Innlegg skrevet 12.04.2019. Har visst ikke blitt publisert andre steder.

Samerett – Enkeltpersoner eller kultur?

Så godt som daglig har vi i mer enn ti år blitt bombardert i media med angrep på påståtte samiske særrettigheter og krav om at Norge må si opp alt av internasjonale konvensjoner som sikrer rett til samisk språk og kultur. En stor del av disse angrepa kommer fra aktivistene i organisasjonen med det svært misvisende navnet «Etnisk og Demokratisk Likeverd».

Et av deres hovedargument er at mange samer i dag er både velutdanna og ressurssterke og deltar i det norske storsamfunnet på alle nivå. Det er derfor ikke behov for særtiltak og særrettigheter for dem. Ifølge EDL kan ILO-konvensjonen om urfolk ikke gjelde for samene fordi denne er beregna på marginaliserte, fattige, uutdanna og ressurssvake indianere langt inne i urskogen i Brasil. Dette er en total misforståelse eller heller forvrenging. Både de internasjonale konvensjoner og erklæringer om urfolk og norske lovbestemmelser om samene og Sametinget er tiltak for å ta vare på det som er igjen av kultur, språk og tradisjonelt levevis for samer og andre urfolk. Det er ikke spørsmål om at enkeltpersoner skal ha retter som andre ikke har.

Grunnloven §108 uttrykker dette godt: «Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.» Her er det ikke snakk om individuelle særrettigheter og det er det heller ikke i annet lovverk, med unntak av to tilfeller:

1. For å sikre at samiske interesser skal ha en representasjon overfor norske myndigheter er det oppretta et Sameting valgt etter et samemanntall. Å stå i manntallet gir ingen individuelle rettigheter utover å kunne stemme ved sametingsvalg hvert fjerde år. Reglene for hvem manntallet omfatter kan diskuteres, og det er kanskje ikke mulig å finne et regelverk som alle blir fornøyd med. EDL kommer stadig med angrep på dette, men har ikke noe annet alternativ enn å legge ned hele Sametinget. De trenger da heller ikke noe alternativ, fordi de ikke støtter målsettinga om å bevare samisk språk og kultur.

2. Individuell rett til samiskundervisning i skolen er knytta til samisk etnisitet. Dette er utvilsomt en diskriminering av ikke-samer. Men EDL har aldri tatt til orde for å fjerne denne, og gi alle elever i Norge retten til å velge samisk som fag. Det viser at det ikke er diskriminering de er imot, men det samiske.

Angrepa på samisk språk og kultur kom tidligere gjennom systematisk statlig fornorskingspolitikk gjennom skole og forvaltning. Denne politikken er nå forlatt, i alle fall offisielt. I dag kommer angrepa gjennom at grunnlaget forsvinner for de tradisjonelle samiske næringene og for bosettinga i tradisjonelle samiske bosettingsområder. Dette er tildels et resultat av den almenne utviklinga i det kapitalistiske samfunnet, som gir stordrift og sentralisering dersom det ikke blir ført en politikk for å motvirke dette. Dels er det et resultat av at skiftende regjeringer tvert om har arbeida for å styrke sentraliseringa og svekke primærnæringene, og aktivt fremme norsk og utenlandsk kapitals inngrep i samiske bruksområder. Samisk kultur blir i dag angrepet gjennom reindrifts-, jordbruks-, fiskeri-, energi- og mineralpolitikken. Denne politikken møter motstand, fra protester mot endringer i reindriftsloven til demonstrasjoner mot vindkraft og gruver på reinbeiteland og mot etablering av oppdrettsanlegg i sjøsamiske fjorder.

Etableringa av Nussir-gruva i Kvalsund, Grenselandets vindindustri på Laksefjordvidda og Grieg Seafoods oppdrettsanlegg ved Repvåg er alle i strid med både ILO-konvensjonen, Grunnloven og Naturmangfoldloven. For spekulantene som ønsker å tjene store penger på å utnytte naturrikdommer i områder som har vært og er grunnlag for samisk bosetting og næring, er det nødvendig å rive ned hindringene som ligger i sameretten. Dette er EDL sin funksjon i dag. Et av midlene deres er å skape forvirring med å framstille lovverket for vern av samisk kultur som særretter og diskriminering av ikke-samer. Om de får direkte støtte av mineral-, vindkraft- og oppdrettsnæringene er ikke kjent. Det som er sikkert er at de har gjort seg fortjent til det.

Svein Lund

norsk nordmann, Guovdageaidnu

Svein Lund