Reportasje frå landsmøte i Norske samers riksforbund, Klassekampen 08.07.1986

Må drive sørnorsk

Innafor primærnæringane er andelen av samar som får statslån 60 prosent mindre enn blant nordmenn. Næringsavtalane og staten sin jordbruks- og fiskeripolitikk har systematisk diskriminert den tradisjonelle samiske måten å utnytte naturressursane på. Støtteordningane må leggast om for å dekke kombinasjonsdrift, og for å få dette gjennom trengs det eigne samiske næringsorganisasjonar med forhandlingsrett.

Av SVEIN LUND, Gáivuotna (Kåfjord)

Dette kom fram da landsmøtet i Norske Samers Riksforbund sist helg diskuterte næringspolitikk med hovudvekt på kombinasjonsdrift. Innleiar var øystein Nilsen frå Nesseby, bonde og styremedlem i NSR. Han hadde sjølv opplevd korleis jordbruksadministrasjonen blei brukt til å tvinge fram ein sørnorsk driftsmåte i motsetning til den gamle samiske.

Bondekulturimperialisme

- Agronomane ville ha oss til å bygge fjøs med 20-30 kyr i Nesseby, fortalte Nilsen, og dei ville ikkje høre på at vi sa det ikkje var grunnlag for slik stordrift. Sjølv ville eg bygge for 10 kyr, men blei tvinga til å bygge for 20 for i det heile å få lån. Resultatet ser vi idag; det er bare 4-5 gardar med kyr igjen i jordbrukskommunen Nesseby. Herredsagronomane og landbruksskolen blei brukt som reiskapar for ein bondekulturimperialisme som skulle skape om dei samiske områda etter mønster av Austlandet og Trøndelag.

Samisk kombinasjonsdrift

Blant samane har kombinasjonsdrift vore regelen heilt opp til vår tid. Verken jordbruk, fiske eller reindrift var eineyrke, men dreve i kombinasjon med kvarandre og andre næringar etter dei lokale forholda. Så seint som i 1970 hadde alle reineigarane i Nesseby kyr og sauar, og det var vanleg at guttane i reindriftsfamilier rodde fiske i Varangerfjorden på våren. Men med reindriftsavtalen av 1976 og seinare den nye reindriftslova har reindrifta blitt pressa meir i retning av spesialisering. Kombinasjonsdrift har og vore vanleg blant nordmenn, men da gjeme avgrensa til kombinasjon jordbruk/fiske. Hos samane har jakt, ferskvassfiske, bærplukking og husflid (duodji) gjeme vore med i næringsgrunnlaget. Samane har og holdt lenger fast med kombinasjonsdrifta. Ei undersøking Nordisk Samisk Institutt gjorde i fem samiske kystkommuner viste at andelen av samar som driv kombinasjonsnæring er dobbelt så stor som blant norske.

Rasjonaliseringspolitikk

- Etterkrigstidas norske politikk har vore ei bevisst satsing på rasjonalisering, stordriftsfordelar, heilårsdrift og oppbygging av sentra. Den ekstensive drifta måtte nødvendigvis føre med seg rovdrift og overutnytting av ressursane i havet, og havet blei tømt. Framgangen i fiskeria tappa bygde-/fjordfolkets - den samiske befolkningas næringsgrunnlag. Slik beskreiv øystein Nilsen den norske politikken som har vore, og la til at det hadde slett ikkje trengt å bli slik. Alt l 1969 tok NSR opp kravet om at del samiske næringane måtte bli likestilte med del norske, men styresmaktene ville ikkje høre. Den^elnaste samiske næringa som blei anerkjent var reindrifta, og sjølv her var overføringane langt mindre pr. årsverk enn jordbruk og fiske.

Samisk næringsorganisering

Dei norske næringsorganisasjonane har i liten grad ivaretatt samiske interesser, og Nilsen tok derfor til orde for eigne organisasjonar for samiske kombinasjonsnæringar, som må få forhandlingsrett med staten om ein næringsavtale der ein som f. eks. lever av kombinasjonen sauehald/fiske/ molteplukking/duodji (samisk husflid) får ein støtte til dette som tilsvarer det dei reine bøndene og fiskarane får. Han gikk inn for at det snarast må bli oppretta særlige prosjektområder, der utnyttinga av naturressursane blir reservert lokalbefolkninga, og at det blir oppretta ein eigen etableringsskole for del som vil satse på kombinasjonsnæringar.

Farlege konsulentar

Det var mange som hadde sitt å seie om norsk administrasjon av samiske næringar. Hans Hansen frå Porsanger fortalde om korleis det gjekk da konsulentane kom. Dei skulle forske på rypebestanden. - Og vi var dumme nok og fortalte at jo, akkurat der er det mye rype. Og så tok konsulenten med seg kameratane sine og dro på rypejakt, og da han for var det slutt på rypa. Deretter kom det sin konsulent som skulle studere fisken i vatna... Det kan kanskje vere eit tankekors at i alle tilfelle der naturressursane i samiske område har vore rasert eller truga, har det vore som resultat av inngrep utanfrå. Så kanskje den norske staten kunne trenge å tilsette nokre samiske konsulentar både her og der?

Til startsida

sveilund@online.no