Reform 94 fører til nedlegging av det eneste særegne saniisk grunnkurset i videregående skole. Dette blir trumfa gjennom av departementet trass i stor motstand i fagmiljøet. Grurinkurs duodji (samisk husflid) blir erstatta med grunnkurs formgivingsfag. I læreplanen for dette kurset er det klart slått fast at utgangspunktet er den norske og vestlige kulturen, mens den samiske kulturen hører til "andre folkeslag" som gir impulser til «vår kultur».
Dette er bare en av mange saker i Reform 94 som samiske .lærere har reagert kraftig på. Man mener departmentet har overkjørt de samiske videregående skolene, og viser til at Norge har ratifisert ILO-konvensjonen nr. 169 som sier at urbefolkninger har rett til sin egen utdanning.
- Da KUF satte igang Reform 94 hadde de visst glømt at det fins samer i Norge; sier Synnøve Solbakken. Ho er nå kursinspektør ved Samisk videregående skole i Kárášjohka og var fram til ifjor undervisningsinspektør ved Samisk videregående skole og reindriftsskole i Guovdageaidnu. Ho er også medlem av læreplangruppa som skal lage ny læreplan for samiskfaget i samband med-Reform94.
- Samer og samiske skoler blei ikke nevnt med et ord da Stortinget i 1992 vedtok.hovedlinjene i reformen. Likevel brukes stortingsvedtaket nå som begrunnelse for at vi ikke kan få beholde grunnkurset i duodji. Det vi ser nå er at pendelen svinger tilbake og fornorskingspolitikken synes å være på veg inn igjen. Den erklærte fornorskingspolitikken, som myndighetene førte tidligere er ikke lenger gangbar mynt. Men fornorsking trenger ikke være klart uttalt, den skjulte kan være like farlig.
- Du har hatt en del kontakt med KUF. Hvordan vil du karakterisere deres holdning overfor samisk. vidergående skole og samisk kultur? - De synes å ha svært liten kjennskap til samisk kultur, og forstår ikke hvorfor det er nødvendig å verne den. De oppfatter samisk kultur som en slags subkultur under den norske kulturen. Det er ikke nok med at de ikke vet, men de søker heller ikke kunnskap. De ønsker ikke å ta oss med i arbeidet.
Når vi har hatt kontakt med representanter for departementet, opplever vi stadig at de skyver ansvaret oppover. Man gjømmer seg bak stortingsvedtaket, og utdanningsministeren sjøl har vi aldri fått i tale.
- Samisk utdanningsråd er regjeringas rådgivende organ i samiske skolespørsmål. Hvilken rolle har de spilt i denne saka?
- Utdanningsrådet har kommet svært seint inn i. bildet. Istedet for å få være med å legge premissene har de blitt redusert til en høringsinstans. En annen sak er at utdanningsrådet har et svært vidt arbeidsområde. Samisk utdanningsråd er i dag i første rekke et kompetent organ på grunnskolespørsmål. Samisk Utdanningsråd har bare en konsulent for videregående skole, og i denne saka har de etter mitt syn hatt for lite kontakt med skolene. Derfor har de da og gitt en del råd som vi ikke er så glade for.
- Det gikk mange måneder fra vi blei foreslått fra skolene til vi fikk melding om at vi var utnevnt. Da fikk vi med det samme innkalling til seminar med ei ukes varsel. Læreplanen for norsk som l. språk var da ikke bare skrevet, den hadde vært til høring og var endelig vedtatt av departmentet. Stort klarere kan det ikke sies at det er det norske som er utgangspunktet, det samiske er bare en variant som skal tilpasse seg til norsk standard. Alle andre læreplangrupper lager en læreplan hver. Vi skal lage to, Samisk som l. språk og samisk som 2. språk. Til dette har vi 60.000 kroner. De andre læreplanene er beregna til 40.000 kroner hver. Så de samiske læreplanene blir billigere enn alle andre. Dette på tross av at vi har mye mindre å bygge på. Vi skulle ikke ha godtatt det, men om vi nekter å arbeide på disse vilkåra er det våre lærere og elever det går ut over. Slik er det bare, derfor er samiske lærere vant med å finne seg i alt for mye.
