Eksamensprosjekt - Yrkespedagogikk hovudfag 1. studieavsnitt
Svein Lund, Høgskolen i Akershus Yrkespedagogisk institutt 1999
______________________________________________________________________________
5.5.1. Hovudtrekk ved kompetansereforma
I løpet av 1980-åra blei vaksenopplæringa redusert, både relativt og absolutt. NOU 1986: 23, "Livslang læring" viste at bare 3% av utgiftene til utdanning i Noreg blei brukt til vaksenopplæring, og at Noreg hadde ei klart lågare prioritering av vaksenopplæring enn andre nordiske land. I denne innstillinga blei det foreslått ei auke i løyvingane til vaksenopplæring og tiltak for å gjøre det lettare for vaksne å ta utdanning, som rett til studiepermisjon frå arbeid og betre stipendordningar. Det ser ut til at forslaga i liten grad blei satt ut i livet, siden mange av dei blir gjentatt i siste utgreiinga om vaksenopplæring, NOU 1997:25, "Ny kompetanse - Grunnlaget for en helhetlig etter- og videreutdanningspolitikk".
Denne såkalla "kompetansereforma" er den siste av dei store reformene som endrar det norske utdanningssystemet i 1990-åra. Hovudformålet er å sikre alle, både dei som er i arbeid og dei arbeidslause, rett til vaksenopplæring. Mens dei andre store reformene på 90-talet blei gjennomført nærast med eit slag og full utskifting av læreplanar, skal denne innføras over tid, i utgreiinga står det bare "innenfor en relativt kort tidsperiode".
Nokre hovudtrekk i innstillinga var: Utvikle system for dokumentasjon av realkompetanse - rådgivande kompetansenemnd på fylkesplan for vidaregåande opplæring og sentralt for høgare utdanning. Vaksne som manglar formalkompetanse kan bli tatt opp i vidaregåande skole og høgare utdanning ut frå individuell vurdering av realkompetanse. Lovfesting av vaksne sin rett til grunnskoleopplæring og vidaregående opplæring. Lovfesting av retten til utdanningspermisjon, men utan lønn. Nærare reglar skal avtalas mellom partane i arbeidslivet. Staten skal dekke kostnadane ved grunnskole- og vidaregåande opplæring for vaksne Det settas av midler gjennom tariffoppgjøra for etter- og vidareutdanning Regelverket for Lånekassa endras for vaksne Skattereglane tilpassas til å behandle all utdanning likt. Tilskot til utvikling av undervisningstilbod og arbeidsmetodar Bedrifter kan få tilskot til interne program for kompetanseutvikling Utviklingsprogram for informasjonsteknologi i fjernundervisning Oppretting av utviklingssekretariat for etter- og vidareutdanning
Reforma blei behandla av Stortinget 19.1.99. Men vedtaket i Stortinget var svært knapt og gikk mest på å be regjeringa komme tilbake med fleire forslag. Eit forslag frå Kyrkje og utdanningskomiteen om å lovfeste vaksne sin rett til vidaregåande opplæring blei nøysta ned.
Reforma er lagt opp til å gjennomføras med svært små utgifter for den norske staten. Ein ønsker å skyve utgiftene over på partane i arbeidslivet og på studentane gjennom utvida høve for høgskole- og universitet til å ta eigenbetaling. Sidan finansieringa i stor grad er overlatt til partane i arbeidslivet, er det usikkert kor raskt og i kor stor grad reforma blir gjennomført. Ved tarifforhandlingane 1999 var NHO ikkje villige å betale for kompetansereforma, og heile saka vil komme opp igjen ved tarifforhandlingane våren 2000. 5.5.2. Samisk vaksenopplæring Om ein les dei offentlige dokumenta om etter- og vidareutdanningsreforma , finn ein svært lite om samiske spørsmål: I NOU 1997:25, Ny kompetanse, finn ein samisk nemnt 3 gonger, alle gjeld grunnskoleopplæring for vaksne. Det er nemnt at ein kan ta grunnskoleopplæring etter ein av læreplanane L97 eller L97Samisk, og at det er høve til å ta samisk som fag. Kap 6, Finansiering av tilbud om grunnskoleopplæring for voksne, er den einaste staden der det er nemnt at det kan vere aktuelt med spesielle tiltak for samar: "Tilskuddsordningen kan også legges til rette for å finansiere tiltak overfor spesielle grupper, f eks de i den samiske befolkningen som mangler grunnskolekompetanse i sitt eget morsmål." Men denne formuleringa er mildt sagt lite forpliktande.
Som vedlegg til innstilinga er bl.a. Hamburg-deklarasjonen om vaksenopplæring frå UNESCO sin internasjonale konferanse om vaksenopplæring i 1997. Denne nemner urfolk spesielt heile 7 gonger, men dette synas å ha gått norske skolepolitikarar hus forbi. Det har i alle fall ikkje fått nokon konsekvensar for denne innstillinga, og urfolka var heller ikkje nemnt i KUF sin fyldige rapport frå denne konferansen.
