Innlegg sendt aviser i Finnmark 22.07.2010.

Skolemuseum i Vestertana internat!

Skolehistoria er en viktig del av historia vår. Ikke minst i Finnmark, der en svært stor del av befolkninga har tilbrakt skoleåra sine på internat, og der skolen i et hundreår blei brukt til å tvangsfornorske den samiske og kvenske befolkninga. Denne historia er i dag lite kjent for de fleste og dårlig ivaretatt av eksisterende museer og av dagens skoleverk. Det eksisterer i dag ikke et fungerende skolemuseum i Nord-Norge, og heller ikke noen egen avdeling for skolehistorie ved museum i landsdelen.

En av årsakene til at den eldre skolehistoria er lite kjent er at nesten alle de fysiske minnene; skole- og internatbygg, inventar og lærebøker, forsvant med brenninga i 1944. Og det tyskerne ikke fikk ødelagt, det tok i stor grad etterkrigstida, da noen av de få gjenstående internata blei nedrevet, bl.a. Skjånes internat. Skolebrakkene, som dominerte fra rett etter krigen til langt ut på 1950-tallet, er heller ikke tatt vare på.

I dag står det i hele Finnmark og Nord-Troms bare et par førkrigsskoler igjen. En av dem er Vestertana internat. Det er et enestående kulturminne og den eneste sjansen som står igjen til å bevare et internat i et sjøsamisk område. Derfor har det fra flere hold blitt foreslått å bruke dette til et skolemuseum for Nord-Norge og et museum over fornorskingshistoria. Det er også laga ei grundig utredning om dette, som i 2007 blei overlevert Tana kommune. Samme år ga vi fra redaksjonen i Samisk skolehistorie melding om at vi støtter ideen og at vi vil stille vårt materiale til disposisjon for et slikt museum. Vi er kjent med at også Tana og Varanger museumssiida har sagt seg interessert i museumsplanen.

Vestertana internat i Gargogeahči var i drift som internat fra 1934 til 1963 og som dagskole til 1969. Internatbygget er i dag det eneste bevarte internatet i sjøsamiske områder fra før krigen.
(Foto: Svein Lund, 2007)

Tana kommune er eier av skoleinternatet, som har stått tomt i mange år. Der er derfor ingen ting som hindrer kommunen i å starte planlegginga av skolemuseum og søke finansiering. Dette er ikke bare ei kommunal sak, det bør være et felles løft med fylke, stat og samiske og kvenske institusjoner. Men hva gjør så kommunen? De lar utredninga ligge i tre år i ei skuff, svarer ikke på brev fra undertegna, og har tilsynelatende glømt hele internatet. Inntil det dukker opp et tilbud fra private som vil kjøpe bygningen. Da våkner kommunen og vil i full fart avgjøre et salg, med frist til midt i august om noen har innvendinger. Det gjelder derfor å reagere nå før det er for seint.

Dersom kommunestyret virkelig går inn for å selge bort denne enestående anledning til å få et skolemuseum i Finnmark, og ødelegge et av de viktigste kulturminnene i fylket, bør fylkeskommunale og statlige myndigheter samt Sametinget reagere og sørge for at eiendommen blir ekspropriert og berga for framtida.

Svein Lund
Redaktør Samisk skolehistorie


Brev til Tana kommune av 20.07.2010
Ragnhild Sandøy: Museum for skole- og fornorskingshistorie. Digitaliseringssentral, arkiv og bibliotek Gargogeahči, Deanodat/ Vestertana. Strateginotat med tiltaksplan og historikk.


Til hovudsida