Til sist vil eg forsøke å oppsummere kor langt eg i denne oppgåva har kome i retning av å svare på problemstillinga som eg sette opp i innleiinga, samt seie noko om ka ein vidare kan gjøre for å komme lenger i dette arbeidet.
1. Kordan kan språkundervisninga på yrkesfaglige linjer ved samiske vidaregåande skolar bli nærare knytta opp til dei respektive yrkesfaga?
A. Organisering av undervisning Ordninga med at allmennfaga på yrkesfaglge linjer i stor grad blir undervist i grupper med to studieretningar i lag er eit stort hinder for yrkesretting og må opphøre.
B. Organisering av lærarsamarbeid Nesten alle som svarte på undersøkinga peika på at dei hadde behov for betre samarbeid med yrkesfaglærarane. Dette bekreftar at dette er eit svakt punkt i organiseringa av lærarsamarbeidet på skolane, og at ein bør gå gjennom organiseringa på nytt for å sjå om det bør settas av eigne møte for dette innafor 190-timars-ramma. Eg ser i første rekke to organ som bør sette yrkesrettinga på sakslista. Det eine er språklærarseksjonen, det andre er lærartimane i dei yrkesfaglige klassane.
C. Yrkesfaglærarar som språklærarar Dersom lærarar som underviser i yrkesfag sjølv kan undervise i språkfag er det eit svært godt grunnlag for samordning av denne undervisninga. I nokre tilfelle skjer dette i dag. Det finst lærarar med undervisningskompetanse i f.eks. samisk og duodji eller samisk og reindriftsfag. Nokre språklærarar har og godt grunnlag med at dei har god kjennskap til f.eks. duodji og/eller reindrift utan formell utdanning i disse faga.
I andre tilfelle underviser yrkesfaglærarar i einskilde språkfag utan å ha formell kompetanse for dette. Ved utdeling av utdanningsheimlar for vidareutdanning bør ein prioritere yrkesfaglærarar som ønsker å skaffe seg formell kompetanse til og å undervise i eit språkfag. Dette er overkommelig etter som det er snakk om eit års vidareutdanning, mens å gi ein språklærar undervisningskompetanse i eit yrkesfag vil ofte vere ei så langvarig sak at det er lite aktuelt. Ein bør og vurdere å slakke på krava til formell utdanning i språkfaga dersom ein yrkesfaglærar tar f.eks. 10 vekttall i eit språkfag.
D. Konkrete undervisningsmetodar og tips. Eg viser her til kap. 7 om yrkesretting i utkast til metodisk rettleiing.
2. Ka for rettleiing treng språklærarane for å kunne gjennomføre ei slik undervisning? Nesten alle som svarte på undersøkinga peika og på at dei hadde behov for meir informasjon om yrkesfaga og for skolering i yrkesretta språkundervisning.
A. Skolering i yrkesfaga I første omgong bør språklærarane få kopi av læreplanane og dei lokale periodeplanane for yrkesfaga og ei grundig omvising på verkstad, kjøkken eller tilsvarande stad der praksisundervisninga foregår. På andre sida bør alle i lærarteama ha tilgang på læreplanar og periodeplanar for språkfaga, og spesielt klassestyrarane bør sette seg inn i disse. Ein bør vurdere å lage lokale opplegg for skolering om yrkesfaga.
B. Skolering i yrkesretta språkundervisning Når det gjeld skolering i yrkesretting, er metodisk rettleiing for engelsk og den kommande metodiske rettleiinga for samisk og norsk for elevar med samisk eit ledd i dette, jfr kap.7. For engelsk og norsk bør ein forsøke å få lærarar med på kurs om yrkesretting der slike finst. Høgskolen i Akershus arrangerer etter- og vidareutdanningskurs i norsk for yrkesfag. For samisk må ein evt. lage dette sjølv, evt i samarbeid med Samisk utdanningsråd. Eg vurderer å komme grundigare tilbake til spørsmålet om skolering i ei seinare prosjektoppgåve.
NOU 1991:4 Vegen videre (Blegenutv.)
