, Del 2: 1988 - 1999
Eksamensprosjekt - Yrkespedagogikk hovudfag 1. studieavsnitt
'Svein Lund, Høgskolen i Akershus Yrkespedagogisk institutt 1999
____________________________________________________________
Når eg skal vurdere kordan skolereformene har påvirka samisk opplæring, burde eg sjølvsagt først gi ein presis og utvetydig definisjon av ka samisk opplæring eller samisk skole er. Eg er redd dette er lettare sagt enn gjort, og at eg først må problematisere omgrepet.
I samband med samiske skolespørsmål blir det brukt ei rekke omgrep for å karakterisere den opplæringa som i større eller mindre grad skil seg ut frå "Norsk Standard" ved å ha ei eller anna form for tilpassing til samisk språk og kultur. Vi kan finne uttrykk som "Samisk skole", "Samisk opplæring", "Skolar med samiske elevar", "Opplæring for samar", "Samiskspråklig opplæring" osv. Disse omgrepa blir dels brukt deskriptivt, dels normativt. Ofte legg styresmakter og samiske representantar forskjellig innhald i omgrepa, samtidig som striden om innhaldet i skolen og kan komme til uttrykk gjennom ein strid om ka for eit omgrep ein skal bruke. Jon Eldar Einejord syner eit døme på dette med utviklinga av ordbruken frå "videregående opplæring for samer" til "samisk videregående opplæring".
Nokre skolar har "samisk" i namnet og er oppretta spesielt for samar. For grunnskolen gjeld det Sameskolen i Midt-Troms og dei to sørsameskolane i Hattfjelldal og Snåsa. Vidare har vi to samiske vidaregåande skolar, ein samisk folkehøgskole og ein samisk høgskole. Men namnet er i seg sjølv ingen garanti for eit samisk innhald. Heller ikkje er det slik at alle skolar utan samisk i namnet alltid er mindre samiske enn dei nemnde.
Samisk utdanningsråd og den samiske læreplanen for grunnskolen definerer ein samisk skole som ein skole som følger samiske læreplanar. Men dette er av fleire grunnar ikkje nokon klar definisjon. For det første vil ein da avgrense seg til grunnskolen, ettersom dette er einaste skoleslaget med samiske læreplanar i dag. For det andre er disse rett nok laga av samar, men etter ganske strenge retningslinjer frå KUF som og har hatt det siste ordet. Det er derfor grunnlag for å spørre om dette gir ein samisk skole eller ein samisk variant av den nasjonale norske skolen. For det tredje: Snakkar ein om at ein skole formelt er pålagt å legge samisk læreplan til grunn for undervisninga, eller om at ein virkelig følger denne i praksis? Med andre ord: Er det ideane sin læreplan, den formelle læreplanen, den oppfatta læreplanen, den operasjonaliserte læreplanen eller den erfarte læreplanen vi snakkar om? Ei nærare undersøking av grunnskolane i forvaltningsområdet for samisk språk vil trulig vise stort sprik i kor stor grad opplæringa er prega av samisk form og innhald. Her ligg ei stor oppgåve og ventar på studentar og forskarar som måtte kjenne seg kalla.
Tidligare sametingspresident Ole Henrik Magga stiller større krav til ein samisk skole: "Vi er kommet dithen at mange snakker om en samisk skole. Sannheten er vel heller at det vi idag har, er ikke "en samisk skole", men en slags delvis oversettelse av norsk skole. Og dessverre er heller ikke oversettelsen så fullstendig og god. Vi har ingen samisk skole i dag verken når det gjelder innhold eller organisering." Om vi følger Magga er altså ein samisk skole ikkje noko ein har, men noko ein arbeider for å skape. Skolen i samiske område har alltid vore laga av ikkje-samar. I mesteparten av skolehistoria har målet vore å utrydde det samiske. I seinare tid har det samiske vore meir eller mindre tolerert, men innafor rammer satt opp av Storting og sentrale skolestyresmakter. Det har aldri eksistert ein samisk skole i den meining at samiske organ på fritt grunnlag har fått lage den skolen dei sjølve ønska, med utgangspunkt i eige språk, kultur, samfunns- og næringsliv.
Kampen for ein reell sjølvstyrt samisk skole har kome så kort at tanken knapt er lansert. Johan Daniel Hætta har gitt ei skisse til ein samisk læreplan , der han forsøker å vise prinsipp som ein slik læreplan burde bygge på. Dette er skreve før læreplanane av 1997 blei laga, og som vi skal sjå i kapitlet om Reform 97, blei dei reelt eksisterande samiske læreplanane ikkje bygd på eit sjølvstendig samisk grunnlag, men som ei tilpassing av det nasjonale læreplanverket.
