Av SVEIN LUND, VADSØ
Dette sa Carsten Smith, tidligere leder av Samerettsutvalget, på landsmøtet i Norske Samers Riksforbund i helga.
Tre ganger har det blitt reist forslag om samisk representasjon i Nordisk Råd, men hver gang har det blitt nedstemt med overveldende flertall. 11982 fikk Åland, Færøyene og Grønland to representanter hver, men like etter blei ønsket om samisk representasjon avvist for tredje gang.
- Det har skjedd en stor endring i statusen til det samiske folket i Norge, sa Smith, Og viste til Sameloven som kom for et år siden, og sameparagrafen i Grunnloven som blei vedtatt nå i april. På finsk side har det eksistert et folkevalgt Sameparlament helt siden 1973, og på svensk side foregår det ei samerettslig utredning som sannsynligvis vil ende med oppretting av Sameting også der.
Smith gikk gjennom alle argumenter som var brukt mot samisk representasjon og plukka dem grundig fra hverandre. Det har blant annet vært vist til hensynet til andre folkegrupper. Men det finnes ingen andre grupper som kan sammenlignes med samene. Samene har bodd i Norden siden lenge før noen stater blei oppretta her, og de har sjøl utvikla et nordisk samarbeid. De nordiske land er sammen ansvarlig for samenes framtid.
Det har også vært hevda at samene ikke kunne bli representert fordi de ikke hadde noen forfatningsmessig særstilling innafor statene. Men dette er nå i ferd med å bli endra, og derfor er det nå et godt grunnlag for at saka blir tatt opp på ny, mente Smith.
Hvordan skal så en slik representasjon pyaktisk ordnes? Her er flere muligheter. Færøyene, Grønland og Åland har sine representanter innafor henholdsvis Danmarks og Finlands kvote. Samene kan på tilsvarende vis få f.eks. en representant innafor hver av delegasjonene til Norge, Sverige og Finland. En annen mulighet er at man ut i fra at samene er et eget folk gir en egen representasjon i tillegg til statenes kvoter. Slik vil samene på nordisk basis kunne velge en felles representasjon.
Foredraget til professor Carsten Smith blei mottatt med stor entusiasme av landsmøtet. Ei arbeidsgruppe under ledelse av Aslak Nils Sara gikk inn for å reise saka på ny og at samene bør få tre representanter i Nordisk Råd, en fra hvert land. Nordisk Råd var invitert som gjester til landsmøtet, og var representert ved Margrethe Auken, som er en av Danmarks to representanter i presidiet. I sin hilsningstale til landsmøtet gikk hun inn for egen samisk representasjon. Det vil gjøre Nordisk Råd mer representativt for alle folk i Norden. Hun mente samene hadde mye å tilføre rådet i spørsmål som miljøvern og fredsarbeid, og at det vil være en styrke at samene også engasjerer seg mer i andre nordiske spørsmål.
- De landa der samene bor har alltid gått mot samisk representasjon, sa Auken, men hun trodde sjansene var bedre når spørsmålet igjen kommer opp i Nordisk Råd.
Til startsida