Sametinget har nytta seg av sin demokratiske rett til å forsøke å påvirke Nussir-aksjonærene til å trekke seg fra gruveprosjektet i Kvalsund. Det er en rett alle har, det er et demokratisk og lovlig virkemiddel og ingen ulovlig aksjon. I et demokratisk samfunn skal alle ha en rett til å forsøke å påvirke vedtak både i forvaltninga og i private bedrifter. FD-redaktøren mener denne retten ikke skal gjelde for Sametinget, da dette som rådgivende organ skal begrense seg til å gi råd når statsmakta ber om det. Denne innskrenkinga er stikk i strid med Sameloven av 1987 som sier: «Sametingets arbeidsområde er alle saker som etter tingets oppfatning særlig berører den samiske folkegruppe. Sametinget kan av eget tiltak reise og avgi uttalelse om alle saker innenfor sitt arbeidsområde. Det kan av eget tiltak også legge fram saker for offentlige myndigheter og private institusjoner m.v.» Det burde ikke være nødvendig å presisere at Sametinget som alle andre har rett til å forsøke å påvirke under hele behandlingsprosessen.
FD hevder at søknaden fra Nussir har «rullet i forvaltningen i nærmere ti år». Det stemmer at saka har tatt tid, og det skyldes at prosjektet er svært kontroversielt og at det derfor har møtt stor motstand. Så lenge som FD hevder har det likevel ikke tatt. Reguleringsplanen med konsekvensutredning blei levert Kvalsund kommune 19.03.2012. Det var først da forvaltningen hadde en konkret søknad å ta standpunkt til. De forsinkelsene som har vært etter det skyldes i stor grad at det er påvist feil og mangler i utredningsgrunnlaget.
Etablering av gruver i en slik målestokk som det som er planlagt i Repparfjorden, er et alvorlig naturinngrep. Slike inngrep vil endre naturen for all framtid, på land og/eller i sjøen, og lovverket skal sikre at virkningene for natur og andre næringer blir grundig vurdert. Under behandlingsprosessen har alle parter en demokratisk rett til å påvirke. Sjøl om et flertall i Kvalsund kommunestyre har gått inn for planen, betyr det ikke at den er avgjort. Det gjenstår ennå behandling av konsesjonssøknaden. For å få minst mulig debatt om søknaden er den nå hemmeligstempla av direktoratet for mineralutvinning. Dette er omtalt i debattinnlegg i FD, men redaktøren har ikke tatt opp saka. Slike overgrep mot demokratiet synes han visst er helt i orden. Ikke med et ord har FD noen gang kritisert maktorgan eller utbygger. Derimot har avisa gjentatte ganger gått til angrep på motstanderne av prosjektet.
Denne gang er det Sametinget som får unngjelde. At Sametinget med 37 mot 2 stemmer har avvist Nussir-prosjektet har tydeligvis ingen virkning på avisa. Når FD-redaktøren hevder at «Sametinget ikke har brydd seg om sjøsamiske interesser i Kvalsund i Nussir-saken», er det rett og slett ikke sant. Hensynet til fisket og dermed sjøsamiske interesser er derimot en sentral del av Sametingets begrunnelse for å si nei til gruva: «Sametinget konstaterer at de samlede negative konsekvensene er så store for fiske, reindrift, miljø, og samisk kultur og samfunn at det ikke kan etableres gruvedrift i Nussir og Gumppenjunni i Repparfjord.»
Når tilhengerne av Nussirs gruveprosjekt blir så desperate at de må ty til slike midler som som FD-redaktøren gjør her, viser det bare hvor svakt de står.
Svein Lund