I Nordnorsk debatt 23.10.2019 har 3 representanter for Innovasjon Norge (heretter kalt 3xIN) et innlegg under tittelen «Alle vil ha smarttelefon, ingen vil ha gruvedrift». Innlegget er et mesterstykke i retoriske poeng, men uten at disse holder mål. For å svare på dette må man bruke litt plass, og jeg vil derfor ta for meg påstand etter påstand.
1. Overskrifta: «Alle vil ha smarttelefon, ingen vil ha gruvedrift»
Godt retorisk poeng, men ingen av påstandene holder vann.
a) Det stemmer at de aller fleste vil ha smarttelefon og de fleste har det allerede, i Norge og mange andre land. Sjøl i fattigere land har ganske stor del av befolkninga en smarttelefon. Dette markedet begynner derfor å bli metta. Dersom de store produsentene av mobiltelefoner skal kunne holde oppe produksjonen og profitten, må de sørge for at kundene ikke kjøper smarttelefon bare en gang, eller hvert 10. år, men helst en ny hvert år. Dette oppnår de for det første med å lage stadig nye utgaver og funksjoner som de forteller kundene at de ikke kan klare seg uten. Så lager de telefonene så dårlige at de ikke varer lenge, og vi må kjøpe ny. Jeg har en Nokia mobiltelefon fra 2005 som fortsatt fungerer utmerka, men dagens produkter har ingen sjanse til å leve så lenge. Som kunde hos Telenor får jeg stadig meldinger: "Har du lyst på en ny mobiltelefon?" Slik bidrar det mer eller mindre statlige Telenor til å øke forbruket, og behovet for mobiltelefonmetaller. Spørsmålet om å ta vare på det vi har og spare på ressurser er helt fraværende i innlegget fra 3xIN.
b) Vil ingen ha gruvedrift? Jo, min påstand er at vi vil alle ha gruvedrift. Det er faktisk ingen, i hvert fall som jeg har truffet, som er så dumme at de kan tro en moderne verden kan eksistere uten gruvedrift. Vi har brukt mineraler fra naturen fra steinalderen og metaller fra bronsealderen, og det skal vi fortsette med. Det er ikke det som det dreier seg om. Striden som 3xIN har kasta seg inn i handler om to ting:
– Skal vi tillate at gruveselskap får drive på billigste og mest profitable måte sjøl om det fører til unødig store sår i naturen, stor forurensing og forgiftning og at andre næringer må vike, eller skal vi stille krav til at gruvedrifta blir drevet med minst mulig skadevirkninger?
– Skal vi fortsette å drive rovdrift på verdens mineralressurser og tillate drift på mineraler som det ikke er reelt behov for bare fordi noen kan tjene på det?
Desse spørsmåla nevner ikke debattantene, de gjør det til et spørsmål om for eller mot gruvedrift, noe som er en fullstendig forvrenging av motpartens syn, og samtidig en fullstendig ansvarsfraskriving overfor de skadevirkningene som dagens gruvedrift har.
2. Du vet kanskje at iPhonen, Teslaen og TV-en din er avhengige av mineraler og metaller fra gruvedrift.
Jaså, Teslaen din? Det er mulig de 3xIN lever i ei boble blant de rike som har råd til Tesla til ein million, men dersom tanken med innlegget i Nordnorsk debatt var å vende seg til lesere flest i Nord-Norge må det kalles total skivebom. Når de likevel har valgt denne, er det nok fordi det er det eneste bilmerket som bare produserer el-biler, og da kan man spille på at dette er miljøvennlig og del av det «grønne skiftet», slik at miljøvernere derfor må støtte opp om mer gruvedrift.
Jeg tror faktisk alle lesere er klar over at ikke bare de nevnte elektroniske apparat er avhangig av gruvedrift, men at dette også gjelder bordkniven, kaffekjelen, porselenstallerken og øksa vår, og at gruvedrift er direkte eller indirekte nødvendig for så godt som alt vi bruker i det daglige. Om vi dyrker egne poteter, er det jern i spaden og hakka.
3. Kanskje vet du også at disse stoffene typisk utvinnes i utviklingsland der bærekraft kommer langt ned på prioriteringslista og hvor barnearbeid, miljøkriminalitet og korrupsjon er utbredt.
