Debattinnlegg sendt Finnmark Dagblad og andre aviser i Finnmark 30.09.2002, ikkje prenta i FD.

Svein Lund:

Finnmark Dagblad, urfolk og vitenskap

Finnmark Dagblad, urfolk og vitenskap Lørdag 28.september var lederen i Finnmark Dagblad via Karsten Adriansens bok "Er samene Finnmarks urbefolkning?". "Vi anser det…som umulig å gi Adriansen rett eller galt", skriver redaktøren, men likevel er lederen som helhet i all hovedsak ei støtte til Adriansen og et angrep på den kritikken som bl.a. medlem av sametingsrådet, Svein-Peter Pedersen kom med i FD dagen før.
Finnmark Dagblads leder går ikke inn på innholdet i Adriansens påstander. FDs bidrag er å gi Adriansen autoritet som vitenskapsmann, for med dette å indirekte si at da må han jo ha rett. Redaktøren skriver: "Adriansen er vitenskapsmann og setter dermed problemstillingen i et vitenskapelig lys." Som avslutning på lederen kommer det igjen: "Som vitenskapsmann har derfor Adriansen oppnådd noe som er ett av hans lodd i livet. Det er det ikke alle forunt å skryte av". Det FDs lederskribent ikke nevner, er at denne omstridte boka var sendt inn til bedømming som doktorgradsavhandling, men blei avvist nettopp fordi den ikke holdt mål i bruk av vitenskapelige metoder. Jeg siterer fra NRK-Finnmark 28.8.2002: Professor i arkeologi ved universitetet i Tromsø, Bjørnar Olsen, sier at "Når man skal drive forskning så er det visse minstekrav til teori og metode og redelighet. Og ikke minst er det krav til kildekritikk. Ingen av disse punktene oppfyller Adriansen. Som vitenskapelig verk har den ingen verdi."

Nå er det sjølsagt ikke så lett for oss amatører å vurdere alle vitenskapelige og uvitenskapelige metoder innafor arkeologien. Men jeg tror de fleste som bor i Finnmark burde kunne vurdere sakligheten i noen utvalgte sitater fra Adriansens bok: (Uthevinger innafor sitata er gjort av meg, sitata er for øvrig ordrette.)

"Lapper eller sjøfinner eller bufinner er en etnisk meget sammensatt gruppe som i dag betegner seg som sjøsamer. Deres daglige språk er norsk. Blant disse foregår det i dag en storstilet opplæring i norsamisk innen alle aldersgrupper for å skaffe seg tilhørighet til det samiske. Denne omskoleringen skjer under offentlig forvaltning og for offentlige midler."(s.113)

"Endrede stedsnavn fra norsk til samisk har en i de utgitte telefonkataloger, og hvorfra en henter et lite knippe. Tana er blitt til Deatnu. Kåfjord er blitt til Gaivuotna, Kautokeino er blitt Gouvdageaidnu . Magerøya er blitt Mahkaravju. Denne trenden tilsier at det vel bare er et tidsspørsmål før alle norske stedsnavn er blitt endret til samisk på alle nye kart over Finnmark." (s. 117)

"I følge tradisjonelle overleveringer gikk reindriftsnæringen mot slutten av det 1800de århundre inn i en ny og gjennomgripende forandring, … Reindriftsfamiliene var ikke lengere nomader, men overtok de fastboendes levevis, både når det gjaldt boliger, kosthold, bekledning,m.v." (s. 181)

Etter å ha slått fast at det i 1997 var 8520 personer som hadde skrevet seg inn i samemanntallet, og at barn og ungdom under 18 år utgjør 24,6% av befolkninga, regner han ut tallet på samer i Norge slik: "Det skulle da etter foranstående beregninger være bosatt 8520+24,6%=10615 samer i Norge." På lignende vis "beviser" Adriansen at samene er "9,09% av Finnmarks befolkning". Men sjøl dette er for mye for Adriansen, for flertallet av disse har egentlig ingen rett til å kalle seg samer: "Ifølge finsk og svensk historie og tradisjonelle overleveringer nyttet fjellfinnene, reinfinnene, flyttlappene på 1700-tallet egenbetegnelsen same (eller sabme). Det burde være bare etterkommere etter disse som hadde rett til å nytte betegnelsen "same" i dag."

"For å teste ut min egen antagelse om at samene er integrert i det norske samfunn i Finnmark, ville jeg prøve å finne ut omtrent i hvor stor utstrekning samisk språk i alminnelighet ble nyttet i den daglige omgang med hverandre i Karasjok,…Jeg kontaktet 10 tilfeldig valgte personer under mitt opphold i Karasjok med forespørsel om de kjente noen familier i Karasjok som brukte samisk som daglig hjemmespråk, og nærmere adresse til disse, og som jeg hadde tenkt å kontakte. De kjente ikke en eneste familie i Karasjok som brukte samisk som hjemmespråk."

Disse sitata er ganske typiske for nivået, både når det gjelder krav til bevis, logikk og språk.

FD sier at Adriansen har gitt et viktig bidrag og at hans bok er med på å påvirke beslutninger som skal tas på høyt hold i både embetsmannsverk og politisk besluttende organer.
Mine spørsmål til FDs redaktør blir derfor:
1. Anser FD en argumentasjon som den jeg har sitert over som vitenskap?
2. Ønsker man at debatten om samerettsutvalget og forvaltninga av ressursene i Finnmark skal bli ført på dette nivået?
3. Hva er FDs politiske mål med å ønske velkommen ei bok som krever fullstendig omlegging av den samepolitikk som den norske stat har utvikla de siste tiåra?
4. Hadde lederskribenten lest boka før lederen blei skrevet?

Svein Lund
norsk nordmann, Guovdageaidnu

______________________________________________________________________

Fleire artiklar om samiske spørsmål
Til startsida

sveilund@online.no