I de to første tiåra av 1900-tallet skjedde det en kraftig utbygging av internat i Finnmark. I daværende Kistrand kommune hadde Lakselv fått sitt statsinternat i 1909. I 1914 blei det så planlagt internat i Børselv, og tanken var å samle alle elever fra østsida av Porsangerfjorden her. Fram til da hadde Brenna hatt egen skole. Protokollen fra Brenna krets er bevart, og der kan man lese hva foreldrene i kretsen har gjort for å beholde skolen sin (bokstavrett avskrift):
Aar 1914 den 8. November blev kredsmøde afholdt i Ole Isaksens hus i Brenne hvor der blev behandlet om Internatte sag besluttes at Kredsen ikke modtager Internat altsaa vi vil ikke have flere Internate i Porsangerfjord, hverken ikke i Lerpol eller ikke i Børselv. Vi vil ikke have mere uenighed blandt Lærere og almuen. Det er fuldstendig nok at vi har et Internatte i dette Herred.
Men det drøyde med bygginga av internatet i Børselv, bl.a. pga. den store lokale motstanden. I 1923 var saka igjen aktuell og kretsprotokollen forteller igjen om protest. Utover 1920-tallet krever kretsen stadig forbedring av skolen i Brenna, samtidig som de avviser alle forslag om å flytte elevene til Leirpollen eller Børselv. Et referat fra 1925 er et eksempel på det, samtidig som det viser problemet foreldrene hadde når de var nødt til å uttrykke seg på norsk, som var deres andre eller ofte tredje språk:
Møtte blevet således besluttes enstemet krevet at skollehuset borte repperes son at barn kan berges, og gutteveres snarest settes om, dem kan ikke berges uden omnen. Krese langer at skolen borte kortest første andel kortest fra 9 uger til 4 firre uger, og anden andel kortes 7 syv uger til 5 uger pr. skoletid alsaa pr skolle åre 8 uger, og andre anedel til 10 ti uger pr åre, det er anstrengels Barn at har alfor lange skoletid.
Nærmest årlig er det vedtak som enstemmig avviser alle forsøk på å få dem lagt under det planlagte internatet i Børselv.
I 1935 sto Børselv internat endelig ferdig og nå skulle kommunens vedtak gjennomføres. Men barna fra Kjæs og Brenna møtte ikke opp, men gikk til skolestreik, som skulle vare i to år. Først klaga kretsen kommunen inn for departementet:
... Sendes medelelse til er ærede Departement med Oplysning, at Kistrand Skolestyre sammen med herresstyre tvinger os forældre og holde barna til Børselv internatskole.
Til hvilket sag har forældre og hele kretsens befolk negted og settes Pros imod, ikke bare nu, men denne proses har vart over 20 aar. Grun dertil er først den lang 6 mils vei fra Kjæs til Børselv. Dertil er den landstregning uden vei og elvene uden Broene og værhort hele stregnin i høst og vinteren og i våren. Blir barna ført med hest fra Kjæs og Brænna til Børselv saa er det fleste gang vanskelig og komme frem i høst og i vinteren. Mange gan i høst træffer underform reng med sklete og snekov. Likeledes er det samme om vinteren sen med kov og fok og frost.
Saa at Barnan som har lite klær blei under saa længe føring lider Barna meget ondt. Klærne blir våd ogsaa er det ikke andt en og fryse ogsaa kan det komme ogsaa meget sugdomtilfæl ved dette.
Like vanskelig er det og føre barna sjøvei med lokalbod eller med skjøite. Det er vanskelig og komme ... Kjæs og Brænna fleste gang om aaret, høst og vinter og i våren negter stormen og ekspere lokalbod eller skjøite, sterk sydlivær, sydvest vest norvest og havsjø som hindrer og komme ombord og fra ombor til land. Dertil er også vintertid is i Hestnes som hindre og komme i land eller i land ombor (og av den gryn blir Barna lite meget ondt og føre) sjøvei likesaa som den lite og føre i land vei. Og av den gryn negter forældre og holde Barna til Børselv internatskole. Kretsen har søgt til herrestyre 2 dels skole til 18 barn som er nu i dette skoleaar og til kommende aar blir Barna tal steget saa det blir 22 og 24 Barna i dette skolekrets.
Og vi alle forældre er enstemme enig og streike at vi ikke holde barna til Børselv Internatskole. Vi har skolehus som er nyt opbygget og vi er tilfreds med dette ...