Hvilke er «disse stoffene»? De som er i telefonen, bilen og TV-en? Det er et utall av metaller og mineraler, og det er svært vanskelig å generalisere om dem. I hvilke land de forskjellige stoffene blir utvunnet varierer. Det mineralet som det trolig brukes mest av i nevnte apparat er kobber. Her er de største produksjonslanda Chile, Peru, Kina, USA, som alle kommer foran det berykta eksempelet som alltid nevnes i forbindelse med barnearbeid og korrupsjon, nemlig Kongo.
Det er ikke slik at «utviklingsland» generelt har manglende bærekraft, barnearbeid, miljøkriminalitet og korrupsjon, mens de «utvikla landa» står for det motsatte. Når det gjelder miljøkriminalitet i forbindelse med gruver svært sterkt representert i land som USA, Canada, Australia, Sverige, Finland – og Norge. Det er nok å nevne at Norge er et av 5 land i verden som fortsatt dumper gruveavfall i sjø, og Norge er eneste land som ønsker å UTVIDE denne miljøkriminaliteten.
4. Men visste du at de samme mineralene også finnes her i Nord-Norge?
De samme mineralene? Nå har ikke 3xIN nevnt hvilke mineraler, så vi må bare ta noen eksempler som vi vet sikkert er i disse apparata:
a) Kobber. Dette finnes i Nord-Norge, og her har vært ei rekke gruver i landsdelen, i alle tre fylker. Disse gruvene er nedlagt dels fordi de mest tilgjengelige ressursene var tatt ut, dels fordi det ikke lenger var lønnsomt. Tre av disse gruvene har i de siste åra vært aktuelle for nyoppstart: Sulitjelma, Biedjovaggi og Repparfjord. Alle disse stedene er det strid om gruveselskapa skal få starte opp, ikke fordi vi ikke trenger kobber, men på grunn av de skadevirkningene som vil bli for natur og andre næringer ved ei drift etter de planer gruveselskapa har lagt fram.
b) Kobolt. Dette er sentralt i bl.a. elbilbatteri og blir vesentlig utvunnet i Kongo. Det finnes fortsatt små rester i de gamle koboltgruvene på Modum i Sør-Norge, men dette metallet er ikke funnet i drivverdige forekomster i Nord-Norge.
c) Litium er også viktig i elbilbatteri. Det blir mest utvunnet i Sør-Amerika og Australia, og er funnet i Finland, der det er planer om gruve. Har 3xIN funnet litium i Nord-Norge, kan de kanskje fortelle oss hvor?
d) Grafitt blir også brukt i batteri. Det finnes i Nord-Norge, med aktive gruver på Senja og forsøk på oppstart av gruvedrift i Sortland og Meløy. Sortland-planen falt i fisk ikke på grunn av at vi ikke trenger grafitt, men bl.a. urealistisk planlegging og lokal motstand mot den planen gruveselskapet hadde lagt fram.
e) Tantal brukes i mobiltelefoner, og er utvunnet bl.a. i Kongo, men det er ikke kjent forekomster i Norge
f) Wolfram, også i mobiltelefoner, blir vesentlig utvunnet i Kina. Det er ikke funnet drivverdige forekomster i Norge
g) Tinn brukes i mye elektrisk utstyr, utvinning mest i Kina, Indonesia og Peru, ingen forekomster i Norge
h) Gull. Største produsentland Kina, Australia, Russland, USA, Canada. Det er ingen mangel på gull til elektronikk, halve gullbeholdningen i verden er som gullbarrer i bankhvelv.
