Denne artikkelen er skreve i Unicode-format, det vil seie at du må stille inn nettlesaren din på Unicode for å få samiske bokstavar rett gjengitt.
_______________________________________________________________________________________________________________
Svein Lund:
Dette er ikkje enkelt å finne ut av og derfor er det og stor mangel på kunnskap om dette, både i media, blant datafolk og ikkje minst blant samiske og norske politikarar som burde vere ansvarlige for å gjøre noko med saka.
Eg har jobba med å finne ut av dette, men det er framleis mye eg er usikker på. I oktober la eg ut det første eg hadde skreve og eg har allereie fått fleire hjelpsomme reaksjonar, som har hjulpe meg til å rette opp mange feil og manglar. Sjølv om ei forkorta utgåve av dette sto i Min Áigi i desember 2000 / januar 2001, vil eg forsøke å halde denne fila oppdatert ettersom det skjer endringar og eg får tilgang på nye opplysningar.
Eg oppmodar derfor alle som les dette til å lese kritisk og til å sende kommentarar til sveilund@online.no
Det finst inga full oversikt over internett og det er derfor vanskelig å seie akkurat kor mange nettstader som har meir eller mindre samisk tekst eller kor mange sider samisk tekst som finst på nettet. I tillegg skjer det heile tida endringar, og ein oversikt over internettsider vil derfor aldri vere fullstendig.
Det er 9 samiske hovuddialektar, av dei har 6 eigne skriftspråk. Både i munnlig og skriftlig bruk er nordsamisk større enn dei andre dialektane til saman, og når det gjeld samisk på internett, kan vi trygt seie at nordsamisk står for langt over 90% av det som finst. Det finst nokre ganske få nettstader med lulesamisk tekst, og svært få sider på sørsamisk og enaresamisk.
Av landa der det bur samar synast den relativt beste dekkinga med samisk tekst å vere på finsk side. Av dei 13 nettstadene eg har sett på har fem samisk og finsk tekst, tre har samisk, finsk og engelsk, 4 har finsk og engelsk og ein har bare engelsk tekst.
Av 15 undersøkte nettstader i Sverige har 10 bare svensk, 2 svensk og engelsk, mens 3 har svensk og samisk.
Av 36 nettstader i Noreg har 16 bare norsk, 9 har norsk og engelsk, 11 norsk og samisk, 3 har norsk, engelsk og samisk med tillegg av eitt av språka tysk, russisk eller finsk, 1 bare engelsk og 2 bare samisk.
3 nettstader er fellessamiske og vanskelige å plassere under eitt land. Ein stad er heile 6-språklig med samisk, norsk, svensk, finsk, engelsk og spansk, ein er svenskdominert med litt samisk, mens den tredje er bare på engelsk.
Eit enkelt reknestykke gir at 29 av 66 nettstader med sterk samisk tilknytning har meir eller mindre samisk tekst. Det gir 44 %. Dei to nettstadane som er bare på samisk er så dårlig laga eller forelda at informasjonsverdien i praksis er lik null. Av dei som har tekst på fleire språk kan det variere svært kor mye som finst på samisk. I beste fall har dei full parallellkjøring på samisk og eitt eller fleire andre språk, men for dei fleste er det ein ganske liten del som finst på samisk. Nokre nettstader har bare forsida fleirspråklig, og alle sider bakom er på riksspråket eller engelsk. Av den samla informasjonsmengda på desse nettstadene vil eg anslå at knapt 25% ligg føre på samisk.
Her skil det finske Sametinget (http://www.netti.fi/~samedigg) seg positivt ut. Frå forsida kan ein velge mellom språka finsk, nordsamisk, austsamisk, enaresamisk, svensk og engelsk. På austsamisk er det ingenting å finne, på enaresamisk er det eit einskild dokument, men på nordsamisk synest det å vere like mye som på finsk. Og her er mye interessant informasjon å hente, både om sjølve Sametinget og underliggande råd og kontor, ikkje minst gjeld det for Sametinget si avdeling for utdanning og læremiddel (http://www.netti.fi/~samedigg/oamatda).
Det svenske sametinget (http://www.sametinget.se) har og fyldig informasjon på internett. Men denne er bare på svensk og engelsk. Frå hovudadministrasjonen ser det ikkje ut til at ein gong har tenkt tanken på å informere på samisk. Ikkje eingong Samisk språkråd i Sverige har noko på samisk. Der presenterer dei seg på svensk og skriv at «Språkrådets uppgifter är blant annat att -stärka det samiska språkets ställning i samhället, - uppmuntra användingen av samiskan». Men dette gjeld tydeligvis ikkje innafor internett. Sameskolstyrelsen, som no er eit organ under Sametinget, gir på si første side valet mellom svensk, samisk og engelsk. Svensk og engelsk fungerer bra, men under samisk er det tomt. Den einaste staden innafor sametingssystemet der vi fann noko på samisk er under Sametingets bibliotekstjänst (http://www.sb.sametinget.se).