Yrkesfaglige linjer får høyere timetall i samisk enn før. Dette er bra, men jeg er bekymra for om det blir noen yrkesretting av denne i undervisninga. Dersom det blir slik at mekanikere og kokker skal drive mest med grammatikk og litteratur kan det blir dårlig med motivasjonen.
- Det er ingen tegn til at KUF har tenkt på dette i forbindelse med Reform 94. Så resultatet vil vel bli nyskrevne norske lærebøker for de fleste fag og linjer, mens vi fortsatt vil ha helt minimalt på samisk. I noen få fag finnes det bøker som dekker visse elementer, men lærebøkersom omfatter et helt fag eller store deler av det, finnes ikke for vidergående skole for noe fag utenom samiskfaget. For.flere linjer er det skriftlige materialet i alle andre fag 100% norskspråklig.
. Skal vi få lærebøker må vi lage dem sjøl. Da må vi frikjøpe lærere, men det er vanskelig så lenge det er en skrikende mangel på samisktalende lærere. I år har samisklæreme ved de samiske videregående skolene gått sammen om å lage læremidler i samisk for alle nivå. Nå skal disse pengene ikke lenger øremerkes, men må trolig brukes til å dekke budsjettunderskudd, Lærerne fra Guovdageaidnu har ikke fått løfte om lønn for dette arbeidet, som dermed står i fare for å stoppe opp før det har kommet skikkelig i gang.
Hva har så Kirke-, Utdannings- og Forskningsdepartmentet å si til sitt forsvar? Vi trudde det skulle være ei enkel sak å få greie på det, men dengang ei. Det tok et utall av telefoner over fire dager før vi endelig fikk en i tale som kunne svare på vegne av departementet. Etter å ha sendt spørsmåla på telefax og gitt to dagers betenkningstid fikk vi Ole Briseid, avdelingsdirektør for videregående opplæring på tråden.
- Nå er det jo mange skoler som ønsker seg både det ene det andre spesielle grunnkurset. Men Stortinget vedtok jo at det skulle bare være 13 grunnkurs, og vil man endre på det må saka opp i Stortinget. Forøvrig mener vi grunnkurset i formgiving gir det nødvendige grunnlag som også duodji må ha. Det er visse grunnleggende prinsipper som ligger i bunnen, men man kan anvende det som er spesielt samisk for å belyse disse prinsippene. Vi mener praksisen blir for spesiell hvis man skal drive med bare duodji på grunnkurset.
- Har staten bedt Sametinget om uttalelse i forbindelse med Reform 94?:
- Vi forholder oss ikke til Sametinget, det er det Kommunaldepartementet som gjør. Vi forholder oss til Samisk Utdanningsråd. Det er ellers sjelden vi hatt direkte kontakt med skolene, men i denne saka har hatt flere møter. Generelt er vi veldig opptat av høringer.
- Vi mener det er ingen ting i reformen som er i strid med Sameloven.. ILO-konvensjonen har jeg ikke nok greie på. Sier nå denne noe om dette?
- Har man vurdert å lage egne samiske læreplaner etter mønster av de som er for grunnskolen ?
- Jeg tør ikke snakke om grunnskolen, er det slik at de har egne samiske fagplaner? Vi lager ikke egne samiske planer i videregående skole, vi mener det skal være en felles plan. Prinsippet er at man ikke skal være stedbundet, men kunne gå videre på.andre skoler. Læreplanene er vide rammeplaner, man kan bruke lokale eksempler og tilpasse undervisninga til lokale forhold.
- Kan vi nå vente at det kommer lærebøker på samisk for videregående. skole?
- Det er.ikke departementet sitt ansvar å sørge for lærebøker eller bestemme hvilke lærebøker som skal være. Det er opp til forlaga og Nasjonalt læremiddelsenter.
_____________________________________________________________
Fleire artiklar om skolespørsmål
Til startsida