Samisk orddatabank - ennå langt fram

I slutten av februar lanserte Samisk språkråd sin nye orddatabank. Målet er at alle samiske ord skal finnes i en databank der alle kan søke på ord fra samisk til norsk eller omvendt.

Av Svein Lund, Guovdageaidnu

www.samisk-sr.no.
Dette er adressa som de som har tilgang på Internett kan bruke for å finne fram til orddatabanken og andre tjenester fra Samisk språkråd. Her finner du blant annet en grundig samisk grammatikk med forklaringer både på samisk og norsk, samisk språkhistorie og informasjon om språkrådets arbeid. Du finner også ei diskusjonsgruppe der du kan si meninga di om samiske språkspørsmål eller, stille spørsmål om ting du lurer på. «Samisk språkråd kan tilby deg som bruker en grundig gjennomarbeidet tospråklig orddatabank som inneholder både allmennord og termer på samisk og norsk». Disse orda møter den som starter opp språkrådets internettsider. Men om du forsøker å skrive inn ganske vanlige ord, er faren stor for at du får svaret «Ordet ble ikke funnet». — Driver dere ikke litt villedende reklame her, spør vi den ansvarlige for databanken, lager Marie Gaup Eira.
— Vi sa fra på pressekonferansen at dette året er ei prøveperiode, svarer hun.
— Men dette har dessverre ikke kommet så godt fram i media. Men vi skal sørge for at det blir skrevet inn på internettsidene. I løpet av året regner vi derimot med at vi skal nå opp på en ord mengde som tilsvarer de største samisk-norske ordbøkene. Alle som bruker basen skal i 1998 kunne gi tilbakemelding om basen, for eksempel om hva som må forbedres, hva som kan beholdes, hvordan basen fungerer og så videre. Språkrådet har valgt å ha en utprøvingsperiode på ett år. Grunnen til det er at vi vil at brukerne sjøl skal kunne være med på å be stemme hvordan basen skal være og det kan ikke gjøres på kort tid.

Ord for ord

Inger Marie demonstrerer hvordan hun legger inn ord. Hvert år må skrives inn manuelt, det samme må ordklasse og definisjonene på begge språk. Bøyinga derimot kommer automatisk når hun peker på et ord som bøyes på samme måten.

- Men de fleste ordbøkene finnes jo i dataformat, kan man ikke legge dem inn automatisk?
— Det kunne man kanskje, men da må det. lages egne programmer for dette og det har vi verken kompetanse eller råd til. Dessuten har de færreste ordbøker definisjoner, så disse ville uansett måtte skrives inn. Derfor er dette arbeid som må ta si tid. Både på samisk og norsk fins det ord som har forskjellig betydning innafor forskjellige fagområder. Derfor kan man også skrive inn fagområde, slik at man er sikker på å ikke få en helt annen betydning av ordet.

Mange forsøk

Dette er ikke første gang man forsøker å lage en samisk orddatabank. Samisk databank blei starta av Guovdageaidnu kommune allerede i 1989, men uten at særlige resultat av arbeidet har kommet til offentligheten. Dette arbeidet blei så i 1991 overtatt av Samisk språkråd. Man har brukt mye tid på forskjellige dataløsninger; men det var først gjennom Internert at man fant en måte for å nå direkte ut til dem som har behov for banken. I Karasjok laga datafirmaet V-plan ordboksprogrammet Samord, men dette fikk mye kritikk både for form og innhold og det ser ut som man har gitt det opp.

— Har man forsøkt å samordne dette, spør vi Inger Marie Gaup Eira.
— Nei vi var ikke fornøyd med programmet og ville ikke bruke penger på å kjøpe opp et program som ikke virka slik som vi ønska.

Samiske nyord

En av de viktigste oppgavene som Sameloven pålegger Samisk språkråd er å fremme samisk terminologi. Innafor mange fagområder har det ikke vært noen standardisering av samiske ord, og det har derfor herska stor forvirring i ordbruken. Dels fører det til overdreven bruk av låneord, dels fører det til «privat» laging av ord som man ikke kan finne i noen ordbok. Dette gjør det vanskelig både å skrive og lese samisk i forskjellige fagområder. Her har derfor Samisk språkråd en formidabel oppgave. For hver av de samiske hoveddialektene (nord-, lule- og sørsamisk) er det ei terminologigruppe som vurderer innkomne forslag og tilslutt blir orda godkjent av språkrådet. Til nå er det godkjent fagtermsamlinger for blant annet matematikk, fysikk, jus, trafikk, natur- og miljøvern, heimkunnskap og idrett.

- Vi ønsker å prioriterere dette arbeidet mye høyere, sier Inger Marie Gaup Eira. Dessverre har vi samlinger med fagord som har ligget her i flere år, men vi har ikke penger til å gå gjennom disse på en faglig forsvarlig måte. Derfor kan vi heller ikke legge dem fram for rådet til godkjenning. Dette gjelder i dag termer for mekaniske fag, teknikk og økonomi.
Heller ikke i år ser det ut til at noe framskritt vil skje på dette området. I språkrådets vedtak om økonomien for 1998 sies det: «Samisk språkråd beklager sterkt at det må utelate lovpålagte oppgaver fra 1998-budsjettet på grunn av ressursmangel. Det gjelder tolkeeksamen, godkjenning av termer og felles nordisk språksamarbeid.»

Til startsida

sveilund@online.no