Artikkel i Klassekampen, 13.04.1976. Artikkelen har blitt noko misvisande på grunn av at han er forkorta av redaksjonen, Det har da falt ut det eg hadde skrive om at dei mest omfattande planane som er skildra her, da såg ut å vere forlatt og at det mest aktuelle var ei utbygging som bare omfatta oppdemming i elva/Virdnejávri.

Svein Lund:

Utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget - En trusel mot livsgrunnlaget til samene

(Arbeiderkorrespondent, Hammerfest)

2. april vedtok Fylkestinget i Finnmark, med DNA og Høyre i spissen, at Alta/Kautokeino vassdraget skal utbygges. Saka skal seinere opp i Stortinget. Planene går ut på å bygge et stort kraftverk i Savtso, med oppdemming av Joatkajávrrit og Virdnejávri i Altavassdraget og av Iešjávri som hører til Tanavassdraget. Det meste av næringsgrunnlaget i store deler av Kautokeino og Karasjok er trua. Det er et storstila angrep på samene, og på lokalbefolkninga andre steder i området.

I stedet for å sikre arbeidsplasser og utvide næringsgrunnlaget, vil det rasere arbeidsplasser og ødelegge næringsgrunnlaget. Det er først og sist et nytt ledd i den norske statens forsøk på å knekke samefolket fullstendig. Om lag 100 vassdrag i samiske bosettingsområder er alt regulert.

Om utbygginga blir gjennomført, vil virkningene bli mange. Men den vil ikke skje uten motstand. Planene om neddemming av Masi ble slått tilbake. Kampen mot raseringa av samenes livsgrunnlag er ikke slutt.

Gjennom hundrevis av år har flyttsamene sine flytteveier gått gjennom disse områdene. Ved vår og høstflyttinga følger reinen faste veier, de er avhengig av gode beiteområder og av kalvlngsplasser. I kalvingstida er reinen særlig var for uro og forstyrrelser, og det skal svært lite til før de «kaster» kalven. Reinbeitene er svært knappe, særlig vår- og høstbeitene. De fleste flyttsamer har for få rein til å få ei skikkelig inntekt av det, på den andre sida blir beitene stadig innsnevra, slik at det alt i dag er for mange rein i Finnmark i forhold til beiteområdene. All ytterligere innsnevring kan føre til katastrofe, og ei full utbygging av Alta-vassdraget vil ramme 65 reinbruk i Kautokeino og 72 reinbruk i Karasjok med til sammen 38 900 dyr (talla er fra 1.4.1973).

Blir Joatkajávrrit og Iešjávri regulert, vil vannstanden variere med henholdsvis seks og to meter. I et så flatt område vil dette få store følger. Mye går bort gjennom oppdemming og uttapping, og klimaet kan bli endra slik at gode vårbeiter ikke blir tilgjengelige på grunn av isdannelse og frostrøyk. Anleggsveger, steinmasser fra tunnellene og kraftlinjer vil ødelegge beiter for alltid. I de åtte åra anleggsarbeidet er beregna til å vare, vil reinen bli skremt langt unna.

UTBYGGINGA RAMMER FLERE NÆRINGER

Flyttveiene må forandres, og legges utenom anleggsområdet. Rundt de oppdemma områda må det bli bygd reingjerder. Flere reinflokker må flytte samme vegen på samme tid, sammenblanding vil ikke være til å unngå. Flyttinga gjennom dette området skjer rundt kalvingstida, og simlene er da svært vare for forstyrrelser. Kalvingsplassene for 8 000 rein vil forsvinne.

For både reineiere og småbrukere på vidda er fiske, jakt og binæringer. Reguleringa vil kunne odelegge det gode fisket i alle de regulerte vanna. Særlig i Iešjávri som er det største vannet i Finnmark. Ei regulering av Iešjávri vil også virke inn på grunnvannet, og moltemyrene rundt vil bli ødelagt.

Tilsammen betyr dette ei rasering av livsgrunnlaget i store deler av Karasjok og Kautokeino som vil kunne bli enda verre enn ei neddemming av Masi i si tid ville ført til.

INGEN NYE ARBEIDSPLASSER

De samene som må slutte med reindrifta, vil ikke ha noe sted å gjøre av seg. I Indre Finnmark finnes ikke arbeidsplasser. Den tidligere ordføreren i Kautokeino har sagt til Ságat at «Kommunen må årlig skaffe 40 nye arbeidsplasser for å gi kommunens ungdom arbeid. Skal kraftutbygginga redusere antall arbeidplasser, har vi ingen muligheter for å nå dette målet».

Utbygginga vil ramme befolkninga på flere måter. Når vannet fra Tverrelva blir tappa over i Joatkajávrrit, vil vassføringa bli så redusert at jordbruket og bosettinga i Tverrelvdalen blir ramma. Utbygginga vil videre ramme laksefisket i Alta-elva. ei viktig inntektskilde for mange småbrukere, osv. I tillegg er det mange andre usikre faktorer, de fulle følgene av utbygginga har ingen oversikt over.


Til startsida

sveilund@online.no