Mortensen har sjølsagt rett i at Hammerfest ikke er en samisk kommune på nivå med Guovdageaidnu. Hammerfest har lange tradisjoner med norsk bosetting og norsk språk og kultur er i dag dominerende. Men betyr det at ikke kommunen OGSÅ kan være samisk? Mortensens argumenter er hvor få som står i samemanntallet og hvor få elever som får samiskundervisning. Han ser da bort fra virkninga av den lange fornorskingsperioden og fra de faktorer som i dag virker til å redusere innskrivinga i manntallet og tallet på elever med samisk.
Bakgrunnen min for å mene noe om dette er at jeg bodde i Hammerfest 1975-88 og da blei kjent med atskillige hammerfestinger av både norsk, samisk, kvensk og anna bakgrunn. Seinere har jeg arbeidet med å samle og skrive samisk skolehistorie bl.a. fra Hammerfest (inkl. tidligere Sørøysund) og Kvalsund.
Både i byen og på byens største arbeidsplass Findus, var det samiske nesten usynlig. Etter hvert så jeg at mange av arbeidskamerater og kjenninger fra Seiland, Sørøya, Kvalsund og Altafjorden hadde samisk bakgrunn, noen var også samisktalende, men mange holdt nok bakgrunnen skjult fortsatt.
Fra Hammerfest blei by har sjølve byen vært dominert av nordmenn, med et ganske stort kvensk innslag. Men ser vi litt lenger tilbake, skreiv sognepresten i Hammerfest i 1727 i en rapport til kongen i København: «HAMMERFÆST paa QVALØEN Et ældgammelt Væhr, i gamle tiider beboet af Finner, da alle Nordmænd boede uden paa vestre-siide Sørøen; efter at de store væhr med sine Kirker der ude bleve ruinerede, som siges, skeede det ved Ryssernes vold, ere Nordmændene kommen inden paa Øen at boe; saa og i Hammerfæst.» Om sjølve byen var norskdominert, skulle man ikke langt utafor de snevre bygrensene før det blei annerledes. I mi tid i Hammerfest var det vanlig å omtale folket i Rypefjord som "fjordafinner", og det hadde nok et djupere grunnlag enn mange var klar over. Kom vi ut på Seiland og Sørøya eller inn til Kvalsund blei det samiske innslaget ennå sterkere. I 1832 bodde det i Hammerfest landsogn (da inkl. Kvalsund) 466 norske, 1011 sjøsamer og 118 kvener. Etter at Kvalsund blei skilt ut som egen kommune, blei det samiske innslaget i landsognet (da tilnærma lik Sørøysund) mindre, men likevel var i 1900 486 av 1088 registrerte som «lapper». Dette kommer også tydelig fram av skolehistoria. I 1875 var det i Hammerfest landsogn 154 barn, derav 40 omtalt som ukyndige i norsk. I noen skolekretser var det samiske barn som ikke fikk opplæring, da det mangla samisktalende lærer. Året etter blei det annonsert etter lærer, og krevt full kyndighet i samisk. Like etter slo fornorskingspolitikken til for fullt, og det skulle bare undervises på norsk. I 1902 oppgir læreren Eilert Olsen i sin søknad til Finnefondet å ha 37 «lappiske børn». Han underviste i kretsene Fella og Gåshopen på Sørøya og Skreifjord på Seiland, og skriver: «Befolkningen er lappisktalende, men gaar dog stadig fremad i kjendskab til det norske sprog.» I mange år arbeida Olsen iherdig for fornorsking, men det var ikke så lett. I 1914 skriver han: «Det bemerkes at befolkningen er lappisktalende og smaabarnene oplæres først til at meddeles sig i det lappiske sprog. Enkelte hjem viser dessuten en seig vedhængen i det lappiske sprog og fører som en slags kamp for dette.» Først da internatet i Kårhamn blei reist året etter begynte språkskiftet for alvor.
Dette er historia til nåværende Hammerfest kommune. Når denne nå skal slås sammen med Kvalsund, vil det samiske innslaget bli ennå sterkere. En tidligere Kvalsund-ordfører har anslått at 90% av innbyggerne der har samisk bakgrunn. Det er kanskje noe overdrevet, men det er ikke tvil om at det gjelder et godt flertall. I tillegg til dette kommer sjølsagt at store deler av både Hammerfest og Kvalsund halve året er hjem for reindriftsamer.
Under arbeidet med samisk skolehistorie undersøkte vi også forholda for samiskundervisning i både Hammerfest og Kvalsund. Begge steder var situasjonen heller dårlig. Foreldre måtte føre en seig kamp for å få samisk til sine barn. I stor grad var det lærere med mangelfull utdanning og de fikk liten støtte av myndighetene. I 2008 sa daværende skolesjef at det samiske var en forsvinnende liten del av Hammerfest, og ikke et viktig tema for dem. At få elever får samiskundervisning forteller først og fremst om fornorskingspolitikken og deretter om dårlig tilbud, og kan ikke brukes som argument for at her er få samer. Hammerfest har en lang tradisjon i å fornekte sin egen historie. Det er på tide å avslutte fornektinga og anerkjenne at kommunen er BÅDE norsk og samisk.
Svein Lund
Svein Lund