Ottar Brox og Alvin Vaseli har kommet med kraftige angrep på vår kronikk om "sameproblemet" i Klassekampen 03.06. (Se http://sveinlund.info/sami/sameprob.htm.)
Vi har savna et engasjement fra intellektuelle miljø i Sør-Norge i spørsmål som diskuteres så filler og komager fyker i Finnmark og så langt sørover som det tradisjonelt bor samer. Vi er derfor glade for at Brox deltar i diskusjonen, men ikke imponert over saklighetsnivået når han karakteriserer synspunkta våre med uttrykk som «levedyktig idioti» og «kollektiv dårskap».
Det samiske perspektivet har gjennom tidene spilt en påtakelig tilbaketrukket rolle i Brox' analyser av Nord-Norge. Men i Ságat nr. 15-1968 skreiv han en artikkel med tittelen "Sameproblemet som utkantproblem". Der reduserte han forholdet mellom den samiske minoriteten og storsamfunnet til et spørsmål om utkant og sentrum. På denne tida hadde to av hans partifeller i SF artikler i samme avis, Per Otnes med "Samenes problem er kampen om ny-kolonialismen" og Gutorm Gjessing om "Den norske undertrykkingspolitikk overfor samene". Perspektivet om kolonialisme og undertrykking var fraværende i Brox' analyse dengang - og er det fortsatt i dag.
Ut fra dette er det ikke uventa at Brox er uenig i vår analyse, men vi er likevel sjokkerte over den kraft han legger i angrepet på oss. Vi blir møtt med at undertegnede «får det til å lukte rasisme, ukultur og kunnskapsmangel av sine motstandere, og gjør det dermed risikabelt for anstendige mennesker å delta». Det er jo da positivt at Vaseli har latt anstendigheten fare og våger å gå inn i en offentlig debatt med slike som oss.
Begge to burde uansett ha blafret finnmarksavisene fra de siste 10-15 årene for å se samehetsen i dagslys, og dermed hatt et visst grunnlag for å vurdere hvilken side som har fått det til å lukte rasisme, ukultur og kunnskapsmangel.
Hovedsaka til Brox er at det finnes seriøse og ikke-rasistiske argumenter mot Finnmarksloven, og at vi ikke ønsker å se eller diskutere disse. Som eksempel på slike argumenter nevner han dette: «Det hevdes at «staten i Oslo», altså søringene, vil gi dem som står i samemanntallet, og hvis forfedre delvis kom til Finnmark i forhistorisk tid, fordeler framfor dem hvis forfedre kom sørfra fra den tid da naboene deres dro til Island ...» «Det hevdes», men er dette en argumentasjon som Brox går god for? Blant oss tre som skriver dette står en i samemanntallet, mens to ikke har samisk bakgrunn. Vi kan ikke se at det er noen forskjell på de rettighetene vi har, verken når det gjelder utnytting av naturen i Finnmark, eller f.eks. retten til å søke støtte fra Sametinget til kultur- og næringstiltak. Vi vil derfor hevde at den nevnte påstanden også hører hjemme i kategorien «klart uriktige».
Videre skriver Brox: «Alle «tre stammer» har bidratt til å skape lokalsamfunnene i Finnmark, og de burde ha like stor rett til å utnytte de ressursene som de tradisjonelt har levd av.»
Spørsmålet er om de har like stor rett i dag, og om de ikke har det, hvilke «stammer» som i såfall har for mye og for lite rettigheter. Vi kan ikke se at samer har fått noen rettigheter her på bekostning av andre. Snarere tvert om! Statlige reguleringer har i stor grad fratatt samene retten til sitt tradisjonelle sjøfiske, og ressursene på vidda, som tradisjonelt bare er utnytta av lokalbefolkninga (hovedsakelig samisk), er lagt åpen for turister fra nært og fjernt. Hvilke rettigheter har nordmenn blitt fratatt til fordel for samer?
Brox framstiller det som om Finnmarkskommisjonens utredningsarbeid har skapt bekymring hos «dem som fremdeles prøver å skaffe seg en levevei av naturressursene i fylket». Dette må kunne kalles å stille saka fullstendig på hodet, da det er nettopp dem som skal sikres sine rettigheter.
Den neste kritiker som svinger seg mot store høyder med overspent krigsretorikk er Rødts kommunepolitiker Alvin Vaseli, som hevder at vi "kommer med hemningsløse angrep på alt og alle som på en eller annen måte har ytret seg kritisk til Finnmarksloven." Han har ikke påvist en eneste faktisk feil i kronikken vår i Klassekampen. Men han klarer å skrive dette: "I deres (vår) forunderlige verden er Lisa Olsen i Karasjok, Mohammed Ahmed i Hammerfest og Berlevåg mannskor representanter for den norske kolonimakta, og undertrykte samer er fortrengt til vidda hvor de lever et kummerlig liv i gammer." Hvor tar du det fra, Vaseli? Unnskyld; men dette er direkte pinlig av deg.
Likevel. Vaseli skriver langtfra bare tøv. På viktige punkter virker det som han er enig med oss: Han skriver om "statens tidligere overgrep", "en historie om kulturell og språklig undertrykkelse" og "raseideologiene vokste frem i Europa på 1800-tallet, og det ble satt i gang en fornorskningspolitikk overfor samene som varte helt fram til 70-tallet." Denne analysa står i klar motsetning til flere skribenter i Finnmarksavisene, som har hevda at samene aldri har vært undertrykt og at sjøsamene frivillig har latt seg fornorske og gå opp i det norske storsamfunnet.
Alvin Vaseli bruker mesteparten av innlegget sitt til å skrive om Finnmarksloven, Finnmarkseiendommen og Finnmarkskommisjonen. Han hevder: «Derimot klarte loven å skape usikkerhet om innbyggerne fremdeles skulle få bruke naturen slik man hadde gjort i generasjoner.» Slik snur han saka på hodet. Det er nettopp den bruken som har vært i generasjoner som skal vernes av loven. De som har brukt naturen i generasjoner er i all hovedsak lokalbefolkninga. Etter som finnmarksnaturen har blitt mer og mer tilgjengelig for alle gjennom bedre kommunikasjoner og økt turisme, har også presset på ressursene blitt større. Derfor har det vært nødvendig med tiltak som begrenser «allmennhetens» tilgang til visse ressurser.
Finnmarkskommisjonen legger ikke opp til rettigheter på bakgrunn av å ha «riktig stamtavle» slik Vaseli hevder, men at er snakk om hevd på visse rettigheter på basis av «alders tids bruk». Slike rettigheter kan tilkjennes både til samiske, kvenske og norske innbyggere i fylket.
Vi tror verken naturen eller bosettinga i Finnmark er tjent med at alle skal ha de samme rettene til enhver bruk av naturen overalt. Det må være en regulering av hvem som skal ha førsteretten til knappe ressurser, og denne bør nettopp ta utgangspunkt i den bruken av utmarka som har vært i generasjoner.
Roy-Arne Varsi
Yngve Hågensen
Svein Lund