(Foto: SL)
"Hotell- og næringsmiddelfag" er ein konstruksjon av Reform 94. Faget har røter i fleire linjer og fleire skoleslag:
* utdanning for kjøttindustrien som slaktar eller pølsemakar, som i hovudsak var ei bedriftsopplæring
* utdanning for fiskeindustrien ved den tidligare Statens fagskole for fiskeindustri i Vardø
* utdanning for hotell- og kafeteria-bransjen, som kokk og servitør
* fagskolar i husstell, enno tidligare kalla husmorskolar
* utdanning av bakarar og konditorar
Frå Lov om vidaregåande opplæring i 1976 blei alle desse utdanningane lagt til vidaregåande skole, men kvar av desse retningane hadde eigne grunnkurs fram til Reform 94. På 80-talet blei det nokre stader oppretta eit breiare grunnkurs, kokk-servitør-husstell, men samtidig fantest det framleis f.eks. grunnkurs kokk. Med Reform 94 blei alle desse linjene slått inn under grunnkurset hotell- og næringsmiddelfag, der ein kunne bygge vidare med VK1 i fag som kokk, bakar, kjøttfag, fiskeindustrifag og industriell næringsmiddelproduksjon.
Dei fleste yrkesutdanningar ved samiske skolar har to sett røter. Det eine finn vi i den nasjonale læreplanen og i yrkeslivet på nasjonalt nivå. Det andre finn vi i lokalsamfunnet og det samiske samfunnet. Dei samiske og lokale røtene til hotell- og næringsmiddelfaga finn vi i metodar for sanking / slakting, preparering og konservering og ferdiglaging av matvarer av forskjellig slag, for eige bruk og for sal.
| Tradisjonell behandling av næringsmiddel - slakting av nisterein ute i marka. (Foto: SL) |
Denne kunnskapen fantest i kvar familie, i stor grad var det kvinnene som opparbeida den største fagkunnskapen, men nokre område var og mannsdominerte eller meir likelig fordelt. Dei kunnskapane om matbehandling ein hadde fått med seg heimafrå kunne og brukast i større målestokk, f.eks. ved å drive gjestgiveri, fjellstue eller kafe, eller på kjøkken for institusjonar som gamleheimar og sjukestuer.
Innafor samisk område varierar matskikkane mye, særlig med naturforholda, men og med påverknad frå nærbuande folkeslag. Likevel kan vi klart snakke om samiske tradisjonar i oppbevaring av næringsmiddel og tillaging av mat.
Dei siste tiåra har matvanane i samiske område endra seg mye. Svært mange råvarer frå naturen som tidligare var vesentlige delar av kosthaldet, er heilt eller delvis gått ut av bruk, som syregras, krøkebær, kvann, sild, lake, sik og blodmat. Det gamle kosthaldet fikk eit fattigdomsstempel under moderniseringa. Men mye tyder på at dette kosthaldet på mange vis var sunnare enn det ein har i dag, og at det vil vere helsefremmande å finne tilbake til mye av det tradisjonelle samiske kosthaldet. Blant anna var mye av denne maten rik på fleirumetta fett, selen og vitaminar.
I heile det samiske busettingsområdet finn vi forskjellige typar av næringsmiddelindustri; fiskeindustri, slakteri, meieri og bakeri. Desse bedriftene har ofte samiske arbeidarar, men er i liten grad leia av samar og har i enno mindre grad tatt opp vidareforedling av produkt med lokale / samiske tradisjonar. Dei siste åra har ein snakka mye om produktutvikling, men for å finne høvelige produkt sender f.eks. fiskeindustrien heller ein representant til å snuse på marknadsplassane i Japan og Frankrike enn å leite i lokale tradisjonar.
 | Den produktutviklinga som har vore i fiskeindustrien har i liten grad tatt utgangspunkt i lokale matvanar. Dette biletet er frå Statens fagskole for fiskeindustri, no del av Vardø videregående skole.