Eg vil verken gi meg ut på diskusjonen om kordan ein samisk skole burde ha vore, eller sjå på det som i praksis foregår i klasserom og andre opplæringsarenaer, men nøye meg med å analysere kordan dei sentralt vedtatte skolereformene virkar inn i forhold til moglegheita til å tilpasse den norske skolen til samiske forhold.
Med disse reservasjonane er eg likevel nøydd å gå ut frå ein deskriptiv definisjon for å sette rammer for denne oppgåva: I denne samanheng vil eg bruke omgrepet "samisk opplæring" om opplæring i skolar og andre utdanningsinstitusjonar som skal følge samiske læreplanar og/eller har eit særskilt samisk formål, samt opplæring i særskilte samiske fag ved andre utdanningsinstitusjonar.
Når eg ofte brukar uttrykket "opplæring" i staden for "skole" er det for å understreke at samisk opplæring og skal omfatte opplæring utafor skole, i form av barnehage, lærlingeordning, vaksenopplæringskurs osv., samt dei institusjonane som er bygd opp som støttefunksjonar for skolen, slik som skolefritidsordning, oppfølgingstjeneste og PP - tjeneste. Eg vil her vise til at Styret for de samiske videregående skolene, som av staten har fått sitt virkeområde snevert definert til skolane, sjølv ønsker å utvide dette til "samisk vidaregåande opplæring". Sjølv om samar og samisk opplæring finst i fire land, vil eg strengt halde meg innafor Noregs grenser, ettersom det her er snakk om verknadane av dei norske utdanningsreformene.
Det samiske ved samisk opplæring består av mange element, som i varierande grad vil vere til stades. Innafor ramma av denne oppgåva vil det ikkje vere moglig å analysere alle disse. Eg vil derfor først peike på ein del moment, for så å gå grundigare inn på dei som i størst grad blir påvirka nettopp av utdanningsreformar og sentralt regelverk.
Det er frå skolestyresmaktene ikkje laga noko inndeling av ka for nivå samisk innhald i skolen kan organiseras på. Slik eg oppfattar det er det i hovudsak snakk om disse fire nivåa:
1. Særskilte skolar for samiske elevar eller ordningar for samiske område, slik som samiske læreplanar for grunnskolen i forvaltningsområdet for samisk språk, samiske vidaregåande skolar og Samisk høgskole. Både for grunnskolen, vidaregåande skole og høgskole finst det slike skolar, men samtidig er disse sterkt sentralstyrt og har svært avgrensa handlefridom.
2. Tilbod til samiske elevar på ordinære norske skolar om samisk som fag, norsk etter læreplan for samisktalande og evt. andre fag med samisk innhald. Dette er heimla i Opplæringslova når det gjeld samiskfaget i grunnskole og vidaregåande skole. Når det gjeld samiske fag er dei ikkje sikra nokon rett utafor forvaltningsområdet, og tilbodet er minimalt.
3. Styrking av undervisning med samisk innhald for alle elevar i skolar med samiske elevar og/eller samiske tradisjonar. I generell læreplan er det slått fast at samisk kultur skal ha rom for utvikling i skolar med samiske elevar, men det er uklart i kor stor grad samiske emne også gjeld for ikkje-samiske elevar i disse skolane.
4. "Samiske stolpar"; opplæring om samiske forhold for alle elevar i heile landet ifølge dei generelle læreplanane. I Opplæringslova har Sametinget fått mandat til å utforme slike stolpar for grunnskolen innafor rammer satt opp av KUF. I praksis er disse ganske spreidde og tilfeldige i L97 så langt. I vidaregåande er det ikkje noko tilsvarande, der er samiske forhold bare nemnt i omlag 10 av 400 læreplanar.
Noreg har alltid vore eit fleirkulturelt og fleirspråklig samfunn, sjølv om dette i liten grad har vore utgangspunkt for styresmaktene sin politikk. Sjølv i 1990-åra er situasjonen at både samar og andre språklige og kulturelle minoritetar stadig må minne om sin eksistens. Ikkje minst er dette tilfelle innafor skoleverket.
Hiim & Hippe er når dei skriv om læreplanar inne på at "ulik undervisning kan være mer likeverdig enn lik undervisning". Denne viktige erkjenninga blir likevel hengande noko i lufta, da eg ikkje kan sjå at dei utviklar dette vidare til det kulturelle og språklige området.
