Debattinnlegg trykt i Ságat april 2004.
Kortversjon, trykt i Finnmark Dagblad
Oanehis veršuvdna sámegillii

Svein Lund:

Vil Sametinget ha yrkesopplæring?

Spørsmålet i overskrifta kan kanskje virke merkelig. Men etter vedtaka fra Sametingets siste plenumsmøte ligger det an til at man i framtida må velge mellom ENTEN samisk opplæring ELLER yrkesopplæring. På møtet 28.11. 2003 vedtok et enstemmig Sameting "Prinsipper og retningslinjer for videregående opplæring for den samiske befolkningen". Dette er det første omfattende vedtak om videregående opplæring som Sametinget har gjort. Dessverre har det skjedd praktisk talt uten offentlig diskusjon og med minimal diskusjon i Sametingets plenum. I tillegg er det gitt minimal informasjon om vedtaket etterpå, såvidt jeg vet har det ikke vært nevnt i avisene, verken de samiske eller norske.

Vedtaket omfatter "rettigheter, struktur og innhold i opplæringen og ansvarsfordeling og organisering." Dersom prinsippa i vedtaket blir gjennomført, vil det tilsynelatende være et stort framskritt for samisk videregående opplæring, bl.a. med styrking av retten til opplæring i og på samisk, egne innføringskurs for elever med liten samisk språk- og kulturbakgrunn osv. Det er også gode forslag i forhold til å styrke samisk voksenopplæring. Derimot ser det ut som yrkesopplæringa har falt helt utafor Sametingets planer, med unntak av de samiske faga reindrift og duodji.

I utredninga fra Sametingets opplæringsavdeling, som vedtaket bygger på, er det gjentatte ganger vist til evalueringa av samisk videregående opplæring under Reform 94. Man kan derfor få inntrykk av at det også er samsvar mellom forslaga fra evalueringsgruppa og Sametingets vedtak. Som tidligere deltaker i denne evalueringa finner jeg det derfor nødvendig å gjøre oppmerksom på at Sametinget nå har lagt seg på ei helt annen linje enn evalueringa når det gjelder framtida for samisk yrkesopplæring.

50 år med samisk yrkesopplæring

Samisk yrkesopplæring feira i forfjor 50-års jubileum, I 1952 oppretta man Statens heimeyrkesskole for samer, forløperen for det som i dag heter Samisk videregående skole og reindriftsskole. Yrkesutdanning i praktiske fag var hovedsaka ved skolen fra starten, og fortsatt er de fleste klasser ved skolen yrkesfaglige, sjøl om man også har hatt allmennfag ei tid. Også ved Samisk videregående skole i Karasjok har det vært gitt yrkesopplæring i over 20 år, og denne har etterhvert blitt utvida med flere linjer. En svært sentral del av arbeidet til de samiske videregående skolene er altså yrkesfagopplæring, som nå omfatter grunnkurs i naturbruk, formgivingsfag, mekaniske fag, byggfag, hotell- og næringsmiddelfag og helse- og sosialfag. For flere av disse faga er det også tilbud om videregående kurs. Dette tilbudet har gjort det mulig for mange hundre samiske ungdommer å ta ei yrkesutdanning og samtidig gitt samiske samfunn tilgang på egne fagfolk. Det kan ikke være tvil om at dette har vært svært viktig for utviklinga av næringslivet i samiske områder.

Definert ut

I evalueringa av Reform 94 blei samisk videregående opplæring definert slik: "All opplæring ved de samiske videregående skolene, opplæring i andre videregående skoler i samisk språk, norsk for samiske elever, i samiske emner og fag, opplæring for lærlinger i samiske fag og veilednings- og andre tjenester for slike elever og lærlinger." Sametinget har i sitt vedtak innført en ny definisjon: "Videregående opplæring for den samiske befolkningen defineres som: · opplæring for samiske elever i samisk, på samisk, i norsk for elever med samisk som første- eller andrespråk, i særskilte samiske fag, i samisk kultur og samfunnsliv, og i aktuelle allmenne fag i samisk perspektiv, f.eks. historie, samfunnskunnskap, geografi, religion
· opplæring for lærlinger i samiske fag og/eller med bakgrunn fra samisk videregående opplæring
· rettledning og tjenester for samiske elever/lærlinger gjennom oppfølgingstjenesten, PP-tjenesten og opplæringskontor"