(Foto: SL) |
I Finnmark har det vore tre større reinslakteri. Drifta ved desse er svært viktige både for reindrifta og for arbeidsplassar i Indre Finnmark. Her ligg eit stort potensiale til utvikling av produkt basert på reinkjøtt og innmat. Desse bedriftene kunne og ha spela ei sentral rolle innafor næringsmiddelopplæringa, i samarbeid med dei samiske vdaregåande skolane. Dette potensialet har dessverre til no blitt svært dårlig utnytta. Slakteria har vore ramma av ei rekke problem og skandalar; brann, permitteringar, underskot, konkursar og svindel. Det er satsa minimalt på produktutvikling og samarbeidsinvitasjonar frå næringsmiddelindustri om vidareforedling av reinkjøtt har blitt avvist. Slakteria har hatt ustabile arbeidsplassar og det har vore vanskelig for dei å delta i opplæringa i næringsmiddelfag.
Det har vore gjort nokre forsøk på næringsmiddelproduksjon på basis av lokale tradisjonar. Eg vil trekke fram fem bedriftar:
- Ein tidligare reindriftssame har starta produksjon av biđus på boks i Kvalsund. Det har vore vanskelig å komme inn på marknaden for ein liten bedrift med bare eitt eller få produkt. Monopoliseringa og kjededanninga i matvarehandelen gjør det nesten umogleg å nå fram til forretningane. Men våren 2001 er dette produktet endelig kome i salg i samvirkelaga.
- I Guovdageaidnu har ein bonde starta produksjon av pølser, snacks og pålegg, bl.a. basert på reinkjøtt. Forretninga går bra, bl.a. med direkte levering til Gardermoen lufthavn og til båtar som går frå Noreg til England og Tyskland. Planlagt utviding av produksjonen har førebels stansa på usemje med kommunen om overtaking av det konkursramma slakteriet.
- Ein kokk i Guovdageaidnu har starta prøveproduksjon av halvferdige rettar som vakumpakka biđus. Han har store planar, men er og avhengig av kva som skjer med slakteriet.
- To reindriftsfamiliar i Guovdageaidnu har familiebedriftar med produksjon av røyka og tørka reinkjøttprodukt. Dei sel frå eit utsal utafor heimen, frå bil i tettstader og gjennom internett.
- Ein sørsamisk reindriftsfamilie har i 2000 starta opp ein bedrift i Resdalen i Meldal, der dei skjærer reinkjøtt og pakkar i forbrukarpakningar .184
Som konklusjon kan ein seie at det er ein del positive eksempel på at det får an å sette igang produksjon basert på lokale tradisjonar og ressursar. Men dei større næringsmiddelbedriftene har i stor grad vore negative, det gjeld både dei som har vore leia av samar og ikkje-samar. Lokale styresmakter har ikkje spela noko positiv rolle i næringsutvikling på dette området, tildels tvert om.
 | Masseproduksjon av mat i samisk tradisjon er ikkje særlig utbreidd. Men ved Eliassons kjöttaffär i Karesuando produserer dei tørka reinkjøtt i store mengder. (Foto: SL) |
Samiske område har på visse område ein vel utvikla turistindustri. Eg har ikkje analysert forholda i heile det samiske området, men vil her seie noko ut frå forholda i Finnmark. Turismebedriftene er i hovudsak av to typar: Dei store bedriftene er som regel eigde av sør-norske eller internasjonale konsern som SAS, hotellkjedene Rica, Best Western og Norlandia. Desse driv stort sett likt over heile landet og det einaste som skil eitt hotell frå eit anna er postkorta dei sel i resepsjonen. Maten dei serverer er og oftast svært standardisert, om det i det heile brukas lokale råvarer, er det med oppskrifter etter norsk eller internasjonal standard. Det hadde vore interessant med ei undersøking av i kor stor grad hotelldirektørar, kjøkkensjefar og kokkar har lokal tilknytning og interesserer seg for lokal mattradisjon. I alle fall har det ikkje stått fram nokon "Samisk Arne Brimi". 185 Samtidig finst det ei rekke småbedrifter som oftast er lokalt eigde. Nokre av desse har basert seg på lokal og ofte samisk tradisjon. Dei trekk fram den lokale kulturen og ein del av dei har som sitt varemerke å servere mat i lokal tradisjon. Eit ytterpunkt er her "Madame Bongo" i Čunovuohppi i Guovdageaidnu, som bare serverer reinkjøttprodukt og som serverer det i lávvu. Ein del kafear har ein kombinasjon av samiske og norske rettar og meir internasjonale som pizza og lasagne, mens nokre, sjølv i samiske "kjerneområde", bare baserer seg på standard kafemat. Innehavaren av ein kafe i Guovdageaidnu blei spurt i lokalavisa om korfor dei ikkje hadde samiske rettar. Ho svarte da at turistane ikkje har spurt etter det(!). 186 Det er no likevel teikn til at ein del mindre bedriftar innafor hotell- og restaurantnæringa interesserer seg meir for samisk mat enn før, noko som bl.a. kjem fram av at ganske mange bedrifter reklamerer med "samisk mat" på internett.
