tannkjøttverk.
Styrkar stoffskiftet. |
Kanadagullris Solidago canadensis
Brukast som gullris.
|
Tusenfryd Bellis perennis
Heile planta, særlig blomane: Kokast til te. Blodreinskande, urindrivande, mot innvendige og utvendige sår. |
|
|
|
|
Strandstjerne Riddoáster Aster tripolium
|
Fjellbakkestjerne Ruvsocammu Erigeron borealis
|
Trådstjerne Erigeron annuus
|
|
|
|
|
|
Hestehamp Conyza canadensis
|
Setergråurt Riiderádná Gnaphalium norvegicum Sterk anti-oksydant. Kan brukast mot kreft og sukkersjuke |
Skoggråurt Vuovderádná Gnaphalium sylvaticum
|
Åkergråurt
Gnaphalium uliginosum Utvendig mot hudproblem og innvendig mot magesår. |
|
|
|
|
Kattefot Bussageahpil Antennaria dioica
Har vore brukt mot infeksjoner i fordøyelsessystemet, diaré, lever- og galleplager, hepatitt, utslett, helvetesild, meldrøyeforgiftning, skjedebetennelse, betente mandlar, bronkitt og lungebetennelse. |
Flikbrønsle Lastalieđđi Bidens tripartita
Bruk øvre del av planta, særlig blomar og frukter. Tørkast i mørke ved låg temperatur, oppbevarast i tette boksar.
Uttrekk i vatn eller alkohol virkar urindrivande og reinskar kroppen for avfallsstoff. Mot betennelser i urinvegane og gallegangane. Styrker produksjon og utskilling av galle og vernar levra.
Sterkt avkok som klyster eller på tampong mot hemorroider og svie i endetarmen, skal koke 20 min. under lokk. Kan også brukast til salve og stikkpiller.
Medisinte: 1 skjei tørka eller fersk malt urt til 1 kopp kokande vatn. Trekke i 20-30 min.
Tinktur: – Ferske blomar og frukter tilsettast 5 delar varm 60% alkohol, stå i minst ei veke. Ta 1-2 teskjeier mot magesmerter, dårlig peristaltikk i tarmen, hjerteflimmer, nervøs mage og tarmar.
– 1 del fersk urt til 3 delar 20-30% alkohol, stå i minst ei veke. 1 liten kopp for dagen for forbetring av fordøyelse.
Uttrekk: 1 del fersk malt urt i 3 delar kaldt vatn, står i 6-8 timar, silast. Brukast som kjelde for vitamin C, karotener og flavonoider, klorofyll. For styrking og avgifting av kroppen, omslag på sår og kviser.
|
Geiteskjegg Niitohávvarurttas Tragopogon pratensis
|
|
|
|
|
|
Grønnkrokfrø Xanthium strumarium
|
Peruskjellfrø Galinsoga parviflora
|
Lodnealant Inula brittanica
|
Krattalant Inula salicina
|
|
|
|
|
Solsikke Beaiveruvsu Helianthus annuus
Frøa kan spisast og brukast i brød og anna matlaging. |
Ryllik Biehtárrássi Achillea millefolium
Blada kan brukast som krydder, bl.a. til kjøttmat, suppe, salat, saus og kokt egg, øl og vin
Blodstillande, sårhelande og urindrivande middel.
Urtete ved mage- og fordøyingsproblem, mot innvendige blødningar, gikt, hovudverk og luftvegsinfeksjonar.
Sårsalve av knuste ryllikblad og fett.
|
Nyseryllik Gastinrássi Achillea ptarmica
|
Tunbalderbrå Jámešbátni Chamomilla suaveloens Lepidotheca suaveolens Tørka og friske blomar kan brukast i te og som medisin mot magesmerter, tarmgass, forkjølelse Heile planta kan brukast til omslag og vask ved insektstikk, hudbetennelser, solbrentheit, sår og kløe. |
|
|
|
|
Kamilleblom Kamomilla Chamomilla recutita
Blomar som urtete.
Avkok av blomar mot augekatarr. |
Balderbrå Báhpakráva? Matricaria perforata
|
Prestekrage Báhpačehporas Leucanthemum vulgare
|
Reinfann Golleboallu Tanacetum vulgare
Planta er giftig og må brukast forsiktig. Unge blad kan brukast til krydder i små mengder.
Te har vore brukt mot innvollsorm og andre tarmparasittar, gulsott, nyresjukdommar, fordøyelsesplager, åreknutar.
Utvortes brukt i omslag mot kolikk, tannverk, gikt, heving og hovne ledd. Mot skabb, lus og lopper. |
|
|
|
|
Malurt Málurttas Artemisia absinthum
Blad og blømande toppar tørkast. Lage te av ei halv teskje knust urt som trekker i kokande vatn i 10 min. Drikke før og etter måltid.
Mot fordøyelsesproblem, magekatarr, tarmgass, halsbrann, hepatitt, galleproblem, innvollsorm, feber, revmatisme, forkjøling og depresjon.
Tinktur: Friske plantedelar dekkast med 60 % alkohol og står ei veke før det silast. 20-30 dråper i ½ glass vatn.
Utvortes på skrammer, insektbitt, som vask mot lus og skabb.
Brukt til å lage absint og som krydder i vin.
|
Markmalurt Artemisia campestris
|
Burot Máron Artemisia vulgaris
Blada kan brukast som krydder til kjøtt og brennevin.