Kretsen forsøkte alle veier, bl.a. med klage til Helserådet, uten at det førte fram. Skoledirektør Lyder Aarseth viste til at det var et lovlig fatta vedtak i skolestyre og herredsstyre. Det eneste han kunne tilby var å gjøre skoleperiodene lengre så barna bare trengte å reise to ganger for året(!). Kretsen gikk da til rettssak. På rettsmøte i 1937 måtte de gi seg og sende barna til Børselv. Likevel fikk kretsen medhold på flere punkter. Det viktigste var at kommunen, ikke foreldrene, skulle ha ansvaret for skoleskyssen. Ved båtskyss skulle det alltid være en voksen som fulgte barna. For reise over land skulle være tre matstasjoner for dem som hadde lengst vei, og de fikk også oppfyllt kravet som de hadde formulert slik: ... under heste transport om vinteren må det ikke være mer en to barn i sleden, som må være godt bedekket med kjøre tøi og likeledes må barnan ha gode kjøre klær pæsk og skaller.
Så blei det likevel skole i Børselv noen år, men mange av dem som hadde mista to år skole under skolestreiken mista igjen skolegang da krigen kom tre år seinere. Så kom brenninga, og etter evakueringa var man igjen klar til å kjempe for skole i Brenna. 19.01.1946 er befolkninga tilbake i Brenna og holder kretsmøte der de krever å få skolebrakke til Brenna og at bygda også for framtida skal ha egen skole.
Folket i Brenna kjempa altså fra 1914 til 1946 for skole i bygda, men måtte til sist gi tapt. I gjenreisingstida var det stadig strid om hvor skolene skulle gjenreises, men de fleste steder blei det bygd skoler der det hadde vært før krigen.
På 1960-tallet starta ei kraftig bølge med sentralisering. Den ramma både samiske, kvenske og norske elever, men kanskje særlig de samiske, ettersom sentralisering ofte betydde at skolestedet blei endra fra et samiskdominert bygdesamfunn til et norskdominert senter. Blant dem som protesterte mot denne sentraliseringa var Samisk råd for Finnmark, der formannen Per Fokstad skreiv brev til Kirke- og undervisningsdepartementet:
Samenes vansker under sentraliseringa av skolene.
" ... Den pågående sentraliseringa av skolene i samedistriktene i Finnmark vil være av overmåte stor skadevirkning for samefolket, særlig når det gjelder kulturutviklingen hos samefolket. Samene har opplevd tvangen, da internatene ble reist og barna ble tvunget til å forlate hjemmene sine for å bli stuet sammen i internatene. Altfor mange mistet sin samiske identitet. Det samiske språket ble forsømt og nedvurdert. Dette framskyndet den kulturelle og åndelige devalueringsprosessen, som førte delvis til etnisk oppløsning i det samiske folket. Den samme tragedien frykter samene at de skal gjennomleve når sentraliseringen er fullbyrdet. ...
Vi samer kan bare finne vår identitet gjennom samisk kultur. Derfor bør de norske statsmakter foranledige at det blir skapt slike forhold under skoletiden i samedistriktene at den kulturelle forming som samebarnet får i hjemmet, skal fortsette i skoletida; at samebarnet og ungdom blir bevisst om sine nasjonale tradisjoner.
Saka blei så lagt fram for Fylkesmannen, Skoledirektøren, Fylkesskolestyret, Folkeskolerådet og Departementet, som alle avviste synet til Samisk råd for Finnmark. Typisk er uttalelsen fra Fylkesskolestyret:
En finner det betenkelig å unnlate å sentralisere skolene eller å begrense sentraliseringa der det ellers har vært ansett naturlig og nødvendig å sentralisere. Samenes krav om at undervisninga i samisk språk og samiske emner forøvrig bør imøtekommes på annen måte.
Sentraliseringa i mellomkrigstida skjedde i ei tid da det var offisiell norsk målsetting at samer og kvener skulle fornorskes. Under sentraliseringsbølgen på 1960-talet var denne politikken under vurdering, men det hadde ennå ikke skjedd grunnleggende endringer. Når nå Porsanger kommunestyre vedtar å legge ned skoler og barnehager og avfolke de samiske og kvenske bygdene i kommunen, skjer det i den eneste kommunen i Norge med tre offisielle språk. Det skjer i et land der det er grunnlovsfesta at det påligger statens myndigheter å sørge for at den samiske folkegruppe får utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.
Hva er så konklusjonen? En skolestreik i Børselv og Billefjord anno 2012 burde ha langt større sjanse til å vinne fram enn streiken i Brenna og Leirpollen i 1935.
Svein Lund
Redaktør Samisk skolehistorie