"Samisk kjøkken" er eit prosjekt i regi av Opplæringskontoret for hotell- og næringsmiddelfag i Finnmark og Landsdelsutvalget for Nord-Norge. Til saman deltar 10-12 personar i dette samarbeidet. Dette er knytta til eit internasjonalt samarbeid kalla "Arktisk mat". Målsettinga er å gjøre lokale råvarer tilgjengelig, få igang distribusjon av råvarer og opplæring av samlarar og kokkar.
Ein satsar på i større grad å ta i bruk utradisjonelle råvarer som sopp. urter og fiskeslag som abbor, lake og gjedde. Prosjektet starta vinteren 1999/2000 og skal gå over tre år. Eit av måla er å gi ut eit oppslagsverk. Ein samarbeidar med eit prosjekt i regi av Ája samisk senter i Manndalen om innsamling av oppskrifter frå heile det samiske området.
Forprosjektet har vore leia av eit konsulentfirma i Alta og dei presenterer prosjektet på ein slik måte at ein må kunne spørre om dette er ei utvikling på samiske premiss eller om det er den norske reiselivsnæringa som igjen skal tjene pengar på samisk kultur og samisk kunnskap. På firmaet si liste over "pågående og gjennomførte prosjekter finn vi "Prosjekt Samisk Kjøkken. Forstudier og analyser, prosjekt- og prosessledelse. Forslag til utviklingsprosjekt som skal heve det samiske kjøkken til å bli eksotisk og kvalitetsmessig i toppklasse."187 Under overskrifta "- eksotisk, vilt og vakkert-" blir Samisk kjøkken presentert slik: "Å lage god mat er en kunst og et givende håndverk. Å videreforedle råvarer fra naturen er suksesskriterium for et godt lokalt kjøkken. Samisk kultur er spennende og eksotisk. Samtidig har interessen for mat en voldsom oppblomstring." 188
I denne samanheng vil eg og nemne Prosjekt Småskala Matproduksjon ved Tana videregående skole, der dei arbeider med å utvikle nye produkt av reinkjøtt og innmat.
Eg vil her nemne nokre døme på kva samisk kunnskap kan dreie seg om på dette fagområdet, for så å gå gjennom dei forskjellige hovudkjeldene til slik kunnskap.
For å klare seg i karrige område har det vore naudsynt med mye kunnskap om korleis ein kunne skaffe seg råvarer frå naturen og tilreie desse til næringsrik og smakfull mat. Her er mye lokal og samisk kunnskap, som i stor grad har gått ut av daglig bruk, men som med fordel kan hentast fram igjen, bl.a. gjennom opplæringa i hotell- og næringsmiddelfag.
Kokkelærar Nils Harald Moe, som har skreve fleire bøker om nordnorsk mat, har og skreve om kvifor så mange døydde under Arktis-ekspedisjonar, noko han meiner skuldast mangelfullt kosthald: "Moe mener at polfarerne i mye større grad burde benyttet seg av nordlendingene. - Kunnskapenen om kosthold hadde vi her oppe tidlig. Her var man vant til å bo under ekstreme forhold. Samene kjente også godt til betydningen av C-vitaminer."189 Moe hevdar og at kunnskapen om kosthold var ein viktig årsak til at samar blei tatt med på nokre av dei store polarekspedisjonane.
 | Tørking og røyking av fisk er tradisjonelle konserveringsmetodar. Her frå utstillinga i Ajtte museum, Jokkmokk. (Foto: SL) |
Den samiske kunnskapen om næringsmiddel kom til uttrykk på fleire måtar:
* Kva for råstoff blei brukt?
Tidligare blei det brukt mye råstoff som i liten grad blir utnytta i dag, som f.eks. planter, fiskeslag og biprodukt av rein.
* Korleis få tak i råstoff?
Dette dreier seg ikkje bare om metodar for jakt og fiske eller kor dei beste moltemyrane er, men og om ei vurdering av kvaliteten på råstoffet. Når bør ein slakte reinen for å få best mogleg kjøtt? Når er fisken best og når er han mindre god osv.
