Når dette skrives har folket i Kautokeino ikke fått tilgang på avtalen, bare informasjon i media. Der går det fram at 12 millioner, altså 60% av pengene, skal gå til et "strukturfond". Dette er øremerka for de ekstra utgiftene kommunen vil få på grunn av gruva, til boligtomter, utvida skole/barnehage (egne norskspråklige grupper?), mer helseberedskap osv. Dette er altså utgifter som man bare vil ha dersom det blir gruvedrift. Det er med andre ord gruveselskapet sjøl som høster fordelen av dette. Det er snakk om å gi med den ene handa og ta tilbake med den andre. Det står da igjen 8 millioner, som skal brukes til sponsing av et kulturliv som så langt har sagt seg lite interessert i slikt oppkjøp, samt et næringsfond på fattige tre millioner. Et fond er en engangsbevilgning som man skal bruke avkastninga av, med nåværende rentenivå er det snakk om mellom 100 000 og 200 000 i året, eller mindre enn ei vanlig årslønn. Det blir det sannelig mye næringsliv utav! Konklusjon: De 20 millionene vil ikke nevneverdig bidra til å forbedre kommunens dårlige økonomi.
Samtidig inneholder avtalen et punkt om felles finansiering av opprustning av veien til Biedjovággi, som er omtalt som "en betydelig kostnad". Sjøl om ingen tall kommet fram i media, er det klart at kostnaden for opprustning av 40 km veg kan bli langt mer for kommunen enn det man brukte på veg og bru til Naranas, en utgift som man ennå sliter med. I Naranas gikk gruveselskapet konkurs og kommunen satt igjen med regninga. I Biedjovággi-saka kan kommunen fort få halve regninga med det samme og resten etter at Arctic Gold eller etterfølgeren har gått konkurs. De opplysningene som nå er lagt fram tyder på at regnskapet for kommunen like lett kan gå i minus som pluss.
Så snakker man om skatteinntektene. På den ene sida har vi eiendomsskatt, men denne ønsker den nåværende regjeringa å fjerne, så hvor lenge kan vi regne med den? På andre sida har vi inntektsskatten, men det er høyst usikkert hvor mange som vil betale skatt til Kautokeino kommune. I Sør-Varanger er det visstnok et mindretall av de ansatte som betaler til kommunen, resten pendler og betaler i sine hjemkommuner. Det er ille nok at kommunepolitikere ønsker å ofre naturen og reindrifta for gruva, men mye tyder også på at dette økonomisk kan bli en svært dårlig handel.
Svein Lund
Naturvernforbundet i Ávjovárri