Svein Lund:
Vedtaket omfatter "rettigheter, struktur og innhold i opplæringen og ansvarsfordeling og organisering." Dersom prinsippa i vedtaket blir gjennomført, vil det tilsynelatende være et stort framskritt for samisk videregående opplæring, bl.a. med styrking av retten til opplæring i og på samisk, egne innføringskurs for elever med liten samisk språk- og kulturbakgrunn osv. Det er også gode forslag i forhold til å styrke samisk voksenopplæring. Derimot ser det ut som yrkesopplæringa har falt helt utafor Sametingets planer, med unntak av de samiske faga reindrift og duodji.
I utredninga fra Sametingets opplæringsavdeling, som vedtaket bygger på, er det gjentatte ganger vist til evalueringa av samisk videregående opplæring under Reform 94. Man kan derfor få inntrykk av at det også er samsvar mellom forslaga fra evalueringsgruppa og Sametingets vedtak. Som tidligere deltaker i denne evalueringa finner jeg det derfor nødvendig å gjøre oppmerksom på at Sametinget nå har lagt seg på ei helt annen linje enn evalueringa når det gjelder framtida for samisk yrkesopplæring.
"Videregående opplæring for den samiske befolkningen" omfatter altså ikke lenger all opplæring ved de samiske videeregående skolene. Det som har blitt borte er de yrkesfaga som ikke er "særskilte fag", dvs. i forhold til dagens tilbud ved de samiske videregående skolene studieretningsfaga for grunnkursa naturbruk, formgivingsfag, mekaniske fag, byggfag, hotell- og næringsmiddelfag og helse- og sosialfag. og for videregående kurs innafor de fire siste fagområdene. Man har definert at det er aktuelt med et samisk perspektiv innafor "aktuelle almenne fag". Det vil si at yrkesretta fag ikke er med i det som skal ha samisk perspektiv.
Dette er ei stor endring i definisjonen av samisk videregående opplæring, men den er ikke begrunna og det er ikke verken i vedtaket eller saksdokumenta noen henvisning til at evalueringa blei foretatt ut fra en mye breiere definisjon. På høyskolenivå arbeider man med utvikling av samiske tilbud som omfatter flere av disse faga, som samisk sykepleierutdanning og kurs i samiske mattradisjoner. Samtidig vedtar Sametinget at de samiske videregående skolenes tilbud innafor helse - og sosialfag og hotell- og næringsmiddelfag ikke lenger er å regne som en del av samisk videregående opplæring.
Evalueringsrapporten fra Nordisk Samisk Institutt inneholdt mye dokumentasjon på hva som var samisk kunnskap på de forskjellige fagområdene og forslag om hvordan det samiske perspektivet kunne styrkes. Dessverre har Sametinget mildt sagt vist svært liten interesse for denne sida av saka. Sametinget har arrangert to seminarer om evalueringa. Vi som gjorde evalueringa av innholdet blei ikke bedt om å legge fram dette på noen av konferansene. På den andre konferansen ba vi skriftlig om å få legge fram resultatet av evalueringa til NSI, men blei avvist av Sametingets opplæringsavdeling. Det blei lova at dette skulle komme seinere. Vi blei så invitert til en konferanse våren 2003, men denne blei seinere avlyst, uten at noen annen offentlig diskusjon kom i stedet.
Når jeg nevner denne historia, er det fordi dette er en viktig del av bakgrunnen for det vedtaket Sametinget nå har gjort. I sommer blei det fra Sametinget sendt ut på høring et utkast til prinsipper og retningslinjer for samisk videregående opplæring. Forslaget blei lagt ut på høring på Sametingets sider og man ba om kommentarer fra alle interesserte. Jeg sendte da inn en kommentar der jeg etterlyste nettopp yrkesopplæringa. Men i innstilling fra Sametingsrådet og i Sametingets vedtak er ikke yrkesopplæringa styrka, men derimot kraftig svekka i forhold til det opprinnelige forslaget.
Uansett hva man måtte mene om denne reformen, er det i dagens situasjon en gyllen sjanse for samiske skoler og samiske organer til å kreve at læreplanene for hver av de åtte programma også skal ha en samisk variant, slik at man kan få ei samisk helsearbeiderutdanning, ei samisk kokkeutdanning osv. Dette har den omtalte evalueringa vist at er mulig. Man ville da få kvalifiserte samiske fagarbeidere som BÅDE er faglig kvalifisert for arbeid i samiske lokalsamfunn og i det norske storsamfunnet OG har fått ei opplæring med samisk perspektiv på sitt eget fag. Hvorfor Sametinget ikke ønsker dette er for meg ei gåte.