* Korleis behandle og oppbevare råstoffet?
Råstoffbehandling kan vere spørsmål om korleis ein slaktar og parterer kjøtt. Her er for eksempel forskjellar på samisk og norsk partering av rein. For å kunne oppbevare mat i lengre tid, måtte denne behandlas gjennom metodar som tørking, salting, røyking eller frysing
Ofte blei det brukt kombinasjonar av to eller fleire metodar. Deretter blei maten oppbevart f.eks i ei ur eller ei grop i jorda, i gamme eller stabbur (áiti, njalla). Oppbevaringsmåten var og med å sette smak på maten.
* Korleis lage ferdige matrettar?
Oppskrifter, reiskapar og framgangsmåtar.
Det finst eit utal av skriftlige kjelder som seier noko om samisk matlaging. Samiske matvanar er med i dei fleste samla framstillingar av samisk kultur og i mange reiseskildringar frå samiske område som er skreve av turistar og vitskapsfolk. Eg har samla 93 titlar, noko som skulle vere nok til å illustrere kva for kjelder det her finst å ause av. Av desse er 11 på samisk, 4 finst både på samisk og norsk, 33 på norsk, 36 på svensk, 4 på finsk, 1 på russisk og 3 på engelsk. Ei bok har parallell tekst på finsk, engelsk og tysk. Særlig på finsk og russisk finst det sikkert mye meir. Omlag 30 kjelder (knapt 1/3 av alle) ser det ut til å vere skreve av samar.190
 | I godt over hundre år har kaffe vore ein viktig del av samisk husholdning. Gamle kaffekjelar og kaffekverner utstilt på Guovdageainnu gilišillju. (Foto: SL) |
Det er no igang i alle fall to prosjekt som kan bidra til å rette opp noko av manglane. Det eine er det nemnde prosjektet "Samisk kjøkken". Det andre er ein kokkelærling frå Guovdageaidnu som har samla samiske oppskrifter og planlegg å gi ut dette i løpet av 2000 eller 2001.
Den viktigaste kjelda til samisk terminologi innafor hotell- og næringsmiddelfag er ei ordliste som eigentlig er laga til heimkunnskapsfaget i grunnskolen 191, men som og dekker store delar av grunnkurset i hotell- og næringsmiddelfag.
Eg har funne to filmar om samisk matlaging.
Oversikt over litteratur og filmar står i vedlegg 1.1.
 |
 |
| Gamle reiskapar for matlaging på Kokelv sjøsamiske museum. . (Foto: SL) |
Tradisjon i norsk matlaging - separator og smørkinner utstilte på Guovdageainnu gilišillju. (Foto: SL) |
Mange samiske museum og museum med samiske samlingar har utstilt gjenstandar som blei brukt til produksjon, oppbevaring og tilreiing av matrettar. Blant dei kan nemnast osteformer for reinost, kinner og ei rekke kjøkkenreiskapar. Nokre museum har og utstilt matvarer eller modellar av dei.
Oversikt over interessante gjenstandar eller bilete som eg har funne i museum står under vedlegg 2.1.
. Gamle reiskapar for matlaging og oppbevaring kan ein og finne ved nokre kafear og fjellstover i samiske område, f. eks. Suolovuopmi fjellstue i Guovdageaidnu
Det er mange eldre samar, særlig kvinner, som har god kjennskap til samiske matlagingstradisjonar. Dei kan brukast som kjelder for skoleverket på to vis, anten direkte som gjesteførelesarar / instruktørar, eller med at dei fortel og/eller viser det dei kan for folk som skriv det ned. Både ved Samisk videregående skole og reindriftskole og dei samiske språksentra i Porsanger og Gáivuotna har ein brukt mye slike munnlige kjelder. Gjennom det pågåande innsamlingsarbeidet vil ein del av desse kjeldene bli brukt som grunnlag for skriftlig materiale. Det er likevel viktig at skolane held fram med å bruke den uformelle kompetansen som er lokalt og ikkje bare basere seg på skriftlige kjelder.