I høringsrunden på NOU 1997:25 uttalte Samisk utdanningsråd bl.a.: "Utredningen burde hatt et kapittel som omhandler utdanningsbehov og tilbud for den samiske befolkning. Det skulle ha vært beskrevet hvilke behov som vil finnes i det fremtidens samiske samfunn og hvilke tiltak som er nødvendig å iverksette. Siden det ikke er foretatt en slik gjennomgang, synes det nødvendig at det blir gjort, gjerne som en oppfølging av denne utredning. .... Samisk utdanningsråd foreslår at det nedsettes en gruppe som gjennomgår utdanningsbehovene i de ulike samiske samfunn og som også foreslår tiltak i så henseende."
Sametinget støtta opp om uttalelsen til Samisk utdanningsråd. Men dette hadde liten eller ingen verknad på prosessen vidare.
I Stortingsmelding 42 (1997-98) står det under Kap. 1. Innledning: "Omstillingene i de samiske samfunnene stiller krav til økt kompetanse og etterutdanning. I oppfølgingen av stortingsmeldingen må dette området vies spesiell oppmerksomhet." Eit år etter at Stortingsmeldinga kom er det ikkje noko teikn på at dette blir utsett for "spesiell oppmerksomhet" frå sentrale styresmakter. Det synas forøvrig bare å vere omstillingane som skal "vies spesiell oppmerksomhet". Det er ikkje sagt noko om dei andre behova som SUR / Sametinget har peika på.
I Innst S.78 -1998-99 er samiske spørsmål fullstendig utelatt, og dei blei heller ikkje tatt opp i stortingsdebatten 19.1.99.
Som oppfølging av den nemnte vaksenopplæringskonferansen har UNESCO no satt igang ei undersøking om tilstanden i vaksenopplæring for urfolk rundt om i verda. Nordisk Samisk Institutt er ein av 14 forskningsinstitusjonar som deltar i denne. NSI har sendt brev til diverse institusjonar og stilt spørsmål om vaksenopplæring for samar. KUF svarar bl.a.: Departementet er for tiden i gang med å forberede en større reform for etter- og videreutdanning, den s.k. kompetansereformen. Innenfor rammen av denne reformen er det heller ikke foreslått særskilte tiltak for den samiske befolkningen. Reformen er imidlertid ment å skulle omfatte alle voksne, og vil derfor også ha betydning for den samiske befolkningen. (Mi utheving. SL).
På spørsmål om ka KUF har tenkt å gjøre utifrå krava frå SUR og Sametinget , svarar dei at KUF sin politikk med kompetansereforma er å nå svært mange, særlig dei med låg utdanning. Dette meiner dei vil treffe samane spesielt godt fordi dei har lågare utdanning enn gjennomsnittet. KUF vil bruke generelle tiltak som vil treffe samar i den grad dei har låg utdanning, ikkje fordi dei er samar. Forslaga frå SUR er ikkje fulgt opp, men forsåvidt heller ikkje avvist, da det ikkje er gjort noko vedtak i forhold til dei. Reforma vil gi individuell rett til grunnskoleopplæring for vaksne.
Det er altså minimal interesse hos sentrale skolestyresmakter for å gjøre noko på dette området. Likevel skjer det svært mye rundt omkring. Aktørane i vaksenopplæring for samar og om samiske emne er svært mange: Fylkeskommunale og kommunale skolestyresmakter, samiske vidaregåande skolar, studieorganisasjonar, kommunale og interkommunale språksenter osv. Problemet er at det ikkje er noko samla plan og heller ikkje noko regelverk som sikrar samisktalande retten til vaksenoplæring på eige språk eller sikrar samar som ikkje har fått samiskopplæring i grunnskolen rett til å få dette som vaksne.
Behovet for vaksenopplæring for samar har aldri vore kartlagt. Det ein kan seie sikkert er at behovet er enormt innafor område som: - samisk på alle nivå - studiekompetanse - yrkesfag (fagbrev) - datateknologi
5.6.1. Reformene i høgskolar og universitet
Reformtiåret har starta og går ut med høgskolereformer. Den første reforma som blei gjennomført var omstruktureringa av høgskoleverket frå over 200 til 26 høgskolar og oppbygging av Norgesnettet. Seinare har endringane i lærarutdanning kome. Delar er gjennomført med utviding av allmennlærarutdanninga til 4 år og praktisk pedagogisk utdanning til 20 vekttall. Det som står igjen er omlegging av yrkesfaglærarutdanninga, der arbeidet med læreplanar no er igang.
