Artikkel i Standpunkt - Finnmarksavis, november 1994
Dát artihkkal sámegilliiAv Svein Lund
Visste du at:
EU har to direktiver som bestemmer hvilke dyre- og fuglearter som skal være lov å drive jakt på, og hva slags vilt som skal være lov å selge. Disse er laga ut i fra situasjonen i de nåværende EU-landa. Om Norge blir EU-medlem, blir disse direktivene norsk lov. Under medlemsskapsforhandlingene måtte Norge måtte forhandle med EU om tilpassing til norske forhold. De fleste norske krava blei ikke innvilga. Norge fikk bl.a. rett til fortsatt å kunne tillate snarefangst av lirype og jakt på kråke og skjære.
Norge fikk derimot ikke innvilga rett til å tillate: - jakt på skarv, krykkje og ravn - måseggsanking - kvalfangst
Til en viss grad kan Norge likevel gjøre unntak fra regelverket der det ikke passer oss. Men all praktisering av unntak frå fugle- og habitatdirektivet må rapporteres til Kommisjonen, vi må skrifte for Brussel og be om syndenes forlatelse. Får vi ikke det, er det slutt på unntaket.
Unntak kan innvilges dersom en art er til fare for offentlig sunnhet eller forårsaker skade. Ellers kan et medlemsland "på strengt kontrollerte betingelser tillate selektiv innfanging ... av bestemte fuglearter i mindre mengder". Mindre mengder blir definert som under 1 % av artens totale dødelighet. Sjansene synes små for å få måseggsanking og hvalfangst inn under disse unntaka.
I Finnmark har mange kjempa for å øke den lokale styringa med ressursbruk og naturforvaltning og bruk av utmarka, enten det gjelder andejakt eller skuterkjøring. Er det ikke litt rart at en del av dem som krevde at skuterkjøring skulle avgjøres på kommunenivå nå godtar at jakt på ravn og skarv skal avgjøres i Brussel?
I Maastrichttraktatens artikkel A står det at "avgjørelser skal tas så nær borgerne som mulig". Dersom EU-Kommisjonen er de nærmeste til å avgjøre måseggsanking og rypejakt, hvor mye trur du da disse orda er verdt?
(Svar leveres i stemmeurna 28. november)
______________________________________________________________________