Det norske Sametinget (http://www.samediggi.no) har inntil siste året glimra med sitt fråver på internett. No har det kome ei prøveutgåve med ganske lite informasjon. Men det som er er på samisk og norsk. Den store nettsatsinga til Sametinget skulle først presenterast i 3. kvartal 2000, så før jul, så i januar 2001. Pr. 28.2. skal det framleis komme i januar......
Samisk Språkråd (http://www.samisk-sr.no) har overlatt produksjonen av sine vevsider til Tromsdata, med eit resultat som ikkje akkurat fungerer som reklame. Disse sidene er i stor grad uleselige og også her prega av at programmerarane ikkje har konsekvens i kodinga av samiske bokstavar. Her er det ekstra ille, ettersom språkrådet sine sider skal kunne brukast til å finne rett skriftlig form av samiske ord.
Samisk utdanningsråd var tidlig ute med å lage sider for internett, og desse fungerte ganske bra så lenge dei blei oppdaterte. Men med overgangen til Sametingets opplæringsavdeling er sidene forsvunne utan at noko så langt har kome i staden.
I Noreg har dei største sameorganisasjonane NSR (http://www.nsr.no) og SFF (http://www.samisk.folkeforbund.no) bare eller praktisk talt bare norsk på internettsidene sine. Samisk studentforening i Tromsø (http://www.student.uit.no/sssr) har sider som reklamerer med fleire språk, men med heilt minimalt innhald.
I Sverige synest alle sameorganisasjonar å presentere seg bare på svensk. I alle fall gjeld dette for Samernas Riksförbund (http://www.sapmi.se), Samerna (http://home3.swipnet.se/w-33684), og sameforeningane i Soppero og Karesuando (under http://www.byarinorr.se)
I Finland er det i første rekke studentforeninga Suohpan som har stoff på samisk (http://www.student.oulu.fi/suohpan), ved sida av finsk og engelsk. Både City Sámit og Roavvenjárgga sámisearvi (http://www.dihtosis.com/mii) annonserer at dei har informasjon på samisk og finsk, men om vi søker vidare, er nesten alt bare på finsk. Frå ungdomsorganisasjonen Suoma Sámi Nuorat finn vi eit einaste oppslag, det er på engelsk. (http://www.itv.se/boreale/rovaniemi)
Men dei fellessamiske organisasjonane da, dei som har medlemmar i tre eller fire land, dei må da bruke samisk? Samerådet sine sider er så bortgjømte at det tok lang tid før eg fann dei. Om ein søker på «Samerådet» eller «Sámeráđđi», finn ein dei nemlig ikkje. Samerådet sin informasjon ligg på http://www.samicouncil.org. Der blir ein først invitert til å velge språk mellom samisk, norsk, engelsk og tysk. Men det er bare under engelsk at det er noko innhald. Under samisk, norsk og tysk er det heilt tomt!
Begge dei samiske kvinneorganisasjonane er på nettet. Sámi Nissonforum (http://home.c2i.net/leneant) brukar både samisk, norsk, engelsk og finsk og teksten er stort sett parallell. Sáráhkká (http://www.same.net/sarakka) har derimot mest svensk, bare litt på samisk.
Samisk høgskole i Guovdageaidnu (http://www.samiskhs.no) har fram til den siste tida bare presentert seg på norsk, men no har det endelig kome samisk tekst.
Av samiske vidaregåande skolar har skolen i Kárášjohka kome på nettet, men bare på norsk (http://www.karasjok-sami.no), mens skolen i Guovdageaidnu ikkje har lagt ut noko. Derimot har Nordreisa videregående skole (http://www.nordreisa.vgs.no) informasjon om skolen på samisk! I Sverige er Samernas utbildningscentrum i Jokkmokk på nettet (http://www.samernas.nu), på svensk. I Finland kan ein finne litt informasjon på samisk om gymnaset i Ohcejohka (http://edtech.oulu.fi/ftp_root/opt/optutsjo/opt459/Samepaa), mens det samiske utdanningssenteret i Anár (http://www.sogsakk.fi) bare brukar finsk.