"Videregående opplæring for den samiske befolkningen" omfatter altså ikke lenger all opplæring ved de samiske videeregående skolene. Det som har blitt borte er de yrkesfaga som ikke er "særskilte fag", dvs. i forhold til dagens tilbud ved de samiske videregående skolene studieretningsfaga for grunnkursa naturbruk, formgivingsfag, mekaniske fag, byggfag, hotell- og næringsmiddelfag og helse- og sosialfag. og for videregående kurs innafor de fire siste fagområdene. Man har definert at det er aktuelt med et samisk perspektiv innafor "aktuelle almenne fag". Det vil si at yrkesretta fag ikke er med i det som skal ha samisk perspektiv.

Dette er ei stor endring i definisjonen av samisk videregående opplæring, men den er ikke begrunna og det er ikke verken i vedtaket eller saksdokumenta noen henvisning til at evalueringa blei foretatt ut fra en mye breiere definisjon. På høyskolenivå arbeider man med utvikling av samiske tilbud som omfatter flere av disse faga, som samisk sykepleierutdanning og kurs i samiske mattradisjoner. Samtidig vedtar Sametinget at de samiske videregående skolenes tilbud innafor helse - og sosialfag og hotell- og næringsmiddelfag ikke lenger er å regne som en del av samisk videregående opplæring.

Evalueringa avvist

Under evalueringa av Reform 94 blei det lagt stor vekt på å undersøke i hvilken grad det var et samisk perspektiv i læreplanene, læremidlene og undervisninga innafor de nevnte yrkesfaga, og om lærerne der så det som mulig og ønskelig å utvide dette perspektivet. Det var en nesten samstemmig oppfatning fra yrkesfaglærerne om at det innafor alle disse fagområdene fantest en egen samisk kunnskap og særegne forhold i samiske samfunn som gjorde at denne opplæringa burde være forskjellig fra den nasjonale standard. Noen mente det burde være egne samiske læreplaner også for disse faga, men det var det delte meninger om.

Evalueringsrapporten fra Nordisk Samisk Institutt inneholdt mye dokumentasjon på hva som var samisk kunnskap på de forskjellige fagområdene og forslag om hvordan det samiske perspektivet kunne styrkes. Dessverre har Sametinget mildt sagt vist svært liten interesse for denne sida av saka. Sametinget har arrangert to seminarer om evalueringa. Vi som gjorde evalueringa av innholdet blei ikke bedt om å legge fram dette på noen av konferansene. På den andre konferansen ba vi skriftlig om å få legge fram resultatet av evalueringa til NSI, men blei avvist av Sametingets opplæringsavdeling. Det blei lova at dette skulle komme seinere. Vi blei så invitert til en konferanse våren 2003, men denne blei seinere avlyst, uten at noen annen offentlig diskusjon kom i stedet.

Når jeg nevner denne historia, er det fordi dette er en viktig del av bakgrunnen for det vedtaket Sametinget nå har gjort. I sommer blei det fra Sametinget sendt ut på høring et utkast til prinsipper og retningslinjer for samisk videregående opplæring. Forslaget blei lagt ut på høring på Sametingets sider og man ba om kommentarer fra alle interesserte. Jeg sendte da inn en kommentar der jeg etterlyste nettopp yrkesopplæringa. Men i innstilling fra Sametingsrådet og i Sametingets vedtak er ikke yrkesopplæringa styrka, men derimot kraftig svekka i forhold til det opprinnelige forslaget.

Ett felles program

Det såkalte "Kvalitetsutvalget" kom våren 2003 med ei innstilling om ny reformering av "grunnopplæringa", dvs. grunnskolen og videregående opplæring. Dette forslaget innebærer bl.a. at 13 grunnkurs skal erstattes av 8 programmer og tallet på videregående kurs skal reduseres kraftig. Dette betyr ei ytterligere svekking av yrkesutdanninga i tillegg til det som skjedde med Reform 94. Likevel vil det være slik at man med to år på et av de 7 yrkesfaglige programma vil kunne komme i lære og få fagbrev etter ytterligere 4 år, eller man kan få ei godkjent 3-årig yrkesutdanning i skole.