Her finnes gull i Finnmark og Troms, men å ta ut dette vil bare gi profitt til internasjonale gruveselskap og føre til store naturødeleggelser.
i) Kvartsitt brukes i elektronisk utstyr. Viktig leverandør er Elkem-Tana, som nå vil utvide med store inngrep i reinbeiteområde. Ingen går mot at de skal få drive, men mot at det skal skje i dagbrudd når det kan gjøres i underjordsgruve som gir langt mindre inngrep.
j) Jern blir utvunnet over hele verden og vi har hatt ei rekke gruver i Nord-Norge. Rana Gruber er i drift, Sydvaranger under gjenoppstart. Begge steder er det enighet om drift, men uenighet om vilkår. k) Aluminium kommer vesentlig fra utvinning i Australia, Kina og Brasil. Aluminium finnes nesten overalt i jordskorpa, også i Nord-Norge, men så langt har ingen funnet ut hvordan man kan få lønnsom produksjon av de aluminiumsminerala vi har her.
l) Nefelinsyenitt for bl.a. TV-skjermer og glass og porselen utvinnes i Altafjorden. Det er ingen som ønsker å stoppe denne gruva, men mange ønsker at de skal utnytte avgangen i stedet for å dumpe den i fjorden.
m–å) Slik kunne vi fortsatt med ei rekke flere mineraler.
Konklusjonen er at bare ganske få av dem finnes i Nord-Norge i slike forekomster at gruvedrift er aktuelt. For alle disse pågår det en strid om utvinninga. Dette er i vesentlige ikke en strid om utvinning eller ikke, men om det skal tillates bruk av dumping i sjø og ferskvann, store inngrep i natur og beiteområde og utslipp av forurensa vann.
Det er ikke slik at utvida produksjon i Nord-Norge på noen av disse områdene kan bli så stort at det kan ha noen innvirkning på utvinning og miljø i «utviklingsland». F.eks. Vil kjente kobberressurser i Nord-Norge maksimum kunne gi omlag 2 promille av verdensproduksjonen.
5. Norge sitter på en gullgruve i form av naturressurser og unik kompetanse, fundamentert på en samfunnsmodell som er både demokratisk og bærekraftig.
a) Det er sant at Norge har store naturressurser, i form av olje, gass, mineraler, skog, jord som kan brukes til dyrking og beite, fisk, vilt og ikke minst ennå inngrepsfri natur til glede for fastboende og tilreisende. Disse naturressursene må brukes på en balansert måte, ikke slik at bruken av den ene ressursen raserer den andre. Når det gjelder mineralressurser, har Norge en god del, men det er ikke unike ressurser i verdensmålestokk, målt i forhold til arealet er mengden av ressurser ganske normal.
b) Nei, Norge har ingen unik kompetanse. Generelt har vi et utdanningsnivå på linje med mange andre land, og norsk skole er ikke regna for å være spesielt god. i forhold til mineralutvinning har vi ganske liten kompetanse, også sammenligna med naboland som Sverige, Finland og Polen. Ei kraftig utviding av norsk mineralutvinning på kort sikt vil være avhengig av import av kompetanse utafra.
c) Norge er et formaldemokratisk land på linje med svært mange andre land i verden, og skiller seg ikke ut spesielt. Hva som er spesielt bærekraftig med den norske samfunnsmodellen, er vanskelig å se. Bærekraftig utvikling er definert som ««utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov.» Norsk politikk er derimot prega av å drive rovdrift på ressurser (olje, gass, m.m.) uten tanke på nettopp kommende generasjoner.
6. Samarbeidet mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og staten er et av våre største konkurransefortrinn.
Store ord kommer og går. Hva det har med mineralutvinninga å gjøre, er vanskelig å se. Det må være at fagforeningene, særlig i mineral- og oljeindustrien slutter fullt opp om arbeidsgivernes ønske om å sette kortsiktig profitt og arbeidsplasser foran hensynet til naturen.
7. Nøkkelkomponenter til ny teknologi hentes i stor grad fra fattige utviklingsland hvor barnearbeid, miljøkriminalitet og korrupsjon er utbredt.
Her kom den igjen. Dette er ikke helt usant, men det er bare en liten del av bildet. Hva med å si: «Nøkkelkomponenter til ny teknologi hentes i stor grad fra gruver drevet av kanadiske og australske selskaper over hele kloden. Disse selskap driver i stor grad med miljøkriminalitet og korrupsjon og arbeider med støtte av sine regjeringer og Verdensbanken for å redusere miljøkrava. Profitten fra denne utvinninga kommer noen få søkkrike til gode, og selskapa tar i stor grad ut profitten i skatteparadis.» Dette ville være minst like sant, men dette vil 3xIN selvfølgelig ikke fortelle. Når det gjelder barnearbeid, er det først og fremst utbredt i uformell småskala gruvedrift i fattige land, der hele familier må arbeide med å grave ut f.eks. Gull og kobolt. Dette skjer i stor grad der de store internasjonale gruveselskapa har rasert naturen og fratatt lokalbefolninga levebrødet.