Av grunnskolar med samiskundervisning er det trulig ikkje mange på nettet. Vi har funne Sameskolen i Troms (http://home.trollnet.no/sameskolen), som bare presenterer seg på norsk, mens derimot Sentrum skole i Vadsø (http://www.vadso.kommune.no/skole/samisk) slår til på samisk. Også Soppero skole i Sverige presenterer seg på samisk og svensk, mens vi på finsk side finn ein presentasjon av grunnskolane i Ohcejohka kommune i lag med den nemnde informasjonen om gymnaset der.
Internett burde vere eit godt medium for fjernundervisning, men synest ikkje å vere nokon av dei samiske skolane som har tatt den utfordringa. Det har derimot det private firmaet ABC-company i Karasjok gjort. Dei har starta noko dei kallar «e-skuvla», med kurs i samisk for norsktalande, skrivekurs i samisk for samisktalande, hjelpesider for grunnskoleundervsining om samiske forhold osv. All ære til dei for initiativet, men burde ikkje det offentlige skoleverket gjort denne jobben?
Av samiske aviser og blad er det svært varierande internettsatsing. Min Áigi har prøvd seg med nokre sider som ser riktig fine ut (http://www.minaigi.no), men for ei avis som kjem 2 gonger i veka, vil internettsider vere av avgrensa verdi når dei ikkje er oppdatert siste året. Áššu har vald å servere sitt internettstoff på norsk (http://www.finnmark.net/nyheter/assu). Samefolket (http://www.samefolket.se) held seg som i papirutgåva mest til svensk, men med nokre få artiklar på samisk, blant dei finn vi både nord-, lule- og sørsamisk.
Det største samiske forlaget Davvi Girji (http://www.davvi.com hadde tidligare internettsider på samisk, sjølv om desse var vanskelige å lese for mange. No har dei lagt om til nye sider, her er det bare den norske teksten som fungerer, mens den samiske utgåva svært lenge har vore «under konstruksjon». Forlaget DAT presenterer seg på samisk, norsk, tysk og engelsk.
Det er ei rekke mindre firma som selger tolke- og omsettingstjenester. Det kan ikkje seiast å vere nokon god reklame at ingen av dei synast å ha klart å lage internettpresentasjon på samisk. ABC-Company i Kárášjohka er nemnt for initiativet med e-skuvla, men vevsidene til firmaet (http://www.abc-company.no) synas å stille sterkt i konkurransen om Internetts største bløffmakar. På første sida gjør dei kjent at dei opererer med 5 språk. Men av dei er det bare eitt som virkar, nemlig norsk. Verken tolkebyrået Áiti (http://www.aiti.no) eller Samipress (http://www.samipress.net), begge i Guovdageaidnu, har tekst på samisk.
Påskefestivalen i Guovdageaidnu kan ein lese om på engelsk og norsk, Samisk kulturforum (http://samisk.kultur.net/home) er bare på norsk.
Det heiderlige unnataket er Riddu Riđđu-festivalen i Gáivuotna (http://home0.c2i.net/riddu), som har tekst både på samisk, norsk, engelsk og russisk! Rett nok har dei ikkje hatt perfekt grep om kodinga av samiske bokstavar, men det er småfeil. (Dette er skreve før festivalen sist sommar, i februar 2001 er desse sidene ikkje oppe.)
På ein del samiskspråklige sider vil ein i staden for kråketær finne at dei særsamiske bokstavane er erstatta med andre bokstavar frå det engelske alfabetet, slik at č blir til c, đ blir til d osv. Da har dei som har skreve inn dette i utgangspunktet gitt opp å få ei rett gjengiving, og tenkt som så at det er lettare å lese ein č som c enn å lese han som ein firkant eller eit spørreteikn. Særlig lettlest blir det ikkje, men for den som er stødig i samisk går det som regel an å få med seg innhaldet. For ein som treng å bruke ordbok, derimot, er det ganske håplaust.
Ettersom det vil variere med ka slags maskin og programvare ein har, kan ein ikkje seie akkurat kor stor del av dei samiskspråklige sidene som er fullt leselige. Når eg i min PC med Windows 95, nettlesaren Netscape 4.7. velger samiske skrifttyper etter kodetabellen WS2 ("Levi") som standard, er det bare omlag ein tredel av dei samiskspråklige nettstadane som kjem fram i normal samisk. Med anna datamaskin, anna programvare og/eller anna innstilling, kan andre sider bli leselige, mens dei sidene eg såg godt i kombinasjonen som er nemnt over, blir fulle av kråketær. For ein som har Mac vil det spesielt vere vanskelig å lese samiskspråklige sider som er laga på ein PC. I neste del skal vi sjå på kordan dette heng saman.
Dette var første del av artikkelen. Her finn du andre del. ______________________________________________________________________
Fleire artiklar om samiske språkspørsmål
Til startsida