5.6.2. Samisk innhald i høgare utdanning
Høgskolen
Omorganiseringa av høgskolesystemet har fått mindre verknadar enn ein kunne frykta, med at Samisk høgskole fikk fortsette som eigen institusjon og slapp å bli slått inn under Høgskolen i Finnmark. Høgskolen har likevel i forholdsvis liten grad fått utvikle eigne studietilbod utover det som er innretta mot undervisning i førskole og grunnskole. Ved sida av lærarutdanning får ikkje Samisk høgskole drive anna enn kortare kurs opp til årseining. Alle skolen sine planar om utdanning for utmarksfag, media m.m. har blitt avvist av KUF. Statistikk over utviklinga av studenttalet ved høgskolar og universitet, viser at talet på studentar ved Sámi allaskuvla har stagnert i perioden 1992-99, mens det har auka kraftig ved dei fleste andre høgskolar. Det har klar samanheng med at høgskolen har blitt nekta av KUF å sette igang dei fleste av tilboda dei har planlagt.
Samisk høgskole er no i ferd med å bygge seg opp til eit kraftsenter i forhold til bruk av samisk kunnskap i skolen. Ein har no oppretta eit professorat i samisk kunnskap og forståing og samtidig satt igang eit prosjekt for utnytting av eldre folk sin uformelle kunnskap i skolen. Dette tyder på at vi her kan vente ein del pedagogisk nytenking framover.
Ved sida av Samisk høgskole er det særlig Høgskolen i Bodø som har utdanningstilbod med samisk innhald, i det dei tilbyr lulesamisk språk, duodji og samfunnsfag med vekt på samiske forhold. Sørsamisk har vore undervist ved Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Nesna. Høgskolen i Finnmark har derimot i svært liten grad hatt tilbod med samisk innhald etter at Samisk høgskole blei oppretta.
Universitetet
Med unnatak av Universitetet i Tromsø (UIT) er samisk språk, kultur, historie og samfunnsliv i monimal grad tema ved norske universitet. På UIT er dei samiske og "halv-samiske" studia lagt opp etter den tradisjonelle akademiske modellen, nokre gonger kan ein ha inntrykk av at dei for å bli anerkjent i det akademiske miljøet må vere "meir katolsk enn paven".
Ved UIT er det oppretta eit Senter for samiske studier. Dei har kjempa hardt for å styrke den samiske profilen til Universitetet, men ikkje oppnådd stort meir enn litt samordning og publisering av samisk forskning. Ein har fått samisk kultur som eige semesteremne. Det har gått ein kamp om innhaldet i ein del fag, f.eks. sosialantropologi, der samiske studentar har stått mot lærarane.
At UIT i 1998 ikkje kan tilby samisk fagdidaktikk til pedagogikkstudentane seier det meste om kor alvorlig UIT har tatt ansvaret sitt for høgare utdanning for den samiske befolkninga.
5.7.1. Stat, fylke og kommune
Tredelinga av undervisningssektoren blei beholdt gjennom reformperioden: Med få unnatak har kommunane ansvaret for barnehagar og grunnskolar, fylkeskommunane har ansvaret for vidaregåande opplæring, mens staten har ansvaret for høgare utdanning. Dei viktigaste unnataket frå dette er at staten har ansvaret for to samiske vidaregåande skolar og to samiske grunnskolar.
Men innafor dette systemet har det skjedd store endringar i organiseringa av skoleadministrasjonen, særlig forholdet mellom folkevalde organ og byråkratiet og i statens sitt apparat for kontroll og styring av utdanningsinstitusjonar på fylkeskommunalt og kommunalt nivå. Blant dissse endringane kan nemnas den nye kommunelova som oppheva krav om skolestyre i alle kommunar og fylkesskolestyre i alle fylke, samt opprettinga av Statens utdanningskontor.
5.7.2. Den samiske utdanningssektoren
Sametingsrådet oppnemnde 22.3.93 eit utval for å utgreie organiseringa av den samiske utdanningssektoren. Dette utvalet kom med innstilling 7.10.93. Utvalet sin hovudkonklusjon var at Sametinget måtte få ansvaret for samisk utdanning, med atskillig større ansvarsområde enn Samisk utdanningsråd har no. Saka blei behandla i Sametinget hausten 1994. Ifølge Sametingets vedtak bør organiseringa vere slik:
1. Sametinget fastsetter innholdet i fagplaner og har direkte styringsansvar for deler av den samiske utdanningssektoren, og i tillegg et omfattende rådgivings- og utviklingsansvar.
2. Kontroll / tilsyn og klage-/ankebehandling organiseres av Sametinget selv.
3. Departementets styringsfunksjon knyttes til å fastsette minimumsstandarder i samråd med Sametinget.
4. Utdanningsinstitusjoner med ansvar for samisk utdanning i forskjellige regioner underlegges tilsyn av Sametinget.
5. Sametinget tilføres nødvendige ressurser i tråd med myndighetsoverføringens omfang etter nærmere forhandlinger med myndighetene.
I Opplæringslova blir nokre område i prinsippet overført til Sametinget, men i atskillig mindre grad enn utvalet og Sametinget hadde foreslått. Det er no avgjort at SUR skal nedleggas og ansvaret skal overføras til Sametinget frå årsskiftet 1999/2000. Dette blei godkjent av Sametinget 2.6.99.
_________________________________________________________________________________
Fleire artiklar om skolespørsmål
eller samiske spørsmål
Til startsida