8. I dag produserer Europa kun mellom 3 til 5 % av mineralene som forbrukes ifølge Direktoratet for mineralforvaltning.
Bakgrunnen er at EU (som ikke er lik Europa) forbruker omlag 20 % av verdens mineralressurser, men nå bare produserer 3-5 %. Dette er bakgrunnen for EUs råvareinitiativ som tar sikte på å sikre tilgang på råvarer med å øke utvinning, resirkulering og sikker tilgang fra andre land. EU har ikke 20%, men omlag 7 % av verdens befolkning, og har altså et gigantisk overforbruk. Når mineralutvinninga er såpass liten, skyldes det at Europa har vært svært tidlig ute med å tømme egne ressurser, slik at det er lite igjen, samt at gruver i Europa er lagt ned fordi det var mer lønnsomt å ta ut mineralene i andre verdensdeler med rikere ressurser og billigere arbeidskraft.
9. Flere av disse mineralene og metallene kunne vært hentet fra Norge.
Tenk det. Hvilke mineraler, er det som kunne vært utvunnet i Norge, men som ikke blir det i dag? Hvilke av disse ville kunne utgjøre en betydelig del av verdensproduksjonen eller Europas forbruk?
10. De fleste av oss eier en smarttelefon, og en iPhone inneholder opptil 40 andre mineraler og metaller, deriblant silisium fra Tana i Finnmark.
Det er sant, men er det et argument for at vi skal redusere miljøkrava til gruvedrift i Norge.
11. Norges Geologiske Undersøkelse har anslått verdien av kjente og undersøkte mineralressurser i Norge til å være 8000 milliarder kroner.
Nei. NGU har anslått bruttoverdien av mineralressursene (solgt som råstoff) til omlag 2000 milliarder. Så har de lagt til at om vi regner med hele prosessen med videreforedlig av disse, kan det utgjøre 8000 milliarder. I bruttoverdien ligger at ingen utgifter er beregna inn i regnskapet. Om disse ressursene er lønnsomme å utvinne er fortsatt helt usikkert. I denne beregninga ligger det heller ingen forbehold om at man bør ta hensyn til natur, eksisterende næringer eller eksisterende bosetting.
12. I tillegg kommer alle de uoppdagede mineralene som finnes i på land og på havets bunn.
Det finnes sjølsagt uoppdaga mineraler overalt, men dette må vurderes ut fra de økonomiske og miljømessige kostnadene ved å ta dem ut.
13. De største utfordringene for videreutvikling av mineralnæringen i Norge slik vi ser det ligger i den miljømessige og i den økonomiske bærekraften med problemer rundt utslipp, avfall, bruk av landarealer og manglende kapitaltilgang. Mineralnæringen, forvaltningen, politikere, bankene og organisasjoner må samarbeide dersom man skal finne nye og bedre løsninger.
Her er de absolutt inne på noe, men rører det sammen til en graut som gjør det vanskelig å skille ut ingrediensene. Miljømessig bærekraft må behandles for seg, slik at det stilles absolutte miljøkrav som ikke skal fravikes. Dersom et gruveprosjekt ikke er økonomisk bærekraftig utan å gå på akkord med miljøkrava, må prosjektet avvises eller staten må endre vilkåra, f.eks. Avgiftsordninger, slik at det blir lønnsomt å gjøre det miljømessig forsvarlig. De ønsker å finne «nye og bedre løsninger». Det er ikke vanskelig å slutte seg til, men hva betyr det i praksis? Først og fremst må man finne nye og bedre løsninger på spørsmålet om lagring/bruk av gruveavgang. 3xIN nevner ikke at sjødumping er et hovedproblem ved 6 eksisterende gruver og at 3-4 nye er planlagt.
14. Kompetansemiljøer i verdensklasse Med verdens fremste miljøer på petroleum, prosessering og ren energi, er vi i stand til å utfordre problemene i dagens mineralnæring.