Husmorskolar var ein av dei første praktiske utdanningane i Finnmark. Husstell var ein del av studietilbodet på Statens heimeyrkesskole for samer frå starten i 1952. Seinare blei tilbodet endra til kokk-servitør-husstell og frå 1994 hotell- og næringsmiddelfag. I starten var det ½-årige kurs, seinare eitt-årig grunnkurs. Noko vidaregåande kurs har aldri vore arrangert ved dei samiske vidaregåande skolane. Etter grunnkurset må derfor elevane søke seg til andre vidaregåande skolar for å ta VK1 før dei evt. kan få lærlingeplass. Det har i liten grad vore arrangert vaksenopplæringskurs innafor samisk vidaregåande skole, men skolen i Guovdageaidnu har samarbeida med reinslakteriet og Norske reindriftsamers landsforbund om kortvarige kurs i foredling av reinprodukt.
Det har vore diskutert å tilby VK1 kjøttfag, men det har ikkje kome så langt som til vedtak. Eit vilkår for å sette igang dette er trulig at ein ser framtidige arbeidsplassar i kjøttforedling. Men her er framtida heller uklar for tida.
Læreplanane har ikkje noko spesifikt samisk innhald. Men i læreplanen står det ein del om lokal tilpassing og kulturelle forhold, og dette kan langt på veg tilpassast til samiske forhold:
1.1. Mattradisjoner og spisevaner er blant de fremste kjennetegn ved en kultur. Mat er knyttet til landets natur, flora og fauna, til årstidenes veksling, til folkets ritualer og omgangsformer.
2.1. Kjenne religiøse og kulturelle forskjeller i holdninger til mat.
2.5.-2a kunne redegjøre for viktige tradisjoner i norsk kosthold nasjonalt og lokalt
2b kjenne våre mattradisjoner i forbindelse med religiøse høytider, geografiske ulikheter og gamle skikker
2c kjenne andre kulturers holdninger til mat og tilberedningsmetoder med utgangspunkt i religiøse skikker.
2d kunne redegjøre for ernærings- og helsespørsmål i historisk, internasjonalt og nasjonalt perspektiv.
Nokre av desse formuleringane er uheldige eller lite dekkande, både i forhold til samar og i forhold til andre minoritetar i Noreg. Læreplanen bør ikkje framheve det norske så einsidig. Ei enkel endring ville vore å endre "norsk kosthold" til "kosthold i Norge".
 | Utstyr for oppbevaring og tilreiing av mat utstilt på museet i Lujávri på Kolahalvøya. (Foto: SL) |
Eit av hovudspørsmåla til lærarane under evalueringa av Reform 94 var i kor stor grad undervisninga har eit samisk innhald. Slik oppsummerte eg da det lærarane fortalte om hotell- og næringsmiddelfag:
"Skolen har tolka læreplanen sine ord om lokal tilpassing slik at ein bør bruke mye lokale råvarer og bearbeidingsmetodar. Hensikten er å få ungdommen og foreldra klar over kva slags ressursar som ligg her. Lokal utnytting av naturen har no gått sterkt tilbake, ungdommen er i liten grad med på f.eks.bærplukking, fiske og behandling av råvarer til mat. Vaksne gjør lite for å føre vidare det dei har lært som barn. Her har skolen ei viktig oppgåve, både overfor elevane og foreldra. Skolen si oppgåve er å skape samiske haldningar, også til mat. Ein må vere flinke til å utnytte naturen lokalt og framheve kva som er samisk mat. For restaurantkjøkken passar ofte den norske parteringsmåten bedre enn den tradisjonelle samiske. 192 Skolen må derfor vise begge dei to måtane, den tradisjonelle samiske og den norske. På eit foreldremøte fikk lærarane kritikk av nokre av foreldra fordi dei ikkje følgte tradisjonell partering. Dei påsto at lærarane dermed neglisjerte det samiske og dreiv med fornorsking. Lærarane måtte da forklare at det er kvar til sitt bruk. Når dei tar inn kjøtt til partering, spør dei kva kunden vil ha.
 | Samiske ord for fisk med innvollar.
(Kjelde: Sara: Mearraguollebivdu) |
Skolen forsøker å utnytte mest mogleg lokale ressursar, som innlandsfisk, rype, hare og bær. Sopp burde og ha vore med, her er store lokale ressursar som er lite brukt. Alt dette står i læreplanen, ein må sjølv sjå lokal tilpassing. Men skal ein komme gjennom læreplanen kan ein ikkje bare legge vekt på det samiske.