Kultur og språk er to faktorar som dels heng saman, dels er uavhengige av kvarandre. Nokre nasjonale minoritetar har eige språk, men ikkje særlig forskjellig kultur frå majoritetsbefolkninga. Andre stader er det nasjonale minoritetar som har ein særeigen kultur sjølv om dei brukar samme språket som majoritetsbefolkninga. I mange land har styresmaktene med forskjellige midler forsøk å utrydde både språket og kulturen til nasjonale minoritetar. Dette har lukkast i varierande grad. I Noreg har mange samar og kvenar som har mista språket likevel bevart viktige kulturelle trekk. Samtidig har andre, som har beholdt språket, mista viktige kulturelle særtrekk.
Både språk og kultur grip inn i alle dei seks faktorane som er med i den tradisjonelle modellen. Eg vil bare trekke fram eit par eksempel: Både praktiske språkferdigheiter og teoretisk språkkunnskap i samisk og norsk hører sjølvsagt til måla for ein samisk skole. Men målet er meir enn som så. Målet er og at elevene skal kunne beherske faga sine på begge språk. Det gjør at språkfaktoren må vere med i all undervisningsplanlegging. På samme vis vil samisk kultur vere ein faktor som lærarane må ta omsyn til både ved målsetting, innhald og arbeidsmetodar. Om f.eks. ein underviser i helse- og sosialfag, er det på svært mange område naturlig å ta utgangspunkt i særeigne samiske forhold som ikkje er omtalt i lærebøkene. Elevane og lærarane sin kulturbakgrunn og språklige ferdigheiter vil vere viktige føresetnadar for undervisninga, mens ein sentral rammefaktor vil vere om det finst læremidler på samisk og med eit samisk innhald.
Slik kan ein seie at ein kan integrere språk og kultur i modellen, og at det allereie er der. Det er bare å tilpasse. Dette er ein kjent metode som KUF og andre styresmakter har nytta seg mye av. Når ein frå samisk hald har stilt krav om f.eks. eigne linjer eller eigne læreplanar, får ein til svar at dokker kan jo bare tilpasse. Det er alltid plass for å tilpasse litt slik at det samiske blir ein lokal variant av det norske. Slik blir det samiske usynliggjort.
Å integrere det samiske på usynlig vis i ein modell som er laga for einkulturell og eitspråklig undervisning vil bare kunne fungere dersom alle lærarar og andre som brukar denne modellen sjølve er medvitne om dette heile tida. Ofte er det ikkje tilfelle. Dersom denne modellen skal kunne brukas aktivt i planlegging, gjennomføring og kritisk vurdering av samisk vidaregåande opplæring, bør både språk og kultur komme fram som sjølvstendige kategoriar, slik at ein sikrar at disse perspektiva ikkje blir glømt.
Modellen for fleirkulturell og fleirspråklig undervisning blir da slik:
Eg vil ikkje gi meg ut på ei gjennomgripande framstilling av alle faktorane som spelar inn i samisk opplæring, men vil peike på nokre punkt under kvar av disse, som ein spesielt må ta omsyn til ved planlegging, gjennomføring og vurdering av samisk opplæring.
3.2.1. Mål
I motsetning til for det norske skoleverket som heilskap er det ikkje utarbeida nokon læreplan eller anna dokument som ser hele utdanninga for samiske elever i sammenheng, verken fra KUF eller samiske institusjonar. Det finst derfor ikkje ei vedtatt felles overordna målsetting for samisk opplæring.
Ka for mål skal da ein lærar i ein samisk skole forholde seg til? Her finst i alle fall tre kjelder, som delvis utfyller kvarandre, delvis står i motsetning til kvarandre: n Dei felles måla som er gitt av sentrale styresmakter for all opplæring i Noreg. n Dei særeigne måla for samisk opplæring slik dei er formulert bl.a. i dei samiske læreplanane for grunnskolen og formålsparagrafen for dei samiske vidaregåande skolane n Måla for ein samisk utdanningspolitikk slik dei er formulert av samiske organ.
Opplæringslova inneheld bare generelle mål for heile landet: Det einaste ein positivt kan trekke ut for samisk opplæring her er at "Opplæringa ... skal fremje menneskeleg likeverd og likestilling, åndsfridom og toleranse", samt at "Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven og lærlingen". På andre sida er her understreka at "Opplæringa skal ... støtte opp under eit felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag", noko fleire samiske høringsinstansar utan hell protesterte mot under høringsrunden på Opplæringslova.
