Innlegg i Klassekampen, 23.06.2006

Mye feil om Polen i Klassekampen

Som pendlar mellom Noreg og Polen kasta eg meg ivrig over Klassekampen for 10.juni, med heile 6 sider om polske arbeidarar i Noreg. Dessverre falma entusiasmen kraftig etter som eg leste utover på desse 6 sidene.

Kor blei det av 2. verdskrigen?

Artikkelen inneheld påstandar som trudde ikkje var mogleg å prente i Klassekampen. Under rubrikken FAKTA - Polens historie står det nokre punkt som blir hevda å vere frå Wikipedia, men som eg ikkje kan finne der.

KK: «1939 Sovjetunionen okkuperer Polen»
Fakta: Tyskland og Sovjet hadde i Molotov-Ribbentrop-pakta avtalt deling av Polen og etter at Tyskland 1. 9. 1939 gikk til åtak på Polen, rykka Sovjet 17.9.1939 inn og okkuperte dei austlege delane av landet. I 1941 erobra Tyskland resten av Polen.

KK: «1939-1990 Navnet er Folkerepublikken Polen og landet er underlagt Sovjets kontroll».
Fakta: Polen fikk regjering dominert av kommunistpartiet rett etter krigen. Namnet Folkerepublikken Polen kom først i 1952. Sovjet satte rammer for kva Polen kunne gjøre, men Polen hadde bl.a. ein heilt anna politikk enn nabolanda i forhold til privat jordbruk og religion.

KK: «Etter kommunismens sammenbrudd oppnådde landet virkelig selvstendighet»
Fakta: Denne sjølvstendigheita varte bare ei kort tid. Etter at landet blei medlem av NATO og EU er Polen ikkje meir sjølvstendig i dag enn landet var i 1945-90.

Kven plukkar jordbær i 2006?

KK: «Det er slutt på den tiden hvor polakkene var jordbærplukkere som kom kjørende i dårlige biler, sov i telt og dro igjen med en plastikkpose full av norske kontanter. Nå jobber polakkene her året rundt, de får bedre lønn og flere søker familiegjenforening.»
Kommentar: Dette gir inntrykk av at det er slutt på at polakkar kjem til sesongarbeid i Noreg. Da må eg spørre: Kem plukkar jordbæra i Noreg i 2006?

Dette er som å høre eit ekko av ein tidligare statsminister om at nu går alt så meget bedre. Sjølv om no fleire polakkar jobbar i Noreg året rundt, er det ikkje slutt på korttidsarbeidet. Det er og for enkelt å seie at dei får betre lønn. Fagrørsla sin kamp mot sosial dumping har ført til at ein del polske bygningsarbeidarar har fått lønn opp mot norsk nivå, men fleirtalet får langt mindre.

KK: «Polakkene som jobber i Norge kan deles i tre: De som arbeider i norske bedrifter, de som er utleid eller jobber for en bedrift som har oppdrag i Norge, og de som jobber svart.»
Kommentar: Her manglar det ein viktig kategori: Dei som har blitt pressa til å registrere seg som sjølvstendig næringsdrivande, for at dei ikkje skal ha dei rettane som dei ville hatt som arbeidarar.

KK: «Også de som jobber for polske firmaer har blitt lønnsvinnere denne våren.»
Kommentar: Tariffavtalane virkar bare der allmenngjøringa gjeld: i bygningsbransjen i 6 av 19 fylke og på nokre anlegg i oljeindustrien. Det blir og stadig avslørt brot på dette regelverket.

Lukka land?

KK: «Fram til jernteppets fall i 1989 var Polen et lukket land. Mange vil si at det ikke ble ordentlig åpnet før etter det fikk EU-medlemskap i 2004»
Kommentar: Det var reiserestriksjonar i begge retningar, men lukka land - det er kraftig overdreve. Polen var meir ope 1990-2004 enn i dag, for EU har tvunge fram stenging av grensene austover mot Russland, Kviterussland og Ukraina.

Forbode religion?

KK: «Under kommunismen var religion forbudt i mange år. Nå er 90 prosent av polakkene katolikker.»
Kommentar: Religion har aldri vore forbode i Polen. Fleirtalet har heile tida rekna seg som katolikkar, gått i kyrkja og praktisert dei katolske rituala. Kyrkja kunne spele ein stor rolle i opposisjonen på 80-talet nettopp fordi kyrkja var legal, i motsetning til den politiske opposisjonen forøvrig.

Eg vonar Klassekampen gjør grundigare undersøkingar før ein skriv meir om Polen. Ta gjerne ein tur hit!

Svein Lund, Gdańsk
sveilund@online.no

Til hovudsida.