Artikkel i Standpunkt - Finnmarksavis for Nei til EU, august 1993
Svein Lund:
At EF er ute etter Norges rike fiskeressurser - og at EF-medlemsskap vil føre til at EF får kontrollen med forvaltninga av fiskeressursene våre - er etterhvert blitt godt kjent. Det som er mindre kjent er at det samme vil gjelde utmarksressursene på landjorda.
Allerede utviklinga i Norge utafor EF har ført til at kapitalsterke redere har overtatt store deler av fiskeria og kystfiskerne har langt på veg blitt satt utafor.
Med EØS-avtalen blir det fritt fram for oppkjøp av norsk fiskeindustri, og blir Norge EF-medlem kan utenlandske redere kjøpe opp norske båter og fiske på våre kvoter. EF-domstolen har slått fast at slik "kvotehopping" er fullt tillatt og at fisken heller ikke trenger å leveres i det landet som har fått kvote på den. Alt utafor 12-mils-grensa blir felles EF-hav og heller ikke 12-milsgrensa er vi sikra å få beholde lenger enn til år 2002. Fra da skal alle medlemsland ha samme adgang til alle EFs fiskeriområder. Mens Norge har forbud mot dumping av undermåls fisk, har EF påbud om dette! Hvordan skal man da kunne kontrollere hvor mye fisk som blir drept for å regulere slik at kvotene ikke blir overfiska?
I dag er det forbud mot transitt av fisk gjennom Norge. Med EF-medlemsskap vil enhver EF-borger kunne kjøpe seg ei brygge, betale 15000 kroner for eksporttillatelse og sende fisken rett til kontinentet med trailer, uberørt av norske fiskeindustriarbeidere. Sannsynligvis vil dette skje allerede gjennom EØS-avtalen. Gjennom EØS-avtalen gir vi også fra oss en stadig økende del av den norske torskekvoten, i 1997 vil EF få 20%. Presset vil ikke bli mindre framover når vi vet at EF fisker 3.5 ganger så mye som Norge, men har kapasitet til å ta 10 ganger så mye.
Men når Norge skal åpnes mot "Europa" vil EF-borgerne finne flere interessante ressurser enn fisken i havet. For et forurensa og overbefolka Mellom-Europa står Nord-Norge som "Europas siste villmark". Her lokker naturopplevelser med ferskvannsfiske, jakt, moltebær og "safari" med scooter, firehjulssykkel og fly. Det er ikke vanskelig å se for seg at lokalbefolkninga også her vil kunne miste de ressursene de har utnytta gjennom hundrevis av år. I dag kan Norge kan regulere utlendingers adgang til jakt, fiske og annen utnytting av naturen. Men med EF-medlemskap vil vi miste denne retten og etterhvert vil grensene bli helt åpne.
Økt bruk av utmarka vil føre til økt belastning og reduksjon i ressursene på flere områder. Staten vil så måtte sette inn reguleringer, men etter EF-reglene skal disse ikke være diskriminerende. Man vil derfor forby de former for utnytting av naturen som lokalbefolkninga har brukt, slik som garnfiske.
Verken reguleringa av fisket eller av bruken av utmarka er bare spørsmål om EF og EØS. Men EF-medlemskap vil kraftig forsterke tendensen til å ta ressursene fra lokalbefolkninga og det vil fjerne muligheten til å snu denne utviklinga gjennom politiske endringer i Norge.
Ingen har idag oversikt over hvor mye vi kan bli pressa til å endre norsk ressursforvaltning gjennom EF og EØS. Og det virker som om myndighetene heller ikke er så interessert i å vite det.
Men vi vet at EF vil påvirke ressursforvaltninga på to måter:
1. Ressurser som i dag er reservert lokalbefolkninga eller norske statsborgere vil bli åpna for alle. Som ledd i EF-tilpasninga vil regjeringa allerede nå fjerne regelen som sier at utlendinger bare får fiske innen 5 km fra vei. I EF vil utlendinger kunne kjøpe opp jakt- og fiskerettigheter på privatgrunn. De vil kunne etablere eller kjøpe opp turistbedrifter som fører turister til fiskevann eller jaktterreng med fly eller scooter. Når grensekontrollen skal avskaffes, blir det ikke lenger mulig å opprettholde kravet om sterilisering av fiskeutstyr som blir tatt med fra utlandet. Det vil øke faren for spredninga av fiskesykdommer.
2. Vi blir underlagt felles verneregler som forbyr den tradisjonelle bruken. EF har vedtatt at visse fuglearter er fredet i hele EØS-området. Blant dem er fjellrype, lirype, kråke og skjære!. Det er også forbud mot snarefangst og eggsanking. Finnmark Dagblad skrev på lederplass at "... det vil bli vanskelig for Norge å oppnå unntak fra EF-reglene." I fjor vedtok EF et direktiv med felles regler for hvilke dyr og planter som skal være freda i hele EF-området, bl.a. oter, steinkobbe og all hval. Det kommer stadig nye direktiver, bl.a. har EF vedtatt en felles våpenlov og direktiv om behandling av felt vilt. Dette må innen 12 timer fraktes til en kjøttbehandlingssentral dersom det skal selges. I søknaden om medlemsskap har Norge godkjent Maastrichtavtalen, og dermed at bindende vedtak i EF kan fattes med flertallsvedtak. Vi binder oss dermed til å godta alle EF-regler, både de som gjelder i dag og alle som blir vedtatt i framtida.
______________________________________________________________________