I den generelle læreplanen for grunnskole, vidaregåande opplæring og vaksenopplæring er det relativt svake målsettingar for opplæringa for samiske elevar: Samisk språk og kultur er en del av denne felles arv som det er et særlig ansvar for Norge og Norden å hegne om. Denne arven må gis rom for videre utvikling i skoler med samiske elever, slik at den styrker samisk identitet og vår felles kunnskap om samisk kultur. Eg har drøfta dette nærare under kap. 5.2.2.
Skal ein finne klare forpliktande målsettingar, må ein altså gå til dei einskilde skoleslaga. For grunnskolen er det stilt høgare mål for samisk opplæring, slik som i Prinsipper og retningslinjer for opplæringen i grunnskolen etter det samiske læreplanverket, den såkalla "samiske brua": Som del av enhetsskolen bygger den samiske skolen på prinsippet om en enhetlig og likeverdig opplæring med utgangspunkt og ståsted i de samiske samfunns egenart og behov. Opplæringen skal ha et innhold og en kvalitet som gir grunnleggende kunnskap, levendegjør kulturarven, stimulerer til å ta lokalkulturen i bruk og inspirerer barn og unge til å være aktive og skapende i de samiske og det norske samfunn. Opplæringen skal bidra til å sikre en positiv identitetsutvikling og funksjonell tospråklighet. Å forme og utvikle et godt og positivt selvbilde vil gi grunnlag for vidsyn, toleranse og positive holdninger overfor eget språk, samfunn og kultur, for andres kultur og for samarbeid med mennesker fra andre samfunn og kulturer.
Når ein skal vurdere om disse måla er følgt opp i praksis, bør ein særlig sjå på formuleringa "opplæring med utgangspunkt og ståsted i de samiske samfunns egenart og behov". Denne er nemlig heilt i samsvar med krav frå samisk hald, og dette går mye lenger enn det å gi litt plass for det samiske i ein skole som ellers har "utgangspunkt og ståsted" i det norske storsamfunnet.
Dei samiske vidaregåande skolane har følgande formålsparagraf: De samiske videregående skolene skal være ressurssentra for samisk videregående opplæring og imøtekomme de behov og de krav elevene har som medlemmer i et samisk samfunn, rikssamfunnet og verdenssamfunnet. Skolen skal styrke den samiske identiteten til elevene og gi dem grunnlag for å føre videre den samiske kulturarven. De samiske videregående skolene har et spesielt ansvar for å gi undervisning i og på samisk, i samisk kultur, historie og yrkesliv, og gi elevene kompetanse til å velge yrke og virkested hvor som helst i det samiske samfunnet, rikssamfunnet og verdenssamfunnet.
Samtidig er disse skolane underlagt heile regelverket og læreplanverket for vidaregåande opplæring, noko som lett kan komme i konflikt med denne formålsparagrafen. I skolekvardagen blir det derfor gjerne måla i den einskilde læreplanen som er styrande.
Sjølv om opplæringa må forholde seg til dei målsettingane som er vedtatt av Stortinget og KUF, kan det vere interessant å sjå på kva samiske organ har formulert som mål for samisk opplæring.
Den nordiske samekonferansen i 1989 vedtok eit samisk utdannings- og skolepolitisk program, der hovudmålsettingar for oppvekstvilkår og utdanning er formulert i 11 punkt. Dette programmet er svært interessant fordi det gir eit uttrykk for samar sitt ønske om ei samisk utdanning, slik dei ville utvikla denne om dei kunne gjøre det utan å ta utgangspunkt i den allereie eksisterande utdanninga i kvart av landa der samane bur. Eg gjengir derfor heile del B. Hovedmålsettinger for oppvekstvilkår og utdanning.
1. Oppfostring og utdanning av samiske barn skal grunnlegges på at vi samer er ett folk likeverdig med andre folk. Barn og ungdom skal oppdras slik at en samisk identitet utvikles. Barn og ungdom skal oppdras og læres slik at de både ønsker og er i stand til å oppfylle de målsettinger som samene i fellesskap har godkjent.
2. Barn og ungdom skal gjennom oppdragelse og opplæring tilegne seg det samiske folks kulturarv og ellers alminnelige etiske grunnverdier. I opplæring av samiske barn og ungdom skal vekt legges på samisk tradisjon, naturvern og mellomfolkelige fredstiltak.
3. Opplæring av barn og ungdom skal være en naturlig del av vårt dagligliv og tilfredsstille lokalsamfunnenes grunnbehov både med hensyn til yrke og kultur.