Uansett hva man måtte mene om denne reformen, er det i dagens situasjon en gyllen sjanse for samiske skoler og samiske organer til å kreve at læreplanene for hver av de åtte programma også skal ha en samisk variant, slik at man kan få ei samisk helsearbeiderutdanning, ei samisk kokkeutdanning osv. Dette har den omtalte evalueringa vist at er mulig. Man ville da få kvalifiserte samiske fagarbeidere som BÅDE er faglig kvalifisert for arbeid i samiske lokalsamfunn og i det norske storsamfunnet OG har fått ei opplæring med samisk perspektiv på sitt eget fag. Hvorfor Sametinget ikke ønsker dette er for meg ei gåte.

Det Sametinget derimot ønsker er i vedtaket uttrykt slik: "Dersom Kvalitetsutvalgets forslag om at studieprogrammer skal erstatte dagens studieretninger vedtas, mener Sametinget at det innen videregående opplæring skal etableres et niende utdanningsprogram som er et eget samisk utdanningsprogram. Dette programmet skal kunne være både yrkesforberedende og gi studiespesialisering for elever til høyere utdanning."

Det er vanskelig å tolke Sametingets vedtak, men det står klart at det bare skal være ett program med samisk innhold. Det kan bety at de samiske videregående skolene bare skal ha ett program. Hvordan skal så dette kunne være yrkesforberedende dersom alle elever skal tas opp på samme programmet? Ei yrkesfaglig utdanning er ei utdanning innafor et bestemt fagområde. Det kan ikke være generelt yrkesforberedende og utdanne både hjelpepleiere, duodjiutøvere, mekanikere og kokker på en gang. Studieretningsfaga i yrkesfag utgjør i dag 22 av 35 uketimer på grunnkurs og ennå mer på videregående kurs. Hva blir resultatet av et slikt kurs: Man vil få samiske ungdommer med god utdanning i samisk språk og allmenn kulturhistorie. De vil kunne få innblikk i forskjellige samiske næringer og tradisjoner, og de vil sikkert bygge opp en sterk samisk identitet. Men de vil ikke bli fagfolk.

Dersom samiske ungdommer ikke får sjanse til ei fagutdanning, vil de tape i konkurransen på arbeidsmarkedet. Man vil da kunne skrike opp om at samiske ungdommer blir diskriminert, men sannheta vil være at de ikke er kvalifiserte.

Dersom de samiske videregående skolene etter at Sametingets forslag evt. er vedtatt fortsatt ønsker å drive med yrkesopplæring, må de tilby noen av de 8 nasjonale programmene. Men da er disse definert ut av samisk videregående opplæring, og her skal ikke være noe samisk innhold. Det blir i beste fall som dagens situasjon, der de yrkesfaglige linjene ikke har mer samisk innhold enn lærerne klarer å smugle inn på tross av læreplaner og lærebøker.

Sametinget ønsker ikke læremidler

Nedprioriteringa av yrkesopplæringa synes å være konsekvent gjennomført i Sametingets arbeid. I "Kunngjøring om tilskudd til utvikling og produksjon av ordinære og digitale læremidler" av 05.12.2003 er det gjort kjent hvilke område der Sametinget ønsker å utvikle læremiddel: "Kunngjøring gjelder følgende områder
1. Originalutvikling av læremidler for grunnskolen i forhold til Det samiske læreplanverket for den 10-årige grunnskolen
2. Originalutvikling av læremidler for videregående opplæring i forhold til de samiske læreplanene for videregående opplæring
3. Originalutvikling av læremidler for barnehage
4. Oversetting og tilrettelegging av læremiddel fra andre språk til samisk"
I pkt. 2 står det i klartekst at for videregående opplæring skal det bare utarbeides læremidler for de faga som har samiske læreplaner. Det vil i praksis si samisk, norsk, studieretningsfaga for reindrift og duodji VK1. For de yrkesfaglige grunnkursa er det altså bare 3 timer i uka der det er aktuelt med samiske læremidler. For studieretningsfaga er det ikke aktuelt, heller ikke for felles allmenne fag.

Dette er ikke bare ei teoretisk problemstilling. Da undertegna arbeida som lærer i mekaniske fag, søkte vi flere ganger om midler til utarbeiding eller oversettelse av læremidler, men dette blei avvist ut fra at det ikke var et prioritert fag. Den omtalte evalueringa viste at lærere innafor flere fag har samla stoff som kunne være grunnlag for læremidler. Men med dette har de fått klar beskjed: Dere trenger ikke engang å søke om det. Faget deres er ikke samisk nok.

