Samtlige tre av oss som står bak kronikken "Sameproblemet i nord"(Klassekampen 3. juni 2009) har hatt stor sans for Brox sine visjoner og vurderinger, men etter to deprimerende kommentarer (9. juni og 2. juli) til våre innlegg i KK, har han gått i bakken med dunder og brak. Plutselig oppfører den radikale og joviale professoren seg som en gretten gammel skolemester med nykvesset rødblyant og ris bak speilet. For oss var det et aldri så lite sjokk.
Det er vanskelig å finne noen tematisk tråd i Ottar Brox sine to svarinnlegg til oss, men på ett punkt er det tindrende klart hva han mener: Det er "trioen" Varsi, Lund og Hågensen som er hovedårsaken til at samediskusjonen i Finnmark er kjørt av sporet. Ifølge OB gjør vi "en sterk innsats for å ødelegge debatten og gjøre oss alle dummere". Man blir jo ikke akkurat klokere av slike frittsvevende formuleringer fra Brox sin side, uten noen form for bakkekontakt. Og det er jo litt dumt når sosiologiprofessoren først har tatt seg bryet med å skolere oss. Vi oppfatter i det hele tatt den gamle guruens innlegg som et delvis sjikanøst og klart usaklig personangrep på artikkelforfatterne.
I sitt innlegg i Klassekampen 2. juli kommer Brox med en nyttig avklaring: Han er "ikke motivert" for å gå videre i diskusjonen om Finnmarks historie, hans interessse i ordskiftet "begrenser seg til debattkulturen". Vi tar OB på ordet, møter han på halvveien og ser nærmere på skolemesterens egne diskusjonsmetoder:
1) "Varsi, Hågensen og Lund bruker de verste demagogiske (folkeforførende) knepene i boka for å få det til å stinke av folk som ikke er enige med dem".(KK 2. juli) Det hadde kanskje gjort seg med et sitat eller to akkurat her, Ottar Brox? Å belegge sine påstander med konkrete eksempler er vel en elementær del av norsk debattkultur og vanlige saklighetsnormer. Eller?
Tre ganger har du og andre (i to tilfeller fra tidligere eller nåværende medlemmer av Sosialistisk Venstreparti, og ett fra en lokal høyreekstremist tydelig inspirert av OB) stemplet oss med historieløs bruk av det grovt nedverdigende uttrykket "brønnpissing". Når du klasker dette belastende klistremerket rett i fleisen på oss, er det da i tilfelle VÅR feil om det stinker av DEG?
2)Noe av det mest bemerkelsesverdige i denne "debatten" med Brox og Vaseli er at de totalt overser hovedpoenget i det første innlegget vårt, "Sameproblemet" i nord. Der påviser vi nemlig den historiske prosessen med målet kulturell utradering av den samiske folkegruppen, et press som har forsterket seg de siste årene.
Hvis man ønsker å få i stand en seriøs og saklig diskusjon skulle man tro at så drevne debattanter tok tak i de sentrale poengene, og prøvde å avklare og videreutvikle synspunktene. Det ville vel være en "saklig og uhildet argumentasjon om spørsmålet", som Ottar Brox etterlyser fra vår side. Har han vurdert sin egen argumentasjon fra en kritisk synsvinkel?
3) Brox påstår i KK 2. juli at vi mener det ikke finnes anstendige grunner til å være uenige med oss. "Derfor finner de det ikke nødvendig å framføre saklige argumenter". Det er en temmelig grovkornet påstand, og som vanlig er i denne formen for meningsytringer forekommer ikke fnugg av forsøk på dokumentasjon.
Vår gjennomgang av samenes historie i Klassekampen 3. juni baserer seg nesten utelukkende på faktiske og kontrollerbare opplysninger, historiske kjennsgjerninger og konkrete eksempler. Den nevnte kronikken handler derfor om "sak", i ordets egentlige mening. Det er mer enn godt gjort å hevde noe annet, hvis man da ikke leser bestemte avisinnlegg med sveisebriller. Det kommer som kjent an på øynene som ser, eller ikke ser.
4) Brox sitt første svar til oss har tittelen "Levedyktig idioti". Hva og hvem menes med det, og hvilken kategori debattkultur er dette uttrykk for? Rent bortsett fra at dette er ei idiotisk og saklig sett intetsigende overskrift.
Professoren gjør i sitt innlegg 2. juli et par klassiske kollbøtter for å snakke seg vekk fra det han sjøl skriver. Siden innlegget hans har helt klar personlig adresse til Varsi, Lund og Hågensen, er det rimelig å anta at Brox titulerer oss som "tre levedyktige idioter". Eller noe i nærheten av det i alle fall. Boktittelen "Vår kollektive dårskap" er fra OB sin side også tydelig linket til oss, siden våre to sider 3. juni er en "variant" av denne mentale mangelsykdommen.
5) Ottar Brox har rett i en ting: "Dårlige argumenter ser ut til å overleve og reprodusere seg bedre enn gode". Det har vi tydelig sett i denne debatten i Finnmark. Uholdbare argumenter og feilaktige påstander kloner seg sjøl, selv om de blir plukket fra hverandre gang etter gang. Det er en indre dynamikk i denne diskusjonen som stadig flytter grensene ut mot ytre høyre, med betydelige bidrag fra Finnmarks egne stortingsrepresentanter, lokalpolitikere, markante enkeltpersoner og røster fra folkedypet. Det er mange årsaker til at dette skjer. En av dem er den vonde antisamiske rota som har murret i den nord-norske folkesjela i århundrer.
Det sies at Ottar Brox var den første populisten her i landet. På 70-tallet var dette nærmest et honnørord for den såkalte grasrota, som blant annet handlet om folkemakt mot sentralmakt. I dag er populisme et uttrykk med lavere karat, knyttet til høyreorienterte politiske folkebevegelser på grunnplanet.
Et av dagens paradokser er at denne høyrepopulismen ofte støttes av politikere på den tradisjonelle venstresida. I den aktuelle rettighetskrangelen i Finnmark gjelder dette særlig folkevalgte og andre støttespillere som sogner til Sosialistisk Venstreparti og partiet Rødt. Både Ottar Brox, Olav Gunnar Ballo (som Brox trekker inn i denne diskusjonen) og Alvin Vaseli er representanter for høyrebevegelsen i samepolitiske spørsmål. Vi vil anbefale vår motpart Ottar Brox å gå grundig inn i denne mangesidige saken, istedenfor å fortsette diskusjonen på trygg avstand fra begivenhetene.
Svein Lund, Roy-Arne Varsi og Yngve Hågensen