Læreplan Generell del for gs, vgs,vo KUF 1993
Læreplan for vidareg. oppl. Engelsk KUF 1994
Læreplan for vidareg. oppl. Norsk KUF 1994
Læreplan for vidareg. oppl. Norsk for elevar med samisk KUF 1994
Joatkkaoahpu oahppoplána Dávvisámegiela vuottašgiellan
GOD 1995
Joatkkaoahpu oahppoplána Sámegiella nubbegiellan GOD 1995
Metodisk veiledning Grunnkurs Norsk NLS 1994
Metodisk veiledning (utkast) Samisk 1&2, Norsk for elever m/samisk SUR
1998
Metodisk rettleiing Engelsk KUF 1994
Berg, Tove (red) Norsk i yrkesfag Cappelen 1996
Berg, Tove (red) Studiebok til Norsk i yrkesfag NFU 1996 Aas Ord i arbeid
1-2
Haraldsen m.fl. Norsk for yrkesfagene - modul 1 og 2 Univ.forl. 1994
Tarrou, Anne -Lise H. Yrkespedagogikk og yrkesfaglærerutdanning Univ.forl.
1997
Djupvik, Johnny Didaktikk i norsk på yrkesfaglig studieretning, kva
er det?
www.melbu.vgs.no/ dnh/etterutd/pedforu m
Kurshefte ref.94
Leirvaag, Ole - Gunnar Norsk på grunnlag av samisk SUR 1993, 1998
(utkast)
Andresen / Edh / Weiby / øen Problemet som forsvant SYH 1987
Samisk vgs&rs, Språkseksjonen Maler for skriftlige arbeider SVSRS
1998
Halvorsen, Knut å forske på samfunnet Bedr.øk. forlag
1996
Undersøking i dei samiske vidaregåande skolane om praktisering av yrkesretting i dag
Eg sendte ut brev i tre omgongar. Dette er brevet i andre omgang. Det inneheld og alt som sto i første brev.
Svein Lund
SJSBS
Pb. 83
9520 Guovdageaidnu
8.1.98
Faks. jobb. 78484510
Sámi joatkkaskuvllaid giellaoahpaheddjiide / Språklærarar ved samiske vidaregåande skolar
HEIVEHIT GIELLAOAHPAHEAMI FITNOFáGASURGGIIDE
Ovdal juovllaid adden dán reivve giellaoahpaheddjiide. Dušše
moadde oahpaheaddji leat vástidan, ja mun in dieđe geat. Jus
don it leat vástidan, sáhtášit go deavdit dan skovi
ja sáddet / addit munnje? Mo sáhttit mii heivehit
giellafágaid fitnofágasurgiide? Dát lea čuolbma
maid don viisásit leat dovdan giellaoahpaheaddjin. Bovddán
dál sámi joatkkaskuvllaid oahppaheddjiid geat oahpahit dahje
leat oahpahan sámegiela, dárogiela dahje eŋgelasgiela
fitnofágasurggiin ovttasbargui buoridit dán oahpaheami. Leat
guokte siva dasa ahte dál jearan dus veahki: 1. Mun searvvan jovkui
maid Sámi oahpahusráđđi lea nammadan ráhkadit
Metodalaš bágadallama fágaide sámegiella ja
dárogiella sámegiellagiidda.Dán oktavuođas galggan
čállit fitnoheiveheami birra. 2. Lean lohkame fitnopedagogihka
váldofága ja čállime prošeaktabarggu dán
birra.
Livččii buorre jus vástidivččet dán gažaldanskovi. Jus it gávnna dohkalašmolsaeavttu, sáhtát čállit iežat. Sáhtát maiddái čállit eambbo.
Livččii hui buorre oažžut vástádusaid ovdal juovllaid. Guovdageaidnu: bijas mu poastahildui Kárášjohka: sáddes munnje fávssa dahke bijas Maret Elle poastahildui.
Ovddalgihtii ollu giitu.
Dearvvuođaiguin
Svein Lund
Svein Lund
SJSBS
Pb. 83
9520 Guovdageaidnu
8.1.98
Faks. jobb. 78484510
Språklærarar ved samiske vidaregåande skolar
YRKESRETTING AV SPRåKUNDERVISNING
Før jul ga eg dette skjemaet til ein del språklærarar. Men svært få har svart, og eg veit ikkje heilt kem, da nokre har svart anonymn. Om du ikkje har svart, kunne du vere så snill å fylle ut dette skjemaet og gi eller sende til meg?
