Smith forsvarar samiske rettar Artikkel i Klassekampen 10.11.1993

Smith forsvarar samiske rettar

Av SVEIN LUND, TROMSØ

- Samerettens oppgave er å skape et så sterkt rettsvern for samisk kultur at den kan leve videre her i Norden. Det gjelder være eller ikke være for en hel kultur. Mot dette blekner de fleste andre saker i vår kultutpolitikk. Dette sa høgsterettsjustitiarius Carsten Smith under talen sin til urfolkskonferansen om urfolkspolitikk og sjølvstyre i Tromsø mandag.

Samerettsleiar Carsten Smith var leiar for Samerettsutvalget frå opprettinga i1980 til 1985, da han gikk ut av utvalet. I 1991 blei han utnemt til høgsterettsjustitiarius. I september kunne Klassekampen avsløre at fleirtalet i Rettsgruppa til Samerettsutvalet no nektar for at samane har nokon rett til land og vatn i Finnmark og nektar for at ILO-konvensjonen om urfolk forpliktar staten til å sikre det materielle grunnlaget for samekulturen.

- I 1980-åra har det skjedd ei sterk utvikling av rettsstillinga til det samiske folket, sa Smith, og viste til viktige milepæler frå nyare historie:
1984: Samerettsutvalet si første delinnstilling.
1987: Samelova.
1988: «Sameparagrafen» i Grunnloven, §110a.
1989: Første sametingsvalet.
1990: Sameloven sitt kapittel om offisiell status for samisk språk.
1990: Norge ratifiserer ILO-konvensjonen nr. 169 om urfolksrettar.

Positiv diskriminering

Ut i frå dei Internasjonale konvesjonane som Norge har ratifisert og ut i frå Grunnloven og Sameloven, trakk Smith fram viktige punkt i det han oppfatta som gjeldande samerett i Norge:
1. Samane skal ikkje bare ha likebehandling, men og positiv diskriminering. Dette betyr bl.a. «en rimelig grad av selvråderett i kulturspørsmål» og statlig støtte til eigne kulturaktivitatar.
2. Kulturbegrepet omfattar også det materielle grunnlaget for kulturen til ein etnisk minoritet, noko som sikrar eit vern om tradisjonelle former for næringsutøvelse. Dette gjeld ikkje bare næringar som er særeigne for samane, slik som reindrifta, som er ein stor del av grunnlaget for busettinga i sjøsamiske område.
3. Som urfolk skal samane ha retten til å «vedta sine egne prioriteringer for utviklingsprosessen i den grad den angår deres liv, tro, institusjoner, åndelig velvære og de landområder de lever i eller bruker på annen måte, og til så langt som mulig å ha kontroll med sin egen økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling». (Sitat frå ILO-konensjonen.)

Ny status

Med dette er det lagt eit rettsleg grunnlag for ein ny status for det samiske folket. Men for at det ikke skal bli tomme ord, må det følgas opp:
- Man må i tiden fremover undersøke om norske lover og forvaltningesvedtak er i samsvar med konvensjonen. Men i tillegg er det også nødvendig at summen av vedtak fra norske statsmyndigheters side, men andre ord den samlede norske samepolitikk, gir det samiske folk mulighet til å sikre og utvikle sin kultur.

Nordisk Råd

Carsten Smith løfta i talen sin samepolitikken opp til eit vesentlig spørsmål på nasjonalt norsk og nordisk nivå. Etter å ha argumentert for at samane snarast bør få sin plass i Nordisk Råd på linje med alle det andre nordiske folka, avslutta han slik.
- Samerettens oppgave er å skape et så sterkt rettsvesen for samisk kultur at den kan leve videre her i Norden. Den gjelder være eller ikke være for en hel kultur - med alt hva den har samlet i seg av et folks liv gjennom århundrer. Mot dette blekner de fleste andre saker i vår kulturpolitikk. Ved utfomingen av sameretten - der Norge har det primære ansvar blant de nordiske stater - er det grunnsyn man alltid må fastholde. En folkegruppes rett til kulturøvelse er en av de fundamentale menneskerettigheter.


Til startsida

sveilund@online.no