Svein Lund:
2. april vedtok Fylkestinget i Finnmark, med DNA og Høyre i spissen, at Alta/Kautokeino vassdraget skal utbygges. Saka skal seinere opp i Stortinget. Planene går ut på å bygge et stort kraftverk i Savtso, med oppdemming av Joatkajávrrit og Virdnejávri i Altavassdraget og av Iešjávri som hører til Tanavassdraget. Det meste av næringsgrunnlaget i store deler av Kautokeino og Karasjok er trua. Det er et storstila angrep på samene, og på lokalbefolkninga andre steder i området.
I stedet for å sikre arbeidsplasser og utvide næringsgrunnlaget, vil det rasere arbeidsplasser og ødelegge næringsgrunnlaget. Det er først og sist et nytt ledd i den norske statens forsøk på å knekke samefolket fullstendig. Om lag 100 vassdrag i samiske bosettingsområder er alt regulert.
Om utbygginga blir gjennomført, vil virkningene bli mange. Men den vil ikke skje uten motstand. Planene om neddemming av Masi ble slått tilbake. Kampen mot raseringa av samenes livsgrunnlag er ikke slutt.
Gjennom hundrevis av år har flyttsamene sine flytteveier gått gjennom disse områdene. Ved vår og høstflyttinga følger reinen faste veier, de er avhengig av gode beiteområder og av kalvlngsplasser. I kalvingstida er reinen særlig var for uro og forstyrrelser, og det skal svært lite til før de «kaster» kalven. Reinbeitene er svært knappe, særlig vår- og høstbeitene. De fleste flyttsamer har for få rein til å få ei skikkelig inntekt av det, på den andre sida blir beitene stadig innsnevra, slik at det alt i dag er for mange rein i Finnmark i forhold til beiteområdene. All ytterligere innsnevring kan føre til katastrofe, og ei full utbygging av Alta-vassdraget vil ramme 65 reinbruk i Kautokeino og 72 reinbruk i Karasjok med til sammen 38 900 dyr (talla er fra 1.4.1973).
Blir Joatkajávrrit og Iešjávri regulert, vil vannstanden variere med henholdsvis seks og to meter. I et så flatt område vil dette få store følger. Mye går bort gjennom oppdemming og uttapping, og klimaet kan bli endra slik at gode vårbeiter ikke blir tilgjengelige på grunn av isdannelse og frostrøyk. Anleggsveger, steinmasser fra tunnellene og kraftlinjer vil ødelegge beiter for alltid. I de åtte åra anleggsarbeidet er beregna til å vare, vil reinen bli skremt langt unna.
For både reineiere og småbrukere på vidda er fiske, jakt og binæringer. Reguleringa vil kunne odelegge det gode fisket i alle de regulerte vanna. Særlig i Iešjávri som er det største vannet i Finnmark. Ei regulering av Iešjávri vil også virke inn på grunnvannet, og moltemyrene rundt vil bli ødelagt.
Tilsammen betyr dette ei rasering av livsgrunnlaget i store deler av Karasjok og Kautokeino som vil kunne bli enda verre enn ei neddemming av Masi i si tid ville ført til.
Utbygginga vil ramme befolkninga på flere måter. Når vannet fra Tverrelva blir tappa over i Joatkajávrrit, vil vassføringa bli så redusert at jordbruket og bosettinga i Tverrelvdalen blir ramma. Utbygginga vil videre ramme laksefisket i Alta-elva. ei viktig inntektskilde for mange småbrukere, osv. I tillegg er det mange andre usikre faktorer, de fulle følgene av utbygginga har ingen oversikt over.
Til startsida