Svein Lund:
I november vedtok Sametinget "Prinsipper og retningslinjer for videregående opplæring for den samiske befolkningen". Det har vært minimal offentlig diskusjon og informasjon om saka, på tross av at vedtaket kan få store konsekvenser for samisk videregående opplæring. Dersom dette blir gjennomført, vil det være et stort tilbakeskritt for yrkesopplæringa. All yrkesopplæring i skole, med unntak av to klasser; reindrift og duodji VK1, har nå falt utafor Sametingets planer.
Samisk yrkesopplæring har røtter tilbake til opprettinga av Statens heimeyrkesskole for samer, for over 50 år siden. Yrkesopplæring er i dag en stor del av aktiviteten ved begge de samiske videregående skolene. Den omfatter grunnkurs i 6 yrkesfag og videregående kurs innafor de fleste av dem. Dette tilbudet har gjort det mulig for mange hundre samiske ungdommer å ta ei yrkesutdanning og samtidig gitt samiske samfunn tilgang på egne fagfolk.
I utredninga fra Sametingets opplæringsavdeling, som vedtaket bygger på, er det gjentatte ganger vist til evalueringa av samisk videregående opplæring under Reform 94. Likevel har Sametinget nå har lagt seg på ei helt annen linje for samisk yrkesopplæring.enn evalueringa foreslo.
I evalueringa av Reform 94 blei samisk videregående opplæring definert slik: "All opplæring ved de samiske videregående skolene, opplæring i andre videregående skoler i samisk språk, norsk for samiske elever, i samiske emner og fag, opplæring for lærlinger i samiske fag og veilednings- og andre tjenester for slike elever og lærlinger."
Sametinget har i sitt vedtak innført en ny definisjon:
"Videregående opplæring for den samiske befolkningen defineres som:
- opplæring for samiske elever i samisk, på samisk, i norsk for elever med samisk som første- eller andrespråk, i særskilte samiske fag, i samisk kultur og samfunnsliv, og i aktuelle allmenne fag i samisk perspektiv, f.eks. historie, samfunnskunnskap, geografi, religion
- opplæring for lærlinger i samiske fag og/eller med bakgrunn fra samisk videregående opplæring
- rettledning og tjenester for samiske elever/lærlinger gjennom oppfølgingstjenesten, PP-tjenesten og opplæringskontor”
"Videregående opplæring for den samiske befolkningen" omfatter altså ikke lenger all opplæring ved de samiske videeregående skolene. Det som har blitt borte er de yrkesfaga som ikke er "særskilte samiske fag", dvs. i forhold til dagens tilbud grunnkursa naturbruk, formgivingsfag, mekaniske fag, byggfag, hotell- og næringsmiddelfag og helse- og sosialfag og for videregående kurs innafor de fire siste fagområdene. Det er aktuelt med et samisk perspektiv innafor "aktuelle almenne fag", men altså ikke i yrkesretta fag.
Denne endringa i definisjonen av samisk videregående opplæring er ikke begrunna og det er verken i vedtaket eller saksdokumenta opplyst at evalueringa blei foretatt ut fra en mye breiere definisjon. Denne evalueringa dokumenterte at det innafor de forskjellige fagområdene fantest en egen samisk kunnskap og særegne forhold i samiske samfunn. Det blei foreslått hvordan det samiske perspektivet kunne styrkes, både i allmennfag og yrkesfag. Dessverre har Sametinget mildt sagt vist svært liten interesse for dette.
Utdanningsdepartementet kom i fjor med ei innstilling om ny reform av grunnskolen og videregående opplæring. Der skal bl.a.13 grunnkurs erstattes av 8 programmer. Uansett hva man måtte mene om forslaget, er dette en sjanse til å kreve at læreplanene for hver av de åtte programma også skal ha en samisk variant, slik at man kan få ei samisk helsearbeiderutdanning, ei samisk kokkeutdanning osv. Dette har den omtalte evalueringa vist at er mulig. Man ville da få kvalifiserte samiske fagarbeidere som BÅDE er faglig kvalifisert for arbeid i samiske lokalsamfunn og i det norske storsamfunnet OG har fått ei opplæring med samisk perspektiv på sitt eget fag. Hvorfor Sametinget ikke ønsker dette er for meg ei gåte.
Det Sametinget derimot ønsker er i vedtaket uttrykt slik: "Dersom Kvalitetsutvalgets forslag om at studieprogrammer skal erstatte dagens studieretninger vedtas, mener Sametinget at det innen videregående opplæring skal etableres et niende utdanningsprogram som er et eget samisk utdanningsprogram. Dette programmet skal kunne være både yrkesforberedende og gi studiespesialisering for elever til høyere utdanning."
Det skal med andre ord bare skal være ett program med samisk innhold. Hvordan skal dette kunne være yrkesforberedende, dersom alle elever skal tas opp på samme programmet? Ei yrkesfaglig utdanning er ei utdanning innafor et bestemt fagområde, og omlag 2/3 av skoletimene går idag til studieretningsfag. Et kurs kan ikke utdanne både hjelpepleiere, duodjiutøvere, mekanikere og kokker på en gang. Hva vil bli resultatet av et slikt kurs? Man vil få samiske ungdommer med god utdanning i samisk språk og kulturhistorie. De vil kunne få innblikk i forskjellige samiske næringer og tradisjoner, og de vil sikkert bygge opp en sterk samisk identitet. Men de vil ikke bli fagfolk.
Dersom samiske ungdommer ikke får sjanse til ei fagutdanning, vil de tape i konkurransen på arbeidsmarkedet. Man vil da kunne skrike opp om at samiske ungdommer blir diskriminert, men sannheten vil være at de ikke er kvalifiserte.
Dersom Sametingets forslag blir vedtatt og de samiske videregående skolene etter dette fortsatt ønsker å drive med yrkesopplæring, må de tilby noen av de 8 nasjonale programmene. Men da er disse nå er definert ut av samisk videregående opplæring, kan ikke disse linjene vente noen støtte fra Sametinget for å gi faga et samisk innhold. Den omtalte evalueringa viste at lærere innafor flere fag har samla stoff som kunne være grunnlag for læremidler. Men med dette har de fått klar beskjed: Dere trenger ikke engang å søke om det. I motsetning til grunnskolen har samisk videregående opplæring i svært liten grad samiske læreplaner og heller ikke samiske emner i de nasjonale læreplanene. Dette brukes nå av Sametinget til også å nekte disse faga læremidler som delvis ville kunne kompensert mangelen på samisk innhold i læreplanene.
I Sametinget virker det som det i dag ikke er noen forståelse for at man trenger kunnskap om de særegne forholda i videregående opplæring. Spesielt gjelder dette yrkesfag. Sametingets vedtak, som i praksis betyr nedlegging av mesteparten av samisk yrkesopplæring, er en tragisk konsekvens av dette.
Svein Lund, Guovdageaidnu
Til startsida