4. Elever skal gis kunnskaper om den verden vi lever i og gis forståelse for samenes plass i samfunnet og for det samiske folks plass blant andre befolkninger. Elever skal øves opp til samarbeid seg i mellom og med andre samer. Særlig skal samarbeid over landegrensene understrekes i undervisningen. Elevene må bli godt kjent med fellesaktiviteter som samer utøver seg i mellom og med andre urbefolkninger. 5. Samisk ungdom skal motiveres slik at de ønsker å bosette seg og arbeide i Sameland. Elever skal gis viten og kunnskap i slike næringsveier og yrker som gjør dem istand til å klare seg i Sameland, og de skal læres til å kunne nyttiggjøre seg lokalsamfunnets arbeidsmarked, felles samiske virksomheter og nordiske virksomheter.
6. Alle samiske elever / studenter skal kunne få opplæring på samisk på alle utdanningstrinn: førskole, grunnskole, videregående skole (gymnas, yrkesskole og voksenopplæring) og høyere utdanning.
7. Alle samer skal gis mulighet til å lære seg samisk. Undervisning i samisk språk, samisk kultur og samisk historie skal gis til alle grunnskoleelever i samiske områder. Voksne i de samiske områder skal gis mulighet til å lære seg samisk.
8. Undervisning i og på samisk skal kunne foregå over hele landet i de land samer bor.
9. Samenes tradisjonelle læremetoder skal nyttes i opplæring og undervisningsmetoder skal tilpasses slik at de faller naturlige for samiske ungdommer og voksne. 10. Til hvert fagområde skal det utarbeides felles læreplaner, særlig i grunnopplæringen.
11. Utdanningstiltak skal iverksettes i samråd med foreldre og slik at samene selv skal kunne styre sine barns og ungdoms oppdragelse og læring.
3.2.2. Innhald
Det samiske innhaldet i skolen kan komme fram på forskjellig nivå: n samiske linjer (f.eks. reindrift og duodji) n samiske fag (einskilde studieretningsfag / valfag på ei ellers nasjonal linje, f. eks. det planlagte fagtilbodet i samisk kultur) n samiske læreplanar (eigne læreplanar i fag som og finst på nasjonalt nivå, f. eks. naturfag, musikk) n samiske lærebøker og andre læremidler n samiske stolpar i dei nasjonale læreplanane (gjeld for fag utan samisk læreplan og for elevar som ikkje følger særskilt samisk læreplan i faget) n initiativ frå den einskilde skoleadministrasjon, avdelingar / fagseksjonar, klasselærarråd og einskildlærarar, med eller utan støtte i læreplanen.
Ka som vil vere samisk innhald i skolen er eit altfor stort spørsmål å svare på her. Dei samiske læreplanane for grunnskolen gir her ein peikepinn. Der samme gjør seminarrapporten Samisk kunnskap - grunnlaget for samisk videregåande opplæring. Eg vil følge opp spørsmålet om samisk kunnskap og samisk innhald i yrkesfag i vidaregåande skole i hovudoppgåva mi.
3.2.3. Elev- og lærarføresetnadar
Elevane sine føresetnadar er noko av det mest grunnleggande for ein samisk skole. Innafor samisk opplæring, slik det er definert over, vil vi finne elevar med svært forskjellig språklig og etnisk bakgrunn. Ka for språk (eit eller fleire) eleven har med seg frå heimen og barnehagen og leikemiljøet i førskolealderen vil virke inn på val av undervisningsspråk og kor godt dette undervisningsspråket / disse undervisningsspråka fungerer.
Elevane har forskjellig etnisk bakgrunn, og ikkje minst svært forskjellig medvit om denne etniske bakgrunnen. Når elevane møter skolen, har dei i stor grad foreldra sine haldningar med seg. Nokre foreldre syns det er flott om elevane får møte det samiske i skolen, mens andre kanskje ikkje ønsker å bli konfrontert med ein samisk bakgrunn som har vore fortrengt i generasjonar. I tillegg til elev- og lærarføresetnadar bør ein her, i alle fall for barnehage og grunnskole, og kunne snakke om foreldreføresetnadar. Foreldra sine haldningar er ofte heilt avgjørande for kor motiverte elevane er til å lære seg og bruke samisk språk og lære stoff med samisk innhald.
Ein del av elevane, ved nokre skolar i forvaltningsområdet kanskje til og med eit fleirtal, har ikkje-samisk bakgrunn; norsk, kvensk eller anna. Her er det ein fare for at foreldra og med dei elevane definerer seg sjølv ut i forhold til samisk innhald i undervisninga. Motivasjonen hos elevane kjem og mye av haldningar i barne- og ungdomsmiljøet. Det viser seg ofte at ungar som er vakse opp med samisk i heimen, men med norsktalande miljø rundt, har vanskelig for å halde på det samiske når dei kjem i den alderen at kameratane betyr meir enn foreldra for ka som er populært.
