TANAELVA - BARE FOR TURISTER? Artikkel i Klassekampen, 05.03.1988

TANAELVA - BARE FOR TURISTER?

Et felles finsk/norsk forslag til nye fiskeregler for Tana vassdraget har blitt møtt med kraftige protester fra lokalbefolkninga og de samiske organisasjonene.

Av GURI SKUM og SVEIN LUND

Norske Samers Riksforbund og Samenes Landsforbund sier i en fellesuttalelse at forslaget betyr å innskrenke lokalbefolkningens rettigheter mens turistene får større mulighet til å fiske. Forslaget fra den finsk/norske komiteen skulle opprinnelig vært undertegna av statsministrene Brundtland og Holker! da de møttes i Helsinki 16. februar. Men på grunn av den store motstanden er undertegninga utsatt, og saka skal nå ut til høring før endelig vedtak blir gjort, forteller Odd Ivar Solbakk, som er NSR sin representant i denne saka.

Forhandlingene foregikk på høyt plan, med bl.a. representanter for begge utenriksdepartementene. Samene langs elva var derimot dårlig representert. Fra norsk side var det ingen, bortsett fra rådmannen i Karasjok. På finsk side var 2 av 9 fra Tanaelvas fiskerforening. Den norske delegasjonen var leda av fylkesmann Anders Aune. Hans syn på samiske rettigheter kommer klart fram i et intervju med avisa Finnmarken 6.2. der han sier at fiskeregler for Tana ikke har noe med samesak å gjøre.

Mistillit

I denne saka har det vært et nært samarbeid mellom de to samiske organisasjonene NSR og SLF, som ellers er uenige om det meste. Sammen med samer fra finsk side har de bedt om møte med norske myndigheter for å legge fram sitt syn. Som svar har de fått brev fra Miljøvernavdelinga hos Fylkesmannen i Finnmark, undertegna Kjell Moen, fiskerikonsulent for Tanavassdraget der han sier: «Jeg ber om at de organisasjonene som har bedt om et møte i miljøverndepartementet setter seg grundig inn i forslagene slik at det kan komme fram hvilke konkrete bestemmelser det eventuelt er misnøye med.»

Hovedsekretær Marit Myrvoll i NSR avga følgende svar: «...De kan forøvrig være ganske overbevist om at organisasjonene Norske Samers Riksforbund og Samenes Landsforbund ikke ber om et felles møte på så høyt nivå uten at vi har satt oss grundig inn i sakskomplekset.»

En av representantene i den samiske fellesdelegasjonen er forøvrig Steinar Pedersen, historiker fra Tana og den som trolig har forska mest på dette spørsmålet. Han har skrevet ei grundig utredning om historia til fisket i Tanaelva. Hans skrifter er kilde for ei oppsummering av historia.

Grenseelv

Laksefisket i Deatnu (Tanaelva) har i uminnelige tider vært en stor del av livsgrunnlaget for samene langs Tanavassdraget. Før 1751 var denne delen av S'apmi ikke underlagt noen bestemt stat, og de forskjellige siidaer (samebyer) forvalta naturressursene innafor sitt område og gjennom avtaler seg imellom. Grensa blei da trukket mellom Danmark/Norge og Sverige/Finland, slik at den fulgte Deatnu og bielva Anarjohka. I Lappekodisillen som blei avtalt som tillegg til grensetraktaten blei samenes rettigheter på tvers av grensa fastslått. Denne har en egen bestemmelse om Tanaelva, slik at laksefiske og ferdsel kunne foregå som før. Dette blei ikke endra verken da Finland kom under Russland i 1809 eller da Norge kom under Sverige i 1814. Men i 1852 stengte Russland grensa for reinflytting som hevn for at samene fra finsk side ikke lenger fikk fiske i Varangerf jorden. Men laksefisket i Tanadalen blei ikke hindra av dette. I 1873 blei det for første gang inngått avtale mellom statene om felles fiskeregler. Disse reglene har blitt endra flere ganger, og hver gang har det betydd innskrenkinger i lokalbefolkningas rettigheter.

Grensepass

For samene i Tanadalen har grenseelva aldri vært noe hinder. De fleste har slekt på andre sida og folk har ofte flytta over. Først i 1983 greip den finske og norske staten inn med innføring av grensepass. Bare med et spesielt pass fra finske eller norske myndigheter skulle samiske slektninger kunne besøke hverandre rett over elva utan å kjøre mange mil om tollstasjonen. Samene på begge sider av grensa protesterte kraftig, og det blei oppretta ein felles kommisjon som skulle vurdere saka på nytt. 16.februar leverte de sin innstilling til de finske og norske statsministrene da disse møttes i Helsinki, og kommisjonen går inn for at grensepassordninga skal avskaffes.

Men på tross av innskrenking i fisket har dette fortsatt som et samisk felleskap over grensa uavhengig av hvilke land som har hver side av elva. Men de reglene som nå er foreslått vil gjøre slutt på dette. Her er det lagt opp til forbud mot å krysse grensa med drivgarn eller not.

Drivgarnfiske

På 70-tallet starta drivgarnsfisket utafor Tanafjorden, noe som har redusert laksebestanden kraftig. Både lokale fiskeforeninger, de samiske organisasjonene i Norge og Sameparlamentet i Finland har protestert mot dette fisket. I 1986 vedtok regjeringa at drivgarnfisket skulle stanses etter 1988. Norges Fiskarlag har protestert kraftig mot forbudet, og pressa på for å få det omgjort. Et statssekretærutvalg har så blitt satt ned for å vurderer dette, men representanter for regjeringa sier nå til de samiske organisasjonene at forbudet står fast.


Til startsida

sveilund@online.no