Tove Berg gir eit utmerka svar i Norsklæreren nr. 2, men eg vil gjerne legge til nokre argument sett frå ein annan vinkel, frå bakgrunnen min som lærar i mekaniske fag og nokre allmennfag på yrkesfaglige studieretningar, bl.a. norsk.

Ystanes skriv: «Eg oppfattar det slik at dei som i denne debatten meiner at allmennfaga må yrkesrettast meir, gjer det fordi dei trur at allmennfaga er eit problem for dei, og at yrkesretting vil vere til hjelp for dei.». (...) Faga er m.a.o. eit problem for elevane, og yrkesrettinga skal vere eit lurt triks til å få lura inn i dei litt allmennfaglig visdom og kultur. Eg ønskjer yrkesretting, men eg har eit anna utgangspunkt: Ei yrkesfaglig opplæring skal vere ei heilskapelig opplæring i eit yrke. Denne opplæringa består av praktiske og teoretiske element, og utfordringa for skolen er å knytte dette mest mogleg saman, slik at elevane forstår korfor dei skal lære denne teorien og slik at dei kan nytte han i praksis, i skolen og seinare i arbeidslivet. Den yrkesfaglige opplæringa er samtidig ein del av ei opplæring for samfunnslivet. Målet er at dei som tar ei yrkesfaglig utdanning skal kunne fungere ikkje bare i arbeidslivet, men og i foreningsliv, politiske verv, offentlig debatt osv. på linje med dei som tar ei akademisk utdanning. Den allmennfaglige komponenten i yrkesutdanninga skal både sikre dette og legge grunnlaget for bruk av allmennfaga i yrkeslivet.

Slik eg ser det har yrkesrettinga av allmennfaga tre funksjonar:

Skolere for dei funksjonane som trengst i arbeidslivet, eks. teknisk engelsk og yrkesretta matematikk.
Bygge opp under opplæringa i studieretningsfaga, i samarbeid med yrkesfaglærarar. Eks. skrive rapportar frå prosjektarbeid og ekskursjonar, arbeidsskildring, brev i yrkesfaglig samanheng
Motivere for allmennfaga gjennom å vise at desse faga ikkje bare er noko som hører den akademiske verda til, og samstundes vise samanhengen mellom yrke og kultur.

Det er såvidt eg veit ingen som har hevda at all allmennfagundervisning skal vere innretta på yrket, men yrkesrettinga skal vere ein del av kvart allmennfag på yrkesfaglige studieretningar. Eg har trua på at om elevane opplever at ein del av aktivitetane i norsk, matematikk eller engelsk har noko med yrkesfaget deira å gjøre, vil det og vere motiverande for å bry seg om den delen av faget som ikkje har direkte med yrket å gjøre.

Eg har sjølv undervist i norsk i ein blanda klasse av mekaniske fag og hotell- og næringsmiddelfag. Eg spurte klassa om dei trudde det var skrive dikt om desse fagområda. Heile klassen var overtydd om at slikt fantest ikkje, for dikt, det var noko som hørte den akademiske verda til. Stor var overraskinga deira da eg fann fram og las «Kafeteriaarbeiderskens klagesang» og «Sangen i verkstedhallen». Da hadde vi lagt eit grunnlag for å jobbe med andre dikt.

Ystanes hentar eksempla sine frå ein klasse der over halvparten gikk vidare på allmennfaglig påbygging. Men kan ein slik klasse brukast i generell argumentasjon mot yrkesretting? Røynslene mine er at innafor fag som mekaniske fag, hotell- og næringsmiddelfag og byggfag er det ein forsvinnande liten del som søker allmennfaglig påbygging. Ystanes seier at elevane ikkje har nokon yrkesidentitet. Dette kan eg ikkje vere samd i. Ein stor del av elevane følgjer i fotefara til eitt eller fleire familiemedlemmar og har så å seie fått yrkesidentiteten inn med morsmjølka. For andre har utviklinga av ein yrkesidentitet starta da dei bestemte seg for å søke på yrkesretta utdanning. Ei av oppgåvene til yrkesutdanninga er å styrke denne yrkesidentiteten, dersom forholda ligg til rette for det. Dessverre har dette arbeidet blitt tyngre med innføringa av Reform 94. I den samanhengen er det viktig at dei ser at allmennfaga òg har noko med den framtidige yrkesrolla deira å gjøre, at allmennfaga ikkje bare er noko som hører til den akademiske verda.

Svein Lund, Guovdageaidnu

Til startsida

sveilund@online.no

Norsk på yrkesfag - problem eller utfordring?