Heile planta utan rot, før eller under bløming: betrar fordøyelsen
Røter: Malte røter blandast med f.eks. syltetøy. Mot innvendige kramper og magesmerter. |
|
|
|
|
|
Hestehov Heasttagazzarássi Tussilago farfara
Te av blomar og blad: Mot hoste.
|
Lækjepestrot Petasites hybridus
Brukt mot pest frå middelalderen
Innvortes ved hoste, astma, bronkitt, forkjøling, urinvegsinfeksjonar, nyrestein, uregelmessig menstruasjon, feber, innvollsparasittar og migrene.
Utvortes som omslag av friske blad på opphovningar, utslett, åreknutar, hemoroidar, skader, saktehelande sår, kløande hud, opphovna kjertlar og revmatiske ledd.
Tinktur av den friske planta brukt ved nevralgier og mot kreft.
Må brukast forsiktig pga. giftstoff. |
Fjellpestrot Rohttourttas Petasites frigidus
|
Filtpestrot Petasites spurius
|
|
|
|
|
Kornblom Rohkarássi Centaurea cyanus
Blomar: Te ein halv time før måltid mot fordøyelsesbesvær, feber, menstruasjonsforstyrrelse
Augevaskemiddel ved augerverk, kompressar for behandling av munnsår, skrubbsår og andre hudplager og mot revmatisme plager.
Frø: avføringsmiddel
Blomane er spiselige. |
Vanlig knoppurt Rukseslinta Centaurea jacea
|
Fagerknoppurt Rávelinta Centaurea scabiosa
|
Storborre
Arctium lappa Rota kan spisast, helst rå. Unge skot kan spisast rå eller kokt. Frø og røter kan brukast til te mot bl.a.: Urinvegsinfeksjonar, forgiftingar, opphopning av avfallsstoff, sopp- og bakterieinfeksjonar, kreft, feber, nyrestein, urinsyregikt, leddgikt, gulsott, revmatisme, isjias, høgt blodsukker, høgt kolesterol, dårlig fordøyelse, sår hals, feber, hosting, lungebetennelse, bronkitt, meslingar. Friske blad kan brukast til omslag mot kviser, kløe, sår, brannsår, eksem og psoriasis. Småborre og ullborre kan brukast på samme vis. |
|
|
|
|
Ringblom Calendula officinalis
Uttrekk av blomar verkar mot verk, bakterier, sopp og virus, stimulerer immunforsvaret og motvirkar svulstar, hudbetennelse, psoriasis og akner. |
Kvitbladtistel Biššanrášsi Cirsium helenoides Blada er brukt for å få sår til å gro. Ein kan enten binde på heile blad med den kvite sida ned, presse ut saft eller koke til salve. Ein kan koke blada og bruke kokevatnet mot brannsår. |
Kåltistel Cirsium oleraceum Kan spisast som grønnsak.Reparerer lever, urindrivande, tildels antibiotisk. |
Vegtistel Cirsium vulgare
|
|
|
|
|
Åkertistel Bealdobiššan Cirsium arvense Medisinte av planta virkar avgiftande, urindrivande, blodstillande, styrkande og nærande, styrkar stoffskiftet. Mot revmatisme og sukkersjuke. Planta bør plukkast når ho blømer. Rota i kraftig medisinteblanding virkar avgørande. I fortynna form for styrking av stoffskiftet. |
Sikori Sihkor Cichorium intybus Blada kan brukast i salat, og rota kan kokast og spisast. Rota er brukt til kaffeerstatning.
Stengel med blomar, røter: Styrkar fordøyelsen, urindrivande. |
Turt Jeađjá, jearjá Jaarja Cicerbita alpina Blada kan spisast som salat. Stilken og blada kan kokast og brukast i suppe. Den kan syltast som agurk og brukast i syltetøy. Reindriftssamar har spist turt med reinmjølk, men den kan og kokast og etast med surmjølk eller rømme. |
Løvetann Uvlorássi, vuodjarássi Taraxacum sp. Blad: Unge blad kan brukast i salat, dei er best etter forvelling.Kan også brukast i te.
Blomar: kan brukast i salatar, friterast og gratinerast. Kan kokast til saft og sirup. Ein kan og koke blomane og vaske med kokevatnet for å reinske huden. Blomeknoppar kan steikast i smør eller blandast i omelett.
Rot: bør kokast godt, gjerne i to vatn, og kan da brukast i bl.a. gratengar og brød. Rota har og vore brukt som mjøl og til kaffeerstatning.
Heile planta: Male opp. Legge i kaldt vatn over natta, drikke kaldt.
Mineral og blodrensking |
|
|
| .
|
Åkerdylle Bealdojeađjá Sonchus arvensis
Blad kan brukast i salatar, supper og stuingar. |
Haredylle Gállajeađjá Sonchus oleraceus Unge blad kan spisast som spinat eller salat og rota har vore brukt til kaffeerstatning. |
Skogsalat Njoammeljeađjá Mycelis muralis Blad kan brukast i salat. |
Sandstråblom Helichrysum arenarium |
|
|
|
|
Landøyda Jáguspiinnut Senecio jacobaea
|
Føllblom Várssálieđđi Leontodon autumnalis
|
Åkersvineblom Bealdospiinnut Senecio vulgaris
|
Kuletistel Echinops spaerocephalus
|
|
|
|
|
Fjelltistel Njálanjuovčča Saussurea alpina
|
Raudsveve Hieracium aurantiacum
|
Sveve Hieracium sp
|
Hårsveve Hieracium pilosella
|