Det Sametinget derimot ønsker er i vedtaket uttrykt slik: "Dersom Kvalitetsutvalgets forslag om at studieprogrammer skal erstatte dagens studieretninger vedtas, mener Sametinget at det innen videregående opplæring skal etableres et niende utdanningsprogram som er et eget samisk utdanningsprogram. Dette programmet skal kunne være både yrkesforberedende og gi studiespesialisering for elever til høyere utdanning."
Det er vanskelig å tolke Sametingets vedtak, men det står klart at det bare skal være ett program med samisk innhold. Det kan bety at de samiske videregående skolene bare skal ha ett program. Hvordan skal så dette kunne være yrkesforberedende dersom alle elever skal tas opp på samme programmet? Ei yrkesfaglig utdanning er ei utdanning innafor et bestemt fagområde. Det kan ikke være generelt yrkesforberedende og utdanne både hjelpepleiere, duodjiutøvere, mekanikere og kokker på en gang. Studieretningsfaga i yrkesfag utgjør i dag 22 av 35 uketimer på grunnkurs og ennå mer på videregående kurs. Hva blir resultatet av et slikt kurs: Man vil få samiske ungdommer med god utdanning i samisk språk og allmenn kulturhistorie. De vil kunne få innblikk i forskjellige samiske næringer og tradisjoner, og de vil sikkert bygge opp en sterk samisk identitet. Men de vil ikke bli fagfolk.
Dersom samiske ungdommer ikke får sjanse til ei fagutdanning, vil de tape i konkurransen på arbeidsmarkedet. Man vil da kunne skrike opp om at samiske ungdommer blir diskriminert, men sannheta vil være at de ikke er kvalifiserte.
Dersom de samiske videregående skolene etter at Sametingets forslag evt. er vedtatt fortsatt ønsker å drive med yrkesopplæring, må de tilby noen av de 8 nasjonale programmene. Men da er disse definert ut av samisk videregående opplæring, og her skal ikke være noe samisk innhold. Det blir i beste fall som dagens situasjon, der de yrkesfaglige linjene ikke har mer samisk innhold enn lærerne klarer å smugle inn på tross av læreplaner og lærebøker.
Dette er ikke bare ei teoretisk problemstilling. Da undertegna arbeida som lærer i mekaniske fag, søkte vi flere ganger om midler til utarbeiding eller oversettelse av læremidler, men dette blei avvist ut fra at det ikke var et prioritert fag. Den omtalte evalueringa viste at lærere innafor flere fag har samla stoff som kunne være grunnlag for læremidler. Men med dette har de fått klar beskjed: Dere trenger ikke engang å søke om det. Faget deres er ikke samisk nok.
At det ikke er samiske læreplaner i flere fag i videregående opplæring er et resultat av den daværende linja fra Utdanningsdepartementet: Alt skulle på Norsk Standard, det skulle være minst mulig samisk i skolen. Det hører med til historia at departementet heller ikke ønska samiske læreplaner i grunnskolen. De samiske videregående skolene kjempa for et større samisk innhold under Reform 94, men tapte. Det tragiske er at dette nå brukes Sametingets opplæringsavdeling til å også nekte samisk videregående opplæring samiske læremidler, som ville delvis kunne kompensert mangelen på samisk innhold i læreplanene, delvis vært med å lagt grunnlaget for å få egne samiske læreplaner.
I Sametinget virker det som det i dag ikke er noen forståelse for at man trenger kunnskap om de særegne forholda i videregående opplæring. Spesielt gjelder dette yrkesfag. Sametingets vedtak, som i praksis betyr nedlegging av samisk yrkesopplæring, er en tragisk konsekvens av dette.
Opplæringsloven bærer preg av et lignende skille, som jeg oppfatter som diskriminerende. Der står det at samiske elever i videregående skole har rett til opplæring i samisk. Utdanningskontoret i Finnmark fylkeskommune opplyser imidlertid at de praktiserer det slik at alle som ønsker det får samiskundervisning, uten å drive slektsforskning på elevene. Det skal de ha ros for.
Det har den siste tida vært store diskusjoner om holdninger til fremmede og “annerledes” folk i det samiske samfunnet. I Guovdageaidnu har det vært tatt flere prisverdige for å gjenopprette bygdas gode namn og ry og framstå som en åpen og tolerant kommune. Det samiske samfunnet bør også kunne ha toleranse nok til å innkludere elever med en annen etnisk bakgrunn i samisk opplæring.
Svein Lund, Guovdageaidnu
Til startsida