Lærarar med samisk identitet er avgjørande for å skape ein samisk skole. Samiske lærarar som sjølve har vakse opp med samisk språk, kultur og ein trygg etnisitet, har dei beste føresetnadane for å føre dette vidare til elevane. Likevel treng også dei konkrete kunnskapar i det samiske innhaldet dei skal formidle. Dei har gjerne sjølve gått i ein heilt norsk skole, og treng ofte etterutdanning for å beherske dei samiske emna og samisk vinkling i faga sine. Men knapt nokon skole har bare lærarar med både samisk språk- og kulturbakgrunn. Dei samiske skolane er langt på veg befolka av lærarar som har samisk bakgrunn, men kan lite eller ingen samisk, og av lærarar av norsk, kvensk eller anna etnisk bakgrunn. Også blant lærarar finn vi folk med negative haldningar til det samiske, og vi finn dei som er så godt som heilt ukjent med samiske forhold.
Når vi snakkar om lærarføresetnadar, er det ein føresetnad at alle lærarar får ei skolering for å kunne gi ei undervisning i samsvar med den samiske læreplanen eller formålet for den samiske skolen. Har dei ikkje fått dette i grunnutdanninga si, må det bli gitt som etterutdanning. Dersom avstanden mellom ideane sin læreplan og den opplevde læreplanen her ikkje skal bli uoverstigelig, trengs det ein virkelig kraftinnsats på dette området.
Ved sida av lærarane har også anna personale ved skolen mye å seie for skolemiljøet. Ved internatskolane i fornorskingstida var det viktig at husmora var norsk. I ein samisk skole er det personale som vaktmester, kontorpersonale, vaskarar, kantine og eventuelt internat tilsvarande viktig for å skape eit samisk skolemiljø.
3.2.4. Rammefaktorar
Når måla og læreplanane, elev- og lærarføresetnadar er gitt, vil det vere ei rekke rammefaktorar som virkar inn på kor stor grad ein kan gi ei god opplæering for samiske elevar: - samisk arkitektur og fysisk skolemiljø (byggform, planløysing, plassering i natur og lokalmiljø, utsmykning) - samiske skolar (skilt ut frå norske skolar, ikkje integrert) - samiske metodiske rettleiingar (rettleiing til samiske fag og læreplanar eller tilpassingar av generelle læreplanar til samiske forhold, eks. tilpassing av naturbruk grunnkurs til hovudvekt på reindrift) - samiske lærebøker og andre læremidler (lærebøker på samisk språk og/eller med samisk innhald/ vinkling).
3.2.5. Arbeidsmåtar
Både Reform 94 og Reform 97 legg stor vekt på nye arbeidsmåtar som alternativ til tradisjonell tavleundervisning; prosjektarbeid, tverrfagligheit, bruk av informasjonsteknologi og at elevane sjølve skal finne informasjon. Vil større bruk av slike arbeidsmåtar styrke eller svekke samisk innhald i undervisninga? Dette er ikkje mogleg å svare generelt på. Det som vil kunne styrke samisk undervisning er i første rekke å utnytte ressursar i lokalsamfunnet, gjennom ekskursjonar, utplassering og gjesteførelesarar. Frå bl.a. Samisk utdanningsråd, Samisk høgskole og dei samiske språksentrene i Porsanger og Kåfjord har ein lagt stor vekt på å trekke ressurspersonar i lokalsamfunnet inn i skolen. Det gjeld folk med stor kjennskap til kultur og språk, men utan formell kompetanse. Samisk høgskole vil i samarbeid med nokre utvalde grunnskolar gjennomføre eit pilotprosjekt på dette.
Ellers er det eit interessant spørsmål i kor stor grad ein kan seie det finst særeigne samiske arbeidsmetodar og ein samisk pedagogikk. Eg vil bare reise spørsmålet og ikkje forsøke å svare på det her.
