– Worst Raw-Material Slump Since ’08 Seen Deepening
– 28.06. meldte NTB at gullprisen var falt til laveste nivå på 3 år.
– Kobberprisen gikk 2010-13 ned fra ca 4,5 til 3 $/pund
Dersom jeg driver med løgn om prisutviklinga er jeg altså i godt selskap med internasjonale finansanalytikere, som man skulle tro at Rønning og hans likesinna ellers hadde stor tillit til.
Poenget mitt med å trekke fram variasjonene i metallprisene er nettopp at dette er svært risikable prosjekt, og at vi derfor ikke kan stole på løfter om arbeidsplasser i verken 10 eller 30 år. Både Biedjovággi og Repparfjord gruver på 1970-tallet er eksempler på dette. Rønning skriver "Kampen mot gruvedrift, uten urfolksavgift fortsetter, og Svein Lund opptrer som leiesoldat i den kampen." Dersom han hadde fulgt med i det jeg og Naturvernforbundet tidligere har skrevet, ville han ha sett at vår motstand mot uforsvarlige gruveprosjekt og mot regjeringas mineralstrategi (ikkje mot gruvedrift generelt!) ikke er knytta til spørsmålet om urfolksavgift, men til hensynet til naturen og naturbaserte næringer som reindrift og fiske. Jeg har forøvrig kritisert visse samepolitikere som nettopp ser urfolksavgift som det avgjørende, og som kan tenke seg å være med på naturrasering bare de får sin del av kaka. Siden Rønning her utnevner meg til "leiesoldat", bør han da også fortelle leserne hvem som betaler og kommanderer meg. At noen skulle engasjere seg til vern om naturen uten å bli betalt for det synes å være en utenkelig tanke for han.
Om gruveavfallet sier han: "Avfallet han snakker om er fin sand hvor metallene er fjernet, sand som er mye reinere enn den som erosjonen selv bringer til havet." Med dette kan vi utnevne Rønning til ny rekordhaver i desinformasjon om gruveavfall. Ikke engang Nussir og Norsk Bergindustri har våga seg på en slik fantastisk påstand. For dem som vil lese mer, anbefaler jeg denne: http://naturvernforbundet.no/finnmark/gruvedrift/hva-risikerer-vi-dersom-nussir-faar-slippe-gruveavgang-til-repparfjorden-article29547-2023.html.
Til sist gulper Rønning igjen opp sitt gamle AKP-skremsel. Det pussige at når enkelte tidligere AKP-ere nå står sammen med Rønning i kamp mot sameretten, da blir de tatt inn i varmen, men når andre hevder syn han ikke liker, så er kommunistspøkelset godt å ha når ikke andre argumenter holder. For min del foretrekker jeg å diskutere sak foran person og parti, så jeg skal spare leserne for diskusjonen om det er mitt tidligere eller Rønning sitt nåværende parti som gjennom tidene har produsert mest feilinformasjon.
Svein Lund
Her følger Rønnings innlegg:
Svein Lund desinformerer – hvorfor?
Av Ole Martin Rønning, Hammerfest
Striden om mineralutvinning i Finnmark engasjerer. Svein Lund er som vanlig engasjert, men sin vane tro, er det ikke så nøye med sannhetsgehalten i hva han skriver. Vi har i mange år opplevd en dramatisk økning i priser på metaller, da spesielt på gull og kobber, som er en følge av to forhold. Kobberprisen er en følge av høy etterspørsel på kobber, utløst av stor produksjon av elektronikk, kabler, og andre industriprodukter som krever kobber. Mange har spådd en utjevning av prisen, og kanskje en nedgang, men så langt har vi kanskje sett en utflating av prisene på kobber, men den nedgangen Svein Lund snakker om, har ikke vist seg enda.
Når det gjelder prisen på gull, så er det ikke først og fremst industrien som har drevet den i været, gull har tradisjonelt vært en sikker plassering i tider hvor verdensøkonomien er usikker, dette fører selvsagt med seg at industrien har vært nødt til å betale svært høye priser for å dekke sitt behov for metallet i de seinere år. Så langt er det ingenting som tyder på at gullprisene vil falle, og sånn sett frambringe konkurs i gruveprosjektene Bidjovagge og Nussir. Han omtaler situasjonen på tidlig 70-tall da Repparfjord gruver og Bidjovagge ble etablert i et fallende marked. Denne markedsutviklingen man så den gang, var utløst av gruveåpninger i Sør Amerika som, på grunn av lave kostnader til drift, og rik malm, kunne levere store mengder kobber til utrolig lave priser. Siden den gang har Kina dukket opp som storforbruker av nesten alle typer metaller, og så langt kan det synes som markedet for både gull og kobber er umettelig. Fra 2007 til i dag har metaller som kobber hatt en stigende utvikling. Det var et fall i priser i 2008, men dette ble fulgt opp av kraftig økning fram mot 2010. Gullprisen tok virkelig av samtidig som vi opplevde den første finanskrisen i 2007, og har fortsatt siden. Bare i desember 2013 har gullprisen steget fra 1.228 til 1.235 dollar pr. ounce, eller fra 268 kroner pr. gram, til 270 kroner pr. gram.
Kobberprisen har siden 2007 steget fra ca. 6.000 dollar pr. tonn, eller ca. 37 kroner pr. kilo, og til 7.100 dollar pr. tonn, eller ca. 43 kroner pr. kilo. Dette er en utflating av metallprisene i markedet, som sikkert indikerer at prisene er kommet såpass høyt som markedet tåler, og en fortsatt stigning vil nok bli beskjeden, og vi vil kunne vente små endringer, både opp og ned, og slik ligge stabil så lenge ingen store dramatiske hendelser ute i verden skulle påvirke den i noen retning. Kampen mot gruvedrift, uten urfolksavgift fortsetter, og Svein Lund opptrer som leiesoldat i den kampen. Han snakker også om at metallutvinningen blir lavere på grunn av dårligere malm, og han snakker om mer avfall. Avfallet han snakker om er fin sand hvor metallene er fjernet, sand som er mye reinere enn den som erosjonen selv bringer til havet.
Så, hva ønsker Svein Lund å oppnå med å lyve om slikt.? Vi kjenner jo metodikken nokså godt fra tidligere, og jeg kan jo trekke de lange linjer tilbake til hans tid i AKPm-l, hvor jo sannhet også hadde nokså dårlige vilkår, og hans historieskriving de seinere år som svært mange ikke deler oppfatningen av, eller så er det et utslag av idealisme hvor hensikten helliger middelet, og da er det visstnok lov å lyve.