Kordan kan vi yrkesrette språkundervisninga ved yrkesfaglige linjer? Dette er eit problem som du som språklærar sikkert har kjent. Eg innbyr no alle lærarar ved dei samiske vidaregåande skolane som underviser eller har undervist i samisk, norsk eller engelsk i yrkesfaglige klassar til eit samarbeid om kordan vi kan gjøre dette bedre. Bakgrunnen for at eg ber om hjelp frå deg er: 1. Eg deltar i gruppa Samisk utdanningsråd har satt ned for å gjøre ferdig Metodisk rettleiing for samisk og norsk for elevar med samisk. I den samanhang skal eg skrive eit kapittel om yrkesretting. 2. Eg skriv prosjektarbeid om dette på yrkespedagogikk hovudfag.
Det ville vere svært fint om du kunne svare på vedlagte spørreskjema. Dersom ikkje dei foreslåtte svaralternativa er dekkande, kan du legge til andre. Du må og gjerne skrive meir på eige ark. Det ville vere fint å få svara før jul. Guovdageaidnu: legg svaret i posthylla mi Kárášjohka: faks svaret til meg eller legg det i hylla til Marit Ellen Anti Amundsen.
På førehand takk.
Med helsing
Svein Lund
9.2. JEARRANSKOVVI / SPøRRESKJEMA
GIELLAFáGAID HEIVEHEAPMI FITNOFáGAIDE - SJS YRKESRETTING AV SPRåKFAG I SVS
1. Mun lean oahpaheame / lean oahpahan Eg underviser i / har undervist i
sámegiela 1. giellan samisk 1. språk
sámegiela 2. giellan samisk 2. språk
dárogiela norsk
eñgelasgiela engelsk
2. Oahpahan dáid fitnofágasurggiid Eg underviser på disse yrkesfaglige linjene VK____________________________ GK_______________________________ JK1____________________________ VK1______________________________
3. Oahpponeavvut mu fágain: Læremiddeldekking i mine fag:
Doarvái oahpponeavvut dálá oahppoplána mielde
Full læremiddeldekning etter gjeldande læreplan
Muhtin muddui oahpponeavvut dálá oahppoplána mielde
Delvis dekning etter læreplan
Dušše ovddes oahppoplána mielde Bare etter gamal
læreplan (Før reformen)
Dušše "boasttu" oahppoplána mielde (Omd.1.
giellagirjjit 2. giellaoahpaheapmái) Bare etter "feil"
læreplan (Eks. Norsk i staden for Norsk for elevar med samisk)
Eai gávdno oahppogirjjit fágas Finst ikkje lærebøker
i faget
4. Oahppogirjjit leat: Lærebø kene er
oktasaččat oppalaš ja fitnofágain felles for
allmenne fag og yrkesfag
oktasaččat fitnofágain felles for yrkesfag
erenoamážat guđege fitnofágas særeigne for
kvar yrkesfaglig linje
5. Oahpponeavvut gokčet fitnoheivehandárbbu:
Lærebøkene dekker behovet for yrkesretting
Bures Godt
Muhtin muddui Delvis
Hejot / Ii Dårlig / ikkje
6. Fágasátnegirjjit Fagordbøker
Doarvái Tilstrekkelig
Muhtin muddui Delvis
váilot manglar
7. Veahkkegirjjit fitnoheiveheapmái Hjelpebøker til
yrkesretting
doarvái tilstrekkelig
muhtin muddui delvis
váilot manglar
8. Heivehit oahpaheami fitnosuorgái mun váillahan For å
kunne gi ei god yrkesretta undervisning saknar eg
oahppogirjjiid lærebøker
sátnegirjjiid ordbøker
metodalaš bágadallama metodisk rettleiing
kurssa mo heivehit giellaoahpaheami kurs i yrkesretta
språkundervisning
eanet dieđu fitnofága birra meir kjennskap til yrkesfaget /
yrkesfaga
eanet ovttasbargu fitnofágaoahpaheddjiiguin meir samarbeid med
yrkesfaglærarane
9. Dát fáttát berrejiot heivehuvvot mu fágain:
Disse emna bør yrkesrettas i faga mine
čálalaš giellageavaheapmi Skriftlig bruk av
språket
Njálmmálaš giellageavaheapmi Munnlig bruk av
språket
Girjjálašvuohta Litteratur
