Svein Lund og ??:
- Selvsagt er det bra at det gamle forbudet mot samisk i skolen er oppheva, men vi synes ikke vi er kommet så langt, sier lærerne ved Lappoluobbal skole.
- Situasjonen er den at vi har samiske lærebøker i samisk språk. I alle andre fag må vi bruke norske lærebøker.
Lappoluobbal skole ligger i Kautokeino kommune. Det er en liten skole med 21 elever og 3 lærere. Både lærerne og elevene på denne skolen er samer, og i bygda snakker alle samisk til daglig. Skolen er en to-delt skole med elever fra l. til 6. skoleår. Klassekampen har snakka med lærerne: Svein, Nils Thomas og Mai Britt.
- Er den skolen dere jobber på en samisk skole?
Mai Britt: — Vi vil jo gjerne at dette skal være en skole der vi kan bruke vårt eget språk. Men det betyr mye ekstraarbeid å få til en brukbar undervisning på samisk. Det finnes ei bok på hvert klassetrinn for begynneropplæring i samisk. I fjor måtte jeg lage en masse stensiler til lesetrening og øvingsoppgaver.
Sånn som det er nå, avhenger det helt av lærerne om dette skal bli en samisk skole.
Nils Thomas: — Et viktig problem for oss er at vi mangler små lettleste hefter som kan være litt spennende for ungene og stimulere leseinteressen. Vi trenger folk som kan lage sånt. Her rammes vi jo også av at
det samiske språket har vært hardt undertrykt. Altfor få samer har fått lære sitt eget språk. Derfor er det heller ikke så mange som har mulighet til å arbeide med å få fram original samisk litteratur for barn.
Vi har en del oversettelser, men de er ikke alltid like egnet. Det er fremmed miljø og ofte vanskelig for ungene å identifisere seg med stoffet.
— Hvordan er det å måtte bruke norske lærebøker i f.eks. matematikk?
Nils Thomas: — I det matematikkverket vi bruker kommer det allerede i 1. klasse inn tekststykker og forklaringer på norsk. Du kan jo selv tenke deg reaksjonen hvis norske skolebarn bare fikk ABC-bok på norsk, mens de allerede i 1. klasse fikk matematikkbok på engelsk. Jeg tror ikke noen norske lærere eller foreldre ville ha godtatt det.
Vi opplever hele tida hvordan matematiske problemer blir fortrengt av den språklige barrieren som dukker opp når problemene blir presentert på norsk. Ungene får ikke utviklet selvstendig arbeidsmåte. De blir helt avhengig av læreren. Et annet problem er at forskjellige lærere bruker for skjellige ord på samisk for å uttrykke begreper i matematikk. I og med at det ikke finnes samiske matematikkbøker som standardiserer bruken av begreper, kan det oppstå mye forvirring, særlig hvis elevene må skifte lærer.
Opplæringen i samisk språk går bra såfremt man har samiske lærere, men i den totale opplæringen blir norsk et redskap til å behandle problemer. Vi får ikke noen helhet i undervisninga.
Det oppstår språklig usikkerhet, og vi risikerer at elevene ikke lærer å beherske hverken samisk eller norsk skikkelig. Mangelen på samiske læremidler gjør at problemet bare forsterkes oppover i skolen etter
hvert som man trenger flere bøker.
Svein: — De fleste skolene slutter med undervisning på samisk etter 3. klasse. Det ser ut til å være en uskreven departementslov. Samiske elever skal liksom ha nådd opp til de norsktalende elevenes nivå i norsk når de begynner i 4. klasse. Mønsterplanen sier om mellomtrinnet (3.—6. skoleår) at «på dette trinnet vil norsk gå over til å være elevenes hovedspråk i undervisningen».
Nils Thomas: — Man skulle ikke tro at Mønsterplanen var skrevet av pedagoger. «Målet er likestilling, og det kan bare oppnås ved at samisktalende elever får en grunnskoleutdanning som er helt likeverdig med den all annen norsk ungdom får, - står det. Jeg kan være enig i at utdanningen bør være likeverdig, men den kan ikke være identisk lik. Ånden i Mønsterplanen er ennå; Når man har lært norsk er man likestilt.
—Hva mener dere er viktigst nå?
Nils Thomas: — Vi trenger samiske læremiddel og vi trenger penger. Det som har hemma er at man har manglet oversikt, og heller ikke har hatt rett til å bestemme noe sjøl. Det nye samiske utdanningsrådet er nå i gang med å skaffe oversikt over hva som finnes av metoder, læremiddel og folk som kan arbeide
med å utvikle samiske læremiddel. Utdanningsrådet har bare en rådgivende funksjon. Det må få rett til å bestemme. Myndigheten må bli desentralisert slik at skolesaker som angår samene blir avgjort av samene. Vi trenger et senter der folk er ansatt og jobber med læremiddel. Et slikt senter må koordinere forskjellige forslag, og det må ha penger til å gi folk permisjon med lønn for å skrive lærebøker. Dette må være en oppgave for staten. På dette området er så mye forsømt at staten må begynne å betale tilbake.
Svein: — Jeg har inntrykk av at departementet sitter på pengesekken for å bestemme og ha kontroll med det som skjer.
Til startsida