Hva har rasisme med Internasjonal uke og Operasjon Dagsverk å gjøre?
Internasjonal uke handler om mer enn å sende penger. Det handler om å lære om verden og forstå litt mer av hvordan den henger sammen. Når norske skoleelever bryr seg med at elever i Afghanistan får utdanning er det et uttrykk for tankegangen at vi alle er mennesker og like mye verd.
Alle er ikke enige i det. Det fins en tankegang som sier at noen folkeslag er mer verd
enn andre . Denne tankegangen kalles rasisme.
Hva forbinder dere med rasisme?
- Nazisme
- Apartheid
- USA - Ku Klux Klan
- Nynazister
Rasisme er noe mye mer. Etter krigen er det svært få som har kalla seg sjøl rasister i Norge, rasismen er ikke lenger akseptert i de fleste miljø.
Slik har det ikke alltid vært. Fra de europeiske landa starta kolonisering av andre verdensdeler var rasismen dominerende tankegang og offisiell ideologi i de fleste landa i Europa fram til 2. verdenskrig.
Hitler og nazistene fant ikke opp rasismen. Det de gjorde var å ta de fryktelige konsekvensene av teorien om overmennesker og undermennesker. Da Tyskland var siått var det lenge politisk umulig å være offentlig rasist i Europa.
Men rasismen var alt annet enn død og blomster nå opp igjen for fullt rundt om i Europa.
Blant en del ungdom er det "tøft" å være rasist. Men de som syns det vet ofte ikke så mye om hva rasisme er. Derfor er det nødvendig med litt fakta.
Vi skal se litt på grunnlaget for rasismen og sammenhengen mellom rasismen ute i verden og rasismen i Finnmark.
Menneskene består av forskjellige raser, som skilles etter utsende; hudfarge, ansiktstrekk osv. Rasene har forskjellige egenskaper, noen er mer intelligente enn andre, de er derfor mer verd og født til å herske over de "laverestående raser".
Sosialdarwinismen:
Darwins utviklingslære overført på menneskeslekta: "Survival of the fittest." De hvite er et høyere utviklingstrinn enn de svarte / brune / røde / gule. Engelskmenn / tyskere er aller høyest.
På samme måte som noen raser er bedre enn andre, er noen kulturer, religioner og språk bedre enn andre. De andre er mindreverdige, skitne og farlige.
Rasisme er ikke noe som har vært bestandig. Den kom med Europas kolonisering av andre verdensdeler.
En vitenskapsmann i England holdt i 1866 et foredrag i etnologisk selskap i London om rasene, som han delte inn i ville, halvsiviliserte og siviliserte. Om de ville sa han:
"De er uten fortid og uten framtid. Som andre langt edlere raser før dem, er de dømte til rask, total og ufrakommelig utrydding, hvilker kanskje er et ledd i menneskhetens høyere bestemmelse."
Dette synet hadde støtte helt opp i toppen i de store kolonimaktene:
"Man kan grovt dele in verdens nasjoner i de levende og de døende."
Lord Salisbury, Englands statsminister, 1898
Denne utryddinga var ikke bare teori, den var praksis nesten overalt der de mektige europeiske statene la under seg mesteparten av Afrika, Amerika og Asia. I Tasmania i Australia blei urbefolkninga totalt utrydda slik at det ikke fins en eneste tasmaner igjen.
I Amerika blei indianerne redusert til en liten brøkdel, ikke bare gjennom krig og sykdommer, men også gjennom direkte jakt og massakrer som ikke sparte verken kvinner eller barn. Da Columbus kom til Amerika talte mayaene, aztekerne og inkaene tilsammen 70 millioner. Etter 150 år var det bare 3,5 millioner igjen.
På 1500-tallet gikk det en alvorlig diskusjon i den katolske kirka om indianere var mennesker eller ikke.
Det var en ting som kunne forsvare at de "ville" kunne få leve: Kolonistene kunne bruke dem til slavearbeid:
"Ingen falsk filantropi eller raseteori kan overbevise fornuftige mennesker om at bevaring av noen stamme av Afrikas kaffere er viktigere for menneskeheten enn utbredelsen av de store europeiske nasjonene og den hvite rasen overhode."
"Først gjennom at den innfødte lærer seg i den høyere rasens tjeneste å produsere verdier, får han moralsk rett til å være til."