Norge er rett nok relativt langt framme innafor teknologi for petroleum og prosessindustri, men vi er ikke i særklasse. Når det gjelder «ren energi», tenkes det vel på vannkraft og vindkraft. På vindkraft er Norges eneste bidrag å stille inngrepsfri natur til rådighet for rasering gjennom at tyske selskaper får montere tyske og danske vindturbiner produsert med kinesiske råvarer. Her er ingen norsk kompetanse å skryte av.
15. “Ingen” vil ha gruvedrift, men trenger det å være sånn? Vi har verdens fremste miljøer på romteknologi, petroleums teknologi og sjømatindustri. Vi tror vi kan bli best i verden på bærekraftig mineralutvikling også - om vi klarer å utnytte kompetansen og videreutvikle teknologi fra andre bransjer.
Verdens fremste på romteknologi? Det er typisk norsk å være sjølgod, men det får da være måte på! Verdens fremste sjømatindustri har nå forurensa snart alt av norske fjorder med avfall, lakselus og lusemidler, er det en teknologi å være stolt av?
16. Strenge krav fra myndighetene er en viktig driver for innovasjon. Næringen er allerede i endring og har et større fokus på bærekraft og sirkulærøkonomi enn tidligere. Det som testes og utvikles i våre arktiske omgivelser kan ha bred anvendelse i andre deler av verden også. Dersom vi løser utfordringene rundt avfall, utslipp og bruk av landarealer i norsk mineralnæring, så kan vi også bidra til å løse de samme utfordringene andre steder i verden gjennom eksport av norsk teknologi og kompetanse.
Ingen ting hadde vært bedre enn strengere krav fra myndighetene. Men det skjer ikke i praksis. Det norske myndigheter gjør i forhold til gruveforurensing er å promotere sjødumping som metode i verdensmålestokk, å dirigere all gruveforsking inn i grønnvasking av sjødumping, mens annen forsking blir sultefora. Dersom vi løser utfordringene.... ja vel, men norsk politikk er at disse ikke skal løses, man skal tviholde på gamle og utdaterte løsninger og hindre all utvikling på dette området.
17. Vi har verdens fremste miljøer på romteknologi, petroleumsteknologi og sjømatindustri. Vi tror vi kan bli best i verden på bærekraftig mineralutvikling også - om vi klarer å utnytte kompetansen og videreutvikle teknologi fra andre bransjer.
Hakk i plata.
18. Vi må tenke større. I dag sendes det meste av mineraler og metaller ubearbeidet ut av Norge. Mye av dette går til videreforedling i Europa. Utfordringen er at bearbeiding av metaller krever mye energi som igjen fører til store CO2-utslipp. Norge leder den globale energiomstillingen og vår rene vind- og vannkraft er en fantastisk mulighet for Norge til å utvikle ny industri.
Hvilke metaller sendes ubearbeidet ut av Norge? Den eneste metallmalmen som blir utvunnet i Norge i dag er jernmalm fra Rana Gruber og (i fortid og framtid) Sydvaranger. Det er staten som sjøl har lagt ned den videreforedlinga som var ved Norsk Jernverk og pelletsverket ved Syrvaranger. Titania produserer titanoksyd som tilsettingsstoff og dette foredles i Norge, sjøl om det ikke brukes til titanmetall. Hva er da igjen av påstanden om at det meste av metaller sendes ubearbeidet ut?
For andre mineraler er påstanden langt på vei riktig. I Guovdageaidnu har vi steinbrudd på naturstein som sendes som flere tonn tunge blokker for viderebearbeiding i utlandet. Men det er ikke mangelen på energi som har hindra lokal videreforedling her.
Derimot har Norge masse bearbeiding av mineraler fra andre land, f.eks. Aluminiums- og nikkelverk, som nettopp bruker masse vannkraft.
