Svein Lund:
Historia om norsk inntrengning i Sameland og undertrykkinga av folket der er lang og svart:
— Kong Christian 4. ga denne instruksen om hvordan statsmakta skulle behandle de som enda praktiserte den gamle samiske religionen: «...de, som blive befundne at bruge Troldom. ved Dom og Sentents uden al Naade aflives».
— I 1880 ble det slått fast at samisk ikke måtte brukes i skolen, unntatt som hjelpespråk i religionsundervisninga.
— I 1902 vedtok Stortinget en lov som sa at bare de som leste og skrev norsk og brukte norsk til daglig, kunne få kjøpt jord i Finnmark,
Dette er bare noen få eksempler fra ei undertrykking som har vart i omtrent 1000 år.
Vi har spurt Klemet I Hætta om hva som er de viktigste angrepene på samefolket i dag?
— De hardeste angrepene kommer uten tvil mot reindrifta, i form av kraftutbygging, bergverksdrift og ikke minst den nye reindriftslova. Del er ikke mer enn ca. 10% av samene i Norge som lever av reindrift. Men svært mye av den samiske kulturen er knytta til reindrifta, og reindriftssamene hører til de som best holder fast ved samisk språk og kultur. Derfor vil et angrep på reindriftsnæringa ramme hele den samiske kulturen og hele samefolket.
– Jeg har sett en del av hvordan de farer fram i naturen. De flyr borerigger inn med helikopter, og disse boreriggene kjøres rundt på belter. Der de har boret, står ofte borene igjen og stikker gjerne en meter opp av marka.
Nå borer de akkurat midt i trekkveien til reinflokken til onkelen min i Njallaávži mellom Biedjovággi og finskegrensa. Samene blir ikke spurt før slikt skjer. Slik føler vi oss maktesløse og rettsløse. Ingen vet hvor de vil begynne å bore og rasere neste år.
Det er ikke sånn at jeg vil gå mot all gruvedrift i de samiske omradene. Men sånn som det har blitt drevet f.eks. i Biedjovággi med rasering av store områder, er det bare norsk monopolkapital som tjener på det. Det er vi samer som sjøl skal ha råderetten over områdene våre og avgjøre hvordan naturressursene skal utnyttes.
Denne råderetten over naturressursene er et hovedkrav for de samiske organisasjonene. Den nye reindriftsloven vil fjerne alle våre retter, og vil gi staten og monopolkapitalen frie hender ti! gruvedrift og kraftutbygging.
— Hva mener du så må gjøres for a få de samiske organsasjonene til å bli mer slagkraftige?
— Tidligere var de samiske organisasjonene mer aktive til å vedta resolusjoner om samiske saker. Da vi sa at staten ikke tok hensyn til resolusjonene, var det mange som ga opp i stedet for å gå videre.
Men så lenge vi holder kjeft kan staten bare ture fram som den vil. Det første som må gjøres er derfor at NSR/NRL og lokallaga gjør klare vedtak og resolusjoner mot alle angrep som kommer mot samene, og tar opp saker for å bedre kåra våre. Dette må sjølsagt bli godt kjent, ellers er det til ingen nytte. Fører ikke dette fram må vi ikke være redde for å ta hardere midler i bruk. Demonstrasjonen mot neddemming av Masi i 1970 er et godt eksempel. Den ble godt kjent og viste at det nytter å kjempe. Det tok ikke lang tid etter demonstrasjonen før Stortinget vedtok å ikke demme ned Masi likevel. Vi har også mye å lære av f.eks. skattestreiken til Hitrabøndene.
— Mange sameaktivister hevder at samenes kamp er minoritetens kamp mot storsamfunnet og nordmennene. Hva sier du til det?
— Vi kan ikke kjempe mot 4 millioner nordmenn. Jeg ser det slik at det norske og det samiske arbeidende folket må kjempe en felles kamp mot staten og storkapitalen, som utbytter hele det arbeidende folket i Norge, uansett nasjonalitet. Alt for lenge har staten klart å splitte oss. Vi ser klart hvordan vi har felles interesser i ei sak som utbygginga av Alta-Kautokeinovassdraget. I Kautokeino går vi mot utbygginga fordi den vil ramme reindrifta. mens i Alta går folk mest mot p.g.a. at det går ut over laksefisket.
I dag kjemper vi for mye hver for oss. det må mer samordning og kommunikasjon til.
Det har mye å si for oss om vi får støtte fra norske arbeidere. Fagforeninger ber diskutere kravene våre og støtte f.eks. kampen mot kraftutbygging og gruvedrift på vidda.
Ingen undertrykte folk har noen gang vunnet fram med å be fienden være snill. Men hvordan har Samelista ellers tenkt å vinne fram, den sier ingenting om kamp utenom Stortinget.
Arbeiderkorrespondent, Finnmark
Til startsida