Paul Rohrbach: Den tyske tanken i verden, 1912
Over 10 millioner afrikanere blei ført til Amerika som slaver, i tillegg blei flere millioner drept eller døde under transporten over havet. Den dansk-norske staten og den norske skipsfarten var blant dem som tjente store penger på slavehandelen. Mange av de største engelske selskaper i dag blei bygd opp på slavehandelen. De har aldri blitt straffa eller fatt fortjenesten inndradd.
Slavehandelen og slavearbeidet på bomullsmarkene i de amerikanske sørstatene la grunnlaget for den industrielle revolusjonen og for todelinga av verden i industrialiserte og ikke- industrialiserte land, i rike land og fattige land.
Den rasistiske ideologien og denne utvikfinga er uløselig knytta til hverandre.
Norge var slett ikke upåvirka av dette. Her er et utdrag fra ei bok som kom i 1895:
"De stakkars mennesker trenger bekledning og mye annet, som de kanskje ikke har hatt noen ide om. De har vært uvitende om hva et menneske behøver. Alle siviliserte folkeslag kappes om å lære dem det. Vi forlanger ikke stort annet enn at de skal bytte varer med oss. Hvis de ikke har noe å gi i bytte, får de finne seg i å gi plass for folk som har større behov og derfor vil arbeide mer."
Slår man opp i Store Nordiske Konversationsleksikon fra 1920 kan man lese onder "neger":
".. er livlig, lyrisk, barnlig, elsker musikk, lærevillig, men ikke
utholdende, heller ikke videre utviklingsdyktig."
Men ikke bare ute i den store verden var det høyere og lavere raser. Også i Norge var det minst to slags folk: Her var kortskaller og langskaller. Hvor fant vi så disse?
Langskallene bor på Østlandet, de har smalt ansikt, hvit hud, lyst hår og blå øyne. De er hardføre, uavhengige og har respekt for kvinner.
Kortskallene bor på Vestlandet, de har rundere ansikt, bredere nese og mørkere hår. De er mistroiske, engstelige, slaver av folkeskikken, de er trege, mangler humor, har et vikende blikk og er religiøse.
Men verre enn vestlendingene var noen sære folkeslag i Nord som var ennå mer kortskalla:
"Finnerne (samene) synes at være svagt udviklede baade i aandelig og legemlig henseende... Nordmændene er de to andre racer overlegne, ogsaa i aandelig henseende synes den norske befolkning at være høit begavet, ...finner og kvæner, hvoraf navnlig de første gjør et overmaade usympatisk indtryk ved sit uskjønne og fremmedartede utseende ...
Kvænene er gjennomgaaende slanke og velbyggede..., men man savner hos dem det kraftige, mandige træk som i saa høi grad udmerker nordmændene og med en gang stempler dem som den herskende race."
"Østsamene er en lavtstaaende race, uden livskraft og uden fremtid... Deres ansigter er ofte plumpe og uskjønne med bred næse og fremstaaende mund, og stemmen hes, som de havde forskreget sig"
Professor Amund Helland: Topografisk-Statisktisk Beskrivelse over Finnmarkens Amt, 1906
Disse undermenneskene kunne sjølsagt bare berges med å gjøre dem så like herrefolket som råd.
"Det er en misforstaaet Humanitet at søge at kalle tillive og nære denne Nationalitet.. Den som stræbte at opelske den lappiske Nationalitet, var deres værste Fjende, thi han indviede dem til Undergang... Den eneste Redning for Lapperne var at absorberes af den norske Nation."
Stortingsrepresentant, seinere statsminister Johannes Steen, Venstre, i stortingsdebatt i 1863
"Lappfolket er et barnefolk i mer end en henseende. De står som folk på barnets umiddelbare, naive, uudv iklede standpunkt, og det er fornorskningens formål at bringe dem frem til mands modenhed - om da dette er muligt. Dette er et stort og varigt mål å arbeide for."
Prost Gjølme, Sør-Varanger 1886
"Civilisationen er ubarmhjertig. Med sin damp og elektricitet slaar den de svagere racer til jorden uden hensyn. Vi kan ikke altid forståa hvorledes dette gaar for sig og hvorfor det maa saa være. Men det er nu engang saa... Mod civilisationen kan nomaden ikke kjæmpe. Hvis han ikke viger, da levnes han blott den ene udvei, at falle."