Grammatihkka Grammatikk
Sátnevuorka / fágasánit Ordforråd / faguttrykk
10. Metodalaš bágadallamis mu fágas berrejit leat mielde dát čuoggát fitnoheiveheami birra: I ei metodisk rettleiing for faget mitt vil eg gjerne ha med disse momenta når det gjeld yrkesretting: ________________________________________________________________________
________________________________________________________________________
________________________________________________________________________
11. Mus leat čuovvovaš vásahusat / jurddagat fitnoheiveheami birra maid háliidan juohkit earáide: Eg har disse erfaringane / tipsa når det gjeld yrkesretting som eg gjerne vil dele med andre:
_________________________________________________________________________
_________________________________________________________________________
_________________________________________________________________________
Dearvvuođaiguin / Med helsing _________________________ (It dárbbáš čállit nama / Du treng ikkje skrive namn)
Her har eg skreve inn svara på spørreskjemaet inn på eitt skjema. Eg har skilt mellom lærarar i engelsk, norsk og samisk. Nokre av lærarane har kryssa av for at dei undervisner både i norsk og engelsk. I nokre tilfelle har dei skilt mellom kas svar som gjeld for engelsk og kas svar som gjeld for norsk. Når dei ikkje har gjort det, har eg tolka det som at svara deira gjeld begge disse språka
1. Eg underviser i / har undervist i
|||| samisk 1. språk
|| samisk 2. språk
|||||| norsk
|||||| engelsk
2. Eg underviser på disse yrkesfaglige linjene
Her har bare nokre av lærarane skreve namn på linja, dei fleste
har bare kryssa av for GK eller VK1 og dette har lite å seie. Eg velger
derfor ikkje å behandle dette vidare.
3. Læremiddeldekking i mine fag:
EEEEEN Full læremiddeldekning etter gjeldande læreplan
EEENSS Delvis dekning etter læreplan S Bare etter gamal læreplan
(Før reformen)
NNNNNNSS Bare etter "feil" læreplan
SSS Finst ikkje lærebøker i faget
4. Lærebøkene er
SSSS felles for allmenne fag og yrkesfag
EENNNNN felles for yrkesfag
EEEEEN særeigne for kvar yrkesfaglig linje
5. Lærebøkene dekker behovet for yrkesretting
EEN Godt
Delvis
NNNSSSSS Dårlig / ikkje
6. Fagordbøker
E Tilstrekkelig
EEEENNNSS Delvis
ENNNSSS manglar
7. Hjelpebøker til yrkesretting -
tilstrekkelig
EEEEENS delvis
EENNNNNSSSS manglar
8. For å kunne gi ei god yrkesretta undervisning saknar eg
ENSSS lærebøker
EEESS ordbøker
EENNSS metodisk rettleiing
EEEEENNNNNNSS SS kurs i yrkesretta språkundervisning
EEEEENNNNSSS meir kjennskap til yrkesfaget / yrkesfaga
EEEENNNNNSSS meir samarbeid med yrkesfaglærarane
9. Disse emna bør yrkesrettas i faga mine
EEEENNNNNSSS Skriftlig bruk av språket
EEEEENNNNSSSS Munnlig bruk av språket
EEEENNNNNNSSS Litteratur
ENNS Grammatikk
EEEEEEENNNNNNSSSSS Ordforråd / faguttrykk
10. I ei metodisk rettleiing for faget mitt vil eg gjerne ha med disse momenta
når det gjeld yrkesretting:
* Man stuora oasi jahkediimmuin galgá dása bidjat (Kor stor
del av årstimane skal ein bruke til dette)
* Galggašii buoret ovttasbargu fitnofágalaš
oahpaheaddjiiguin ja sámegiel oahpaheaddjiiguin Sámegiel
oahpaheaddji galggašii diehtit eanet fitnofágaid birra. (Det
skulle vore bedre samarbeid mellom yrkesfaglærarar og samisklærarar.
Samisklærarar skulle ha visst meir om yrkesfaga.)
