Norge har et regelverk som skal sikre at nye inngrep i naturen ikke skal gi store tap av naturområder, forurensing av jord, vann og luft eller hindre for eksisterende næringer. Regelverket skal også sikre at de som får tillatelse har et økonomisk og faglig grunnlag for å gjøre det på en forsvarlig måte. Hvorfor er dette regelverket nødvendig? Jo, fordi vi gang på gang ser at det blir planlagt tiltak som vil skape store problemer for natur og mennesker.
Ennå sliter vi med forurensing fra gruver som er lagt ned for mange år siden, mens etterfølgerne strides om ansvaret. Dette må vi unngå ved den gruvedrifta vi skal ha i framtida. Om det blir satt i gang ei ny gruve, f.eks. kobbergruve i Kvalsund eller Guovdageaidnu, er det ikke bare ei sak for gruveselskapet og sentrale myndigheter. Det er ei sak for alle som bruker området til næring, matauk og friluftsliv, for alle som bor i kommunen og fylket. Når inngrep vil påvirke samisk næringsliv og naturbruk er det også ei sak for Sametinget.
For utbyggingssaker har vi i Norge ordninger med konsekvensutredning, høringer og konsultasjoner. Både de direkte berørte i lokalsamfunnet, fagfolk på aktuelle områder og dem som har som ansvar å ta vare på natur, næringer og kultur, skal bli hørt før et vedtak blir gjort. I en slik prosess vil det ofte komme fram hensyn som ikke har vært med i utbyggerens plan. Hensikten med demokratiske høringsprosesser er nettopp at de som gjør det endelige vedtaket skal ta innvendingene med i vurderingene. Innvendinger fra parter som kan bli ramma av en utbyggingsplan kan dermed føre til at en søknad blir avvist. Dette har skjedd ei rekke ganger, bl.a. for planlagt vann- og vindkraftutbygging i Hammerfest/Kvalsund-området. Å kreve forutsigbarhet er det motsatte av en slik demokratisk behandling, det er å si at det ikke skal være mulig for det øvrige samfunn å påvirke saker som gjelder dem.
Norsk Bergindustri ønsker seg raskere saksbehandling. Omtrent samtidig som Nussir starta søknadsprosessen gjorde Arctic Gold det samme for Biedjovággi gruver i Guovdageaidnu. Mens Nussir-saka har holdt på i 7-8 år, fikk Arctic Gold effektivt avslutta si saksbehandling etter 3 år, med at kommunestyret sa nei til gruve. Hva gjorde Norsk Bergindustri da? Var de fornøyd med at saksbehandlinga blei så kort? Nei, tok ikke et nei for et nei og krevde omkamp. De krevde at Staten skulle frata kommunen den retten den har etter plan- og bygningsloven til å si nei til gruve på eget område.
Norsk Bergindustri sto svært langt framme i køen da frekkhetens nådegave blei utdelt. I innlegget fra Generalsekretæren står det: "Norsk Bergindustri vil invitere norske politikere, lokale og regionale interesser i samiske området, Sametinget og interesseorganisasjoner til et felles arbeid for å sikre samiske interesser i norsk lov." Sjelden har man sett klarere at tyven roper: "Stopp tyven!" Det er slått fast både i grunnloven, mineralloven, naturmangfoldloven og Finnmarksloven at man skal ta hensyn til samisk kultur og samiske rettigheter i slike saker. Likevel nekter Norsk Bergindustri å respektere dette og ta konsekvensen av at Sametinget med helt overveldende flertall har sagt nei til Nussir. De er sjøl en av de største truslene mot de samiske rettighetene de sier de vil sikre.
Svein Lund
Naturvernforbundet i Ávjovárri