Professor Yngvar Nielsen, 1900
"Disse unyttige og skadelig omløbende lapper er det just som man ønsker å få ryddet av landet...
Denne forjagelsen kan ikke skje på annen eller bekvemmere måte enn at deres gammer eller torvhytter blir nedrevne og oppbrendte."
Amtmanden i Nordlandene, Knagenhjelm, 1776
Et av de viktigste virkemidlene i fornorskinga var skolen, og der hadde man ideologien i orden:
"De få individer som er igjen av den opprinnelige lappiske folkestamme er nu så degenerert at det er lite håp om noen forandring til det bedre for dem. De .. hører til Finnmarks mest tilbakesatte og usleste befolkning ... så snart de har kastet kuften og komagene, og fått trøye og støvler på, vil de ikke lenger vedkjenne seg sin avstamning."
Skoledirektør Chr. Brygfjeld, 1923
Et slikt mindreverdig folk hadde sjølsagt også et mindreverdig språk:
F.eks. sa biskop J.C. Schønheyder rundt år 1800 om samisk språk at det var:
"aldeles ubrugt og uvant til aandelige Ideer" og "indskrænket til de sandselige og faa Ting hvormed disse uoppdragne Mennesker i deres indskrænkende Brug av Naturen og Menneskelighedens Kræfter, behjelpe sig"
Slikt uttrykte man seg i de høyere kretser. Blant folk flest, dvs dážat og rivgut flest uttrykte man det i ordtak som:
"Det er forskjell på folk og finn."
"Først folk, sida finna."
Negerslaveriet i USA blei forbudt i 1863.
Etter krigen har nesten alle land i verden undertegna FNs konvensjon mot rasisme og rasediskriminering.
Den siste staten i verden som skilte innbyggerne etter rase måtte gi opp for få år siden da det svarte flertallet i Sør-Afrika fikk stemmerett og andre menneskeretter.
Men den rasistiske tankegangen lar seg ikke rydde ut så lett.
På 60-70-tallet var det en veldig ekspansjon i industrien i Vest-Europa. Man trengte mer arbeidskraft og åpna grensene for millioner av arbeidere fra noen av de landa som var holdt nede i fattigdom pga. Europa si kolonisering. Svært mange kom fra tidligere kolonier som Pakistan, Marokko, Sri Lanka osv.
De som kom fikk etterhvert oppleve at de hadde samme status som negerslavene dadde hatt: De blei godtatt så lenge de kunne produsere for oss. Men når industrien ikke hadde bruk for dem lenger, da kunne de pakke seg hjem.
Men så kom det noen uventa følger med denne innvandringa: Disse "fremmedarbeiderne" hadde faktisk familie, de hadde en kultur og et språk og en religion som var forskjellig fra det som var vanlig i Tyskland eller Norge.
Og akkurat som de norske og samiske utvandrerne til Amerika i forrige århundre reiste de aller fleste ikke tilbake men blei i sitt nye hjemland.
Og de mente at når de først var der, gjorde sin jobb og betalte sin skatt, så skulle de ha de samme rettene som andre innbyggere i landet. Men dette passa ikke industrieierne og myndigheter som bare hadde tenkt de skulle ha billig arbeidskraft.
Nå var den gamle rasismen god å ha. Innvandrerne blei framstilt som skitne, hvitløkstinkende muslimske fanatikere som bare var ute etter å rane statskassa og leve på trygd på "våre" skattepenger, stjele "våre" jenter og innføre muslimsk lov i Norge. De lærer ikke norsk fordi de ikke vil og er en belasting for samfunnet som derfor må føre regnskap med hva de koster oss.
Vi fikk egne parti som bare bygde på ei sak: Kaste de "fremmedkulturelle" ut så Norge igjen blei "reint" og hvitt.
Etablerte parti kasta seg også på hetsen og har gjort motstand mot flyktninger og innvandrere til hovedsak.
Mye av dagens rasisme er innpakka i andre ord. Få sier det rett ut slik som ei ekstrem rasistisk gruppe i Sverige med avleggere i Norge:
"Egentligen borde man utrota alla judar och negrer. - Vi kommer att segra. De andra raserna kommer att forsvinna och dö ut."
Vitt ariskt motstand, Sverige 1991