* Undervisning tilpasset den ulike klasse etter fag
* Mer praktiske oppgaver
* Mo galgá oahpahit boazodoallu fágasániid eará
gillii. Lea go vejolaš? Lea go beroštupmi? (Kordan skal ein
undervise faguttrykk for reindrift på andre språk? Er det mogleg?
Er det interesse for det?)
* Tips til tekster, skriveoppgaver, felles tverrfaglige opplegg
yrkesfag-teorifag, relevante prosjekter (tverrfaglige)
* Utforming av eksamenssett
* Makkár čáppagirjjálašvuohta gávdno
(Ka slags skjønnlitteratur finst)
11. Eg har disse erfaringane / tipsa når det gjeld yrkesretting som
eg gjerne vil dele med andre:
* Engelskverket for HS skrevet av Bente Heian har mange gode tips som sikkert
kan brukes / overføres til andre språkfag
* Buot neavvut mek-fagii váilot (Alle hjelpemiddel manglar i mekaniske
fag)
* Ii gávdno mihkkege gárvvis, oahpaheaddji ferte ieš
ráhkadit ja smiehttat mo oahpahit. (Det finst ingenting ferdig,
læraren må sjølv lage og tenke ut kordan undervise.)
* Mii leat bargan fitnofágalaš tearpmaiguin ja bidjan namaid
sámegillii mášiinnaide. Dasa liikojedje oahppit bures.
(Vi har arbeida med yrkesfaglige termar og satt samiske namn på maskinane.
Dette likte elevane godt.)
* Heivehit čálalaš bihtáid fitnofágii,
omd. "Mo divvut reaimma skohteris?" (Tilpasse skriftlige arbeider til yrkesfaget,
f.eks. "Kordan reparere reima på ein skuter")
* Prosjekt er ofte en fin begynnelse, samarbeid med yrkeslærerne og
legg vekt på ditt språkfag i prosjektarbeidet
* Buorre video: tearpmat njuovvamii / rihttemii ja namahusat bohccuin. (Gode
videofilmar: termar frå slakting og partering og namn på rein)
* Motivasjon for skolestart
* Avklar mål for faget med elevene
* Skal det jobbes for en 2-er eller 5-er
* Undervisning tilpasset elevene
* De er lite motiverte
* Buorre go ieš ráhkadan eksamena, de beasan ieš mearridit
oahppiiguin ovttas maid mii galgat oahpat ja lohkat. (Det er bra at ein
sjølv lagar eksamen, da kan ein avgjøre i lag med elevane ka
vi skal lære og lese.)
* Helse og sosialfag har egne bøker i norsk, "Kontur"
* Skriftlig arbeid. Arbeidsbeskrivelser og rapporter
* Muntlig aktivitetet: instruksjon, forklare en arbeidsprosess. Her kan man
også ta med tolking.
Kommentar til dei opne spørsmåla 10 og 11.
Svara er her gjengitt ordrett slik som dei var nedskreve. Ettersom
spørreskjemaet var på både samisk og norsk kunne
lærarane velge kas språk dei ville svare på. Alle
samisklærarar svarte på samisk, alle norsklærarar svarte
på norsk, mens fleirtalet av engelsklærarane svarte på
norsk, ein svarte på samisk. I parentes har eg omsett dei samiske svara
til norsk. I hovudsak er disse svara ei utdjuping av svara på tidligare
spørsmål. Eg lar forøvrig svara tale for seg sjølv.
Oppsummering av undersøkinga
Det er mye ein kan trekke ut av denne undersøkinga, men eg vil trekke ut tre hovudkonklusjonar:
1. Lærarane er opptatt av yrkesretting, men at dei finn det svært vanskelig å gjennomføre denne på ein god måte med dei hjelpemidlene som står til rådigheit og dei kunnskapane dei sjølve har om yrkesfaga.
2. Dette området bør prioriteras i læremiddelutvikling framover.
3. Skolane bør arrangere / ta initiativ til skolering av språklærarar i yrkesfag og organisert samarbeid mellom språklærarar og yrkesfaglærarar.
Til prosjektoppgåve 2 - Språk og yrke
_________________________________________________________________________________
Fleire artiklar om skolespørsmål
eller samiske spørsmål
Til startsida