Svein Lund:
Slik tror jeg mange av dem som har skrevet under har tenkt. Alle studerer ikke lovtekster i detalj i lys av tidligere lover og utredninger. Og framstillinga av saka i mange aviser har i beste fall vært grov forenkling. Etter bitre erfaringer med nåværende regjerings framstøt for å privatisere alt som privatiseres kan, har jeg derfor full forståelse for dem som skreiv under ut fra hva underskriftskampanja ga seg ut for å være - en protest mot ytterligere privatisering. Det vitner om svært liten respekt for andres ærlige meninger når denne protesten av Sametingets visepresident blir avskrevet som "samehets".
Det som likevel fikk meg til å tvile på oppropet, var kravet om folkeavstemning. Den norske staten har urettmessig påberopt seg eiendomsretten til jorda i Finnmark og deretter solgt denne for en slikk og ingenting til det kommersielle foretaket Statskog. Både samer og andre i Finnmark har blitt fratatt råderetten over ressurser som naturlig tilkommer dem, både på land og i sjøen. Finnmarkslovens oppgave er å rette opp dette og skape et retts- og forvaltningssystem som kan forvalte land og vann i fylket i samsvar med alders tids bruk og med internasjonal folkerett, til beste for både samisk kultur og den flerkulturelle befolkninga i fylket. Dette er et spørsmål som ikke kan løses med et enkelt ja eller nei i ei folkeavstemning. Minoritetsrettigheter skal være juridisk verna og kan ikke stemmes ned av andre folkegrupper.
Deretter fant jeg ut at det var nødvendig å se på grunnlaget for protesten; forslaget om en kommisjon for å utrede allerede eksisterende rettigheter. I hovedsak ser dette ut som ei oppfølging av Samerettsutvalgets forslag om bygdebruksområder, der lokalbefolkninga kan få tilkjent enerett eller førsterett til visse former for ressursutnytting, f.eks. garn- eller notfiske, bestemte moltemyrer osv. Målet med dette er å sikre levegrunnlaget og samtidig beskytte naturressurser mot overbelastning. Det er helt rimelig at slike rettigheter blir utreda og at de blir juridisk anerkjent. Samer og annen lokalbefolkning rundt i Finnmark har behov for vern om sin rett til å utnytte naturressursene i sitt nærområde. Dette trenger ikke bety ei privatisering av grunnen, og ei oppstykking av Finnmark. Jeg deler bekymringa for at det kan bli mulig å selge / leie ut land og rettigheter til pengesterke folk utafra, men trur ikke at det er dette som Sametinget og Fylkestinget har ønska når de har gått inn for en slik kommisjon. Derimot kjenner jeg meg ikke trygg på at ingen i regjering og storting kan ha slike ønsker. Det er derfor et rimelig krav at kommisjonen bare skal utrede og fastslå rettigheter, ikke oppstykke Finnmarkseiendommen til privateiendom.
Dette tydelige ønsket fra folk i fylket bør Stortinget ta hensyn til når Finnmarksloven skal vedtas. I tillegg er det et sentralt krav som de aller fleste i Finnmark kan samles om: Finnmarksloven må også gjelde for ressursene i sjøen. Dette kravet hadde vært minst like viktig å lage underskriftskampanje på.
Svein Lund
Til startsida