Klassa har hatt ein fem-dagars tur på vidda, der dei arbeida med fangst og innsamling av råvarer frå naturen, gjennom bl.a. snarefangst og fiske. Dette var eit samarbeid med reindriftsavdelinga. Dei deltok og eit år i eit kurs om biprodukt av rein i samband med at NRL og reinslakteriet arrangerte kurs om dette.Eit godt eksempel på eit tverrfaglig prosjekt mellom alle studieretningsfaga og samisk er da klassa jobba med fisk. Da dro dei til kysten og egna line, satte lina og drog sjølv. Dette har dei filma for å kunne bruke det vidare i undervisninga. Elevane fikk lære sjøsamiske uttrykk for fisk og fiske. I det samiske samfunnet er det mange som sit på tradisjonelle, erfaringsbaserte kunnskapar om matlaging. Dette bør skolen utnytte aktivt. På denne linja har ein nytta gjesteførelesarar / instruktørar. Ein har fått godkjenning for å leige inn folk og 30000 kr på budsjettet til dette. Ein har brukt både profesjonelle kokkar, folk med bakgrunn i reindrift og folk frå kystsamiske område.
Slik har ein fått dekka lokale tradisjonar i bruk av kjøtt, innlansfisk og sjøfisk." 193
Vi ser altså i hotell- og næringsmiddelopplæringa at initiativrike lærarar har gjort ein stor innsats for å få inn samisk kunnskap i opplæringa, trass i lita støtte frå læreplanar og lærebøker. Dei har utnytta både den ordinære praksis- og teoriundervisninga, ekskursjonar og gjesteførelesarar, og dei har fått støtte for dette arbeidet i skolens administrasjon.
 |
 |
| Partering av rein, forklart i lærebok om samisk matlaging.
(Foto: Klemet Ole Hætta. Kjelde: Sokki: Gal rieban guoddá suvlli eahkedii.) | Selkjøtt er ein av naturressursane i samiske område som er dårlig utnytta. Under selinvasjonane i Finnmark på 1980-talet blei sel som gikk i garn i beste fall brukt til dyrefor. Her frå Billefjord i Porsanger. (Foto: SL) |
Det er ein rik samisk kunnskap innafor matlaging og behandling av næringsmiddel. Næringsmiddelindustrien og hotell- og restaurantnæringa i samiske områder kunne med fordel i større grad ha nytta seg av denne kunnskapen. Dei som forsøker å nytte samisk kunnskap i næringsmiddelproduksjon har møtt på mange hindringar.
Læreplanen for hotell og næringsmiddelfag grunnkurs har ikkje noko spesifikt samisk innhald, men det står noko om lokal tilpassing og kulturelle forhold, og det kan langt på veg tilpassast til samiske forhold.
I hotell- og næringsmiddelopplæringa ved samisk vidaregåande skole har samisk kunnskap blitt tatt med i opplæringa gjennom ordinær praksis- og teoriundervisning på skolen, ekskursjonar og gjesteførelesarar. Ei vidare utbygging av samisk innhald i opplæringa må bygge på desse røynslene og i større grad gjøre det til del av skolen sitt daglige liv, planlegging og budsjett. Det kan og vere aktuelt å vurdere utplassering som ein metode for å gi elevane realistisk praksis i samisk behandling av næringsmiddel.
Det finst mange skriftlige kjelder om samisk kunnskap i hotell- og næringsmiddelfag, men dette er i liten grad samla og tilrettelagt for skolebruk. I museum kan ein finne ein del reiskap og utstyr som er brukt i matlaging. Nokre få museum har og modellar av matrettar eller konserverte næringsmiddel.
Det er behov for å endre den nasjonale læreplanen for hotell- og næringsmiddelfag slik at både samisk matkultur og matkulturen til andre minoritetar i Noreg kjem med i planen. Ei slik endring vil og vere eit framsteg for samisk vidaregåande skole, men her det behov for i større grad å legge samisk kunnskap til grunn for undervisninga. Det er derfor behov for ei metodisk rettleiing for samisk opplæring i hotell- og næringsmiddelfag og/eller ein eigen samisk læreplan.
187.http://www.bakken.as/Oppdragsliste.php3
188.http://www.bakken.as/samisk_kj1.htm
191.Hætta, Inga Laila / Skarvik, Inga: Sánit min beaivválaš eallimis ja ruovttudoalus. SOR 1996
193.NSI: Samisk videregående opplæring - rettigheter og innhold, kap. 5.4.6.