3.2.6. Vurdering
Elevvurdering
Ved læraren si uformelle og formelle vurdering er det viktig at elevane blir vurdert ut i frå eigen kulturell og språklig bakgrunn. Det som er sjølvsagt for ein elev, kan vere svært vanskelig, uforståelig eller kanskje direkte umoralsk for ein annan. Ved prøving og karaktersetting er det viktig at dei samiske elementa i opplæringa og kjem fram. Som eksempel kan eg nemne at ferdigheiter og kunnskapar i tospråkligheit, tolking og omsetting blir vektlagt ved vurdering i norskfaget. Derfor bør ein nøye vurdere bruken av sentralgitte eksamenar og sentralt / regionalt styrt sensorutnemning i forhold til samisk opplæring. Skolevurdering Ved ei vurdering av den einskilde samiske skolen eller samisk opplæring som heilskap er det og element som kjem i tillegg til dei som gjeld for skolevurdering generelt. Om ein f.eks. skal vurdere lærarane sine kvalifikasjonar er det lett å telle lektorar og adjunktar, men atskillig vanskeligare å måle læraren sin kjennskap til samisk kultur.
Vi er no midt i prosessen med evaluering av samisk opplæring i Reform 94 og står foran ei tilsvarande evaluering av Reform 97. Arbeidet med dette så langt viser at dei spørsmåla ein må stille i ei slik evaluering tildels er heilt andre enn dei som er stilt i den nasjonale evalueringa.
3.2.7. Kultur
Det finst mange definisjonar på kultur, men når vi snakkar om samisk kultur i samanheng med opplæring bør ein etter mitt syn definere det svært breidt. Det kulturelle aspektet ved skolen må omfatte både materiell kultur som duodji, matlagingstradisjonar, byggeskikkar osv. og åndelig kultur som religion, musikk, vanar og skikkar. Med eit slikt perspektiv vil ein oppdage at særeigne samiske forhold vil vere til stades også i fag der mange ikkje til vanlig tenker over det, som kroppsøving, psykologi, mekaniske fag og matematikk. I alle dei andre 7 elementa i modellen vil kultur på eit eller anna vis komme inn. Dette er tatt opp under dei andre punkta og skal derfor ikkje gjentakas her. 3.2.8. Språk Spørsmålet om undervisningsspråk grip inn i alle faktorane som er nemnt over. Språket er eit middel, men det er samtidig eit mål, og det er ein viktig del av innhaldet i samisk vidaregåande opplæring. Det er eit stadig tilbakevendande stridsspørsmål, særlig innafor dei samiske vidaregåande skolane. I samband med opplæringslova gikk Sametinget og fleire andre høringsinstansar inn for lovfesting av retten til undervisning på samisk. Dette ville fått store konsekvensar for organiseringa av skolen. Blant dei spørsmåla som blir diskutert er: Bør elevar med samisk som andrespråk få undervisning på samisk? I kor stor grad er det mogleg og ønskelig å gjennomføre tospråklig undervisning, og kordan kan denne best organiseras? Skal ein utvikle ny fagterminologi på samisk og nytte denne i undervisninga? Dersom undervisninga er konsekvent på samisk, kan ein da skape vanskar for elevane når dei skal ta vidare utdanning på norsk?
Da undervisning i og på samisk blei tillatt frå 1967, var grunngivinga reint pedagogisk. Ein innsåg at elevane lettare tileigna seg norsk språk og undervisning på norsk om dei fikk den første undervisninga på samisk. Det var enno ikkje snakk om at samisk språk og kultur var ein verdi i seg sjølv å lære, langt mindre at dette skulle ligge til grunn for samiske elevar si opplæring på samme nivå som norsk språk og kultur for norske elevar.
Frå 70-talet byrja styresmaktene å innrømme at planane for skoleverket "neppe imøtekommer de krav som samene har om en undervisning bygd på deres eget språk og kultur" . Men det skulle enno gå 15 år før denne forståinga fikk konsekvensar for offisielle styringsdokument. Mønsterplanen av 1987 sa det slik: "Skoletilbudet for samiske barn bygger på det grunnleggende prinsipp at skolen skal være en integrert del av samfunnet. Samenes etniske identitet, knyttet til sosiale og kulturelle forhold, danner en viktig forutsetning for læring. Ved å ta utgangspunkt i den samiske kulturen vil skolen på den ene side styrke elevenes identitetsfølelse og selvtillit, og på den andre side være med på å bevare og videreutvikle den samiske kulturarven." Dette er ei av dei sterkaste programerklæringane for samisk opplæring som nokon gong er kome i eit offisielt dokument frå sentrale styresmakter. Ole Henrik Magga kommenterer da også tørt at "Men vi må vel konstatere at praktiseringen av planen neppe oppfyller målsettingene."