Norge leder ikke noen global energiomstilling. Vi har rett nok lagt ned kolgruver på Svalbard, men det var av økonomiske og ikke miljømessige grunner. Vi har fortsatt en gigantisk olje- og gassproduksjon og politikken er at leiting og utbygging skal fortsette som fullt, trass i de bidrag dette gir til global oppvarming. Vi har stor grad av vannkraft, bygd ut for opptil over hundre år siden, fordi det var mest lønnsomt, lenge før noen snakka om energiomstilling. Vi har ei pågående svært omstridt vindkraftutbygging, men både i mengde og teknologi ligger både Danmark og Tyskland langt foran oss. Man kan ønske seg Norge i ledelsen, men det er ikke noe grunnlag for å si at vi er det.
19. Raggovidda vindpark utenfor Berlevåg er et av verdens mest effektive vindkraftverk, og nå dobler de kapasiteten for å starte hydrogenproduksjon. Vi kan for eksempel skape ny industri og vekst ved å bearbeide mineralene der de utvinnes ved bruk av hydrogen.
Dette prosjektet er omtalt her: https://zenodo.org/record/2607649#.XbQ3kferVaM. Det er ikke så dumt å lage hydrogen av kraft, men når det gjeld Raggovidda er det vanskelig å komme utenom at denne utbygginga også har sine ulemper, bl.a. for reindrifta. De er narra trill rundt i dette, og bare det ferdige 1. byggetrinn har fått langt større virkninger enn forutsatt.
20. I kombinasjon med vind- og vannkraft kan vi tiltrekke oss kraftkrevende industri som datasentre, batteriproduksjon og metallverk. For eksempel så har Volkswagen-konsernet nylig etablert sitt datasenter på Rjukan. Hvorfor har de valgt Norge? Datasentre er et eksempel på kraftkrevende industri som i stadig større grad blir presset av myndighetene sine til å senke CO2-utslippene. Batteriproduksjon er et annet eksempel på kraftkrevende industri som også har behov for mineraler. Freyr AS i Mo i Rana har som visjon å bygge en gigantisk batterifabrikk basert på vindkraft. Og med tiden kan kanskje bilprodusenter velge å produsere batteriene sine basert på både norsk vindkraft og norske mineraler.
Hurra for alt som kan lønne seg. Hva er datasentre? Bl.a. er det generering av bitcoin og andre virtuelle penger, som bruker ekstremt mye energi på å produsere ingenting annet enn profitt til spekulanter. Det bør i alle fall være et krav om at produksjonen skal være nyttig. Det er helt rett at kraftkrevende industri har bruk for mineraler, og kraftindustri har bruk for mineraler. Nettopp derfor er den alt annet enn «utslippsfri» slik det reklameres med.
... (Her måtte jeg hoppe litt, for det blei alt for langt.)
21. Ved å koble oss til verdens fremste innovasjonsmiljøer, som nettopp bilindustrien, kan Norge bli en avgjørende bidragsyter i det grønne skiftet. Kan en kobling til el-bilindustrien bidra til å utvikle norsk mineralnæring til verdens mest bærekraftige mineralnæring?
Verden har nå godt over en milliard biler, og tallet øker stadig. Disse betyr ikke bare ei enorm forurensing ved bruk, men også ved produksjon og utvinning av metall. Det eneste bærekraftige er å redusere tallet på personbiler og bruken av dem.
Mineralnæringa blir bærekraftig bare dersom den blir avgrensa til nyttig produksjon og reduserer påvvirkninga på naturen, den blir ikke bærekraftig av å produsere for elbilindustrien.
22. Og mens vi snakker om bilindustrien: En typisk helelektrisk bil består av så mye som 83 kg kobber, mens vanlige fossildrevne biler kun består av mellom åtte og 22 kg. Det er en av grunnene til at verden i løpet av de neste 15 til 20 årene vil trenge dobbelt så mye kobber som i dag.
Kobberressursene blir stadig fattigere. Mens det før var vanlig med flere prosent kobber i malmen, blir det nå gjennomsnittlig tatt ut malm med 0,6% kobber, mange steder ned til 0,2%. Ei dobling av kobberuttaket er kanskje mulig, men vil gi ennå lavere kobberinnhold, katastrofalt mye inngrep og avfall.
Det får holde i denne omgang. Håper på et svar fra de tre i Innovasjon Norge med konkretisering av noen av de påstandene som jeg har kritisert her.
Svein Lund
Forfatter «Gull, gråstein og grums»
http://gruve.info