Innlegg sendt aviser i Finnmark 07.12.2011., trykt i Finnmark Dagblad 09.12.2011.

Fiendebilder i Finnmark

Debattklimaet hardner til både i nord og i sør, på tross av at vi burde ha fått en lærepenge 22. juli. Begge steder er det to uforenlige virkeligheter som tørner sammen. I Finnmark ramler de evige reprisene på «samesaken» stadig lengre ut på viddene, og enkelte deltakere ligger på eller over grensa for anstendig debatt. Jarl Hellesvik (JH) fra Hammerfest har i årevis vært i sving på nett og papir i finnmarksavisene og andre steder med sine giftige drypp i det samepolitiske såret. Hans mørkeblå resept er et stadig sterkere rensemiddel for å fjerne alt som minner om samisk.

I diverse aviser sist i november utroper han Sametinget til sin politiske (hoved-) fiende, fordi parlamentet har «drevet fram» finnmarksloven. Hellesvik plasserer også Ande Somby med navns nevnelse i gapestokken som sin politiske fiende. JH tilføyer i parentes «Og gjett om han har mange andre politiske fiender i Finnmark». Denne fiende-stemplinga er ikke det kløktigste vi har sett fra den kanten. Undertegnede tipper at også vi tilhører gruppen av utpekte hat-objekter for JH og andre anti-samer.

På debattsidene jamrer hammerfestingen jevnlig over at «venstresiden har satt den etniske idé over venstresidens mest grunnleggende ideer.» Men han konkretiserer aldri disse ideene. Dette er en typisk Hellesvik-vri som ikke holder mål. Etnisitet er ingen motpol til demokratiske, humanistiske og/eller sosialistiske (sosialdemokratiske) ideer, men er en del av disse. Etter vårt syn er kravet om likeverd og respekt for ulike grupper sentrale ideer på venstresiden, og dermed en integrert del av folkestyret. Hvis den etniske idé noen gang har tronet på topp i norsk politikk, skjedde det i fornorskningstida. I negativ forstand. Da ble de demokratiske verdiene valset ned i et forsøk på kulturell utradering av ei heil folkegruppe. Å fjerne samene som eget folk er fortsatt Jarl Hellesvik og flere andre sin overordnede politiske agenda. Hundre år etter at fornorskningstanken lå tung over land og folk i nord, sliter vi i Finnmark stadig med ettervirkningene av dette totalitære etniske prinsippet.

Hellesvik sjøl er født i Vest-Finnmark, og har bakgrunn fra et sjøsamisk miljø. I flere innlegg har han hevdet at kystsamene har mistet alle sine kulturelle kjennetegn, og i dag er like norsk som noen. Han uttalte i den forbindelse at de samiske genene har skiftet side. Blant annet derfor er JH rasende på ILO-konvensjonen og det han kaller «Urfolk-svada» som han hevder tildeler folk med mer eller mindre fjerne samiske aner særfordeler og privilegier på bekostning av ikke-samiske innbyggere. Siden Jarl Hellesvik er et kjent eksempel på en finnmarking som har konvertert fra same til norsk, spurte vi han i et innlegg for et par år siden om hvordan han har merket forvandlingen fra særbehandlet same til undepriviligert nordmann på kroppen. Ikke et pip til svar på dette fra Hellesvik.

Den politiske høyresiden og Fascismen er på frammarsj i Europa, men JH og hans kampfeller i fylket vil ikke inn på denne ideologiske utviklingen som til de grader har berørt vårt eget land. Slike opplagte sammenhenger tjener ikke anti-samenes sak. Korsfarere av ymse valører i debattspaltene lukker begge øynene for det som skjer rundt oss, og prøver å isolere fenomenet Finnmark til verdens største problem: Kravstore samer! . Denne «debatten» har pågått i over 30 år her i nord. Den nærmer seg et traume, og er et tegn på at noe er hakkende galt med synsvinkel, kunnskap og holdninger hos betydelige deler av oss i fylket. Samtidig fortrenger denne fastlåste og betente krangelen store og livsviktige spørsmål i Norge, Europa og verden for øvrig fra den politiske dagsorden i Finnmark.

Det er enda verre.

Yngve Hågensen og Svein Lund


Til hovudsida.