Det prinsippielle gjennombrotet for målsettinga om ein samisk skole på slutten av 1980-talet heng saman med ei meir omfattande endring av norsk samepolitikk. I 1987 blei Samelova vedtatt, i 1988 fikk vi Sameparagrafen i Grunnlova (§110A) og i 1989 blei det første Sametinget vald. Den norske staten er etter Grunnlova forplikta til "at lægge Forholdene til rette for at den Samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sitt Sprog, sin Kultur og sitt Samfundsliv". Mens ein tidligare bare hadde forholdt seg til "samisktalande nordmenn" som einskildpersonar, blei det no slått fast at samane og var ei folkegruppe med eit eige samfunnsliv, vi byrjar å kunne snakke om kollektive rettar til samane som folk. Med skolen sin sentrale plass i både språk- og kulturformidling og i opplæring til deltaking i samfunnslivet, skulle det ikkje vere tvil om at denne paragrafen og må få konsekvensar for skolen. Likevel har ein i tiåret som har gått ofte sett at både byråkrati og politikarar har oppført seg som om målsettinga skulle vere det motsette.
Krona på verket i omlegginga av den norske staten sin samepolitikk var Stortinget sin ratifikasjon av ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk. Denne har vore mest omtalt i samband med retten til land og vatn, men har like store konsekvensar for utdanningspolitikken. Eg vil her særlig peike på artiklane 27 og 28:
Artikkel 27: 1. Utdanningsprogrammer og utdanningstilbud for vedkommende folk skal utvikles og gjennomføres i samarbeid med dem for å kunne møte deres særlige behov. De skal omfatte deres historie, kunnskaper, teknologi, verdisystemer og deres sosiale, økonomiske og kulturelle ønskemål for øvrig. 2. Ansvarlig myndighet skal sikre at medlemmer av disse folk får opplæring, og at de deltar i utforming og drift av utdanningsprogrammer med sikte på gradvis overføring av ansvar for driften av slike programmer i forhold til disse folk, der dette er aktuelt. 3. Dessuten skal myndighetene anerkjenne disse folks rett til å opprette sine egne utdanningsinstitusjoner og utdanningsordninger, forutsatt at disse holder minimumsstandarder som ansvarlig myndighet fastsetter i samråd med disse folk. Rimelige ressurser skal settes av til dette formål.
Artikkel 28 ... 3. Det skal treffes tiltak for å bevare og fremme utvikling og bruk av de opprinnelige språk for vedkommende folk.
Eit sentralt spørsmål, både i denne oppgåva og i evalueringane av samisk opplæring i Reform 94 og Reform 97 vil vere i kor stor grad disse overordna målsettingane er nedfelt i læreplanane og i kvardagen samiske elevar opplever i skolen.
I løpet av 80-talet hadde samisk utvikla seg frå eit språk for begynnaropplæring og sidemål i ungdomsskole og vidaregåande skole til å bli anerkjent som førstespråk og (i alle fall i prinsippet) hovudspråk i undervisninga. Frå 1988 hadde grunnskolen eigne samiske læreplanar i visse fag.
Før reformbølgen foregikk det ei viss utreiing av samiske skolespørsmål, først "Videregående opplæring for samer" som kom i 1975 (Einejord-utvalet), seinare i samband med utreiingane til Samekulturutvalet og Handlingsplan for samisk ungdoms utdanningsmuligheter av 1987. Handlingsplanen førte bl.a. til at Samisk videregående skole og reindriftskole i Guovdageaidnu (SVSRS) blei forsøksskole og fikk ein betydelig sum til utviklingsarbeid. På slutten av 80-talet og heilt først på 90-talet oppnådde denne skolen bl.a. disse viktige framstega for samisk utdanning: - Reindrift og duodji var frå midten av 80-talet fram til starten på 90-talet bygd ut frå ei eit- årig til ei tre-årig utdanning. - Ein utvikla eit særeigent tilbod på AF med samiske studieretningsfag. - Ein hadde ein eigen samisk variant av handel- og kontorlinja språk og saksbehandling. - Ein utforma ein strategisk plan med vekt på styrking av samisk språk og innhald i skolen.
I 1989 blei Samisk høgskole oppretta, noko som førte til at ein kunne få både allmennlærarutdanning og lærarutdanning med samisk som hovudspråk i undervisninga. Dette bidro til å betre tilgangen på samisktalande lærarar og førskolelærarar.
Disse framskritta for samisk skole på forskjellige nivå hadde såvidt kome igang og hadde enno ikkje funne noko fast form da heile reformlasset i 90-åra kom dundrande over skolen og velta omkull på mye av det ein hadde vunne.
_________________________________________________________________________________
Fleire artiklar om skolespørsmål
eller samiske spørsmål
Til startsida