At det ikke er samiske læreplaner i flere fag i videregående opplæring er et resultat av den daværende linja fra Utdanningsdepartementet: Alt skulle på Norsk Standard, det skulle være minst mulig samisk i skolen. Det hører med til historia at departementet heller ikke ønska samiske læreplaner i grunnskolen. De samiske videregående skolene kjempa for et større samisk innhold under Reform 94, men tapte. Det tragiske er at dette nå brukes Sametingets opplæringsavdeling til å også nekte samisk videregående opplæring samiske læremidler, som ville delvis kunne kompensert mangelen på samisk innhold i læreplanene, delvis vært med å lagt grunnlaget for å få egne samiske læreplaner.

Ønsker ikke kunnskap

Sametinget har i et annet vedtak på samme møte sagt nei til å overta ansvaret for de samiske videregående skolene. Ut fra de perspektiva som Sametinget stiller opp for samisk yrkesopplæring, må man dessverre konstantere at det er et mindre onde dersom denne opplæringa fortsatt blir under Utdanningsdepartementet. Der har de tross alt en viss forståelse for at videregående opplæring skal utdanne fagfolk, ikke bare utvikle språk og identitet.

I Sametinget virker det som det i dag ikke er noen forståelse for at man trenger kunnskap om de særegne forholda i videregående opplæring. Spesielt gjelder dette yrkesfag. Sametingets vedtak, som i praksis betyr nedlegging av samisk yrkesopplæring, er en tragisk konsekvens av dette.

Eksklusivt for samer?

Den første samiske videregående opplæringa var under navnet “Statens heimeyrkesskole for samer.” Her var ikke sagt at opplæringa skulle være samisk i innhold, bare at skolen hadde samer som målgruppe. Seinere blei det endra til “Samisk videregående skole”. Etter at man i større grad har begynt å tenke videregående opplæring som en enhet av skole og lærlingeordning, har man også begynt å snakke om “Samisk videregående opplæring”, slik vi også gjorde i evalueringa av Reform 94. Etter mi oppfatning er hovedsaka med en egen samisk videregående opplæring å tilby ei opplæring med et samisk innhold. Dette begrepet er nå forkasta av Sametinget, til fordel for “Videregående opplæring for den samiske befolkningen.” Det har ikke vært mulig i dokumenta å finne noen begrunnelse for denne endringa, men jeg tolker det som at hovedsaka ikke lenger er opplæringas innhold, men hvem den er for. Under definisjonen er det også presisert:
· opplæring for samiske elever i samisk, på samisk.... Sametinget har altså funnet det nødvendig å presisere at dette gjelder bare for samiske elever. Opplæring i samisk for ikke-samiske elever er enten ikke ønskelig, eller ikke Sametingets bord. Gjennom hele historia til de samiske videregående skolene har disse også hatt ikke-samiske elever, som har søkt seg til disse skolene ut fra et ønske om å lære om samisk kultur og språk. Jeg er sjøl en av dem som fikk min første samiskopplæring ved Den samiske yrkes- og husflidsskole på 1970-tallet. Dengang møtte jeg et åpent og inkluderende miljø som førte at jeg seinere kom tilbake til bygda og til skolen som lærer. Om Sametingets prinsipper slår gjennom er det visst slutt på den inkluderende holdninga overfor oss som ikke har “sameblod” i slekta. Her synes det være den samme eksklusive tankegangen som da en elev i videregående skole i fjor av Sametingets opplæringsavdeling blei nekta stipend fordi han ikke var etnisk same, på tross av at han hadde hatt samisk som førstespråk gjennom hele grunnskolen.

Opplæringsloven bærer preg av et lignende skille, som jeg oppfatter som diskriminerende. Der står det at samiske elever i videregående skole har rett til opplæring i samisk. Utdanningskontoret i Finnmark fylkeskommune opplyser imidlertid at de praktiserer det slik at alle som ønsker det får samiskundervisning, uten å drive slektsforskning på elevene. Det skal de ha ros for.

Det har den siste tida vært store diskusjoner om holdninger til fremmede og “annerledes” folk i det samiske samfunnet. I Guovdageaidnu har det vært tatt flere prisverdige for å gjenopprette bygdas gode namn og ry og framstå som en åpen og tolerant kommune. Det samiske samfunnet bør også kunne ha toleranse nok til å innkludere elever med en annen etnisk bakgrunn i samisk opplæring.

Svein Lund, Guovdageaidnu


Til startsida

sveilund@online.no