Artikkel i Klassekampen, august 1989
- Ingen offensive krav frå Solidaritet
-Vi er ikkje, og vi vil
ikkje bli noko politisk parti. Nokre folk
har ønska at vi skulle bli det, men det er
ikkje Solidaritet
samde i. Vi er heile
tida ei fagforening.
Dette seier leiar for
Solidaritet i Region
Wielkopolska, Janusz Pałubicki til
Klassekampen.
Av Svein Lund, Poznań
Vi treff han på Solidaritetskontoret i
Poznań. Det ligg
sentralt i byen og er
lett å finne med skilt ute på
gata. Eg minner om sist eg
intervjua han, i 1987. På eit
hemmelig møte heime hos
han, der dei andre fikk politiet i hælane da dei gikk frå
møteplassen. Det var i den
tida da forsøk på å sende kopiar av artiklane mine til
venner i Polen blei stoppa
av tollvesenet som «skadelige for interessene til den
polske stat».
Men Pałubicki har ikkje
tid å mimre over gamle dagar. No kan han bare sette
av kort tid til intervju.
- Kva var det du ville vite?
-Det var streik på bussane og trikkane her for eit
par dagar sidan. Har det vore mange slike streikar
etter at Solidaritet blei legalisert?
-Denne streiken er den
einaste opne streiken som
har vore her i regionen. Og
den var Ikkje organisert av
Solidaritet som forening.
Ellers har her vore ein del
forskjellige aksjonar, men
ikkje direkte streikar. Det
er f.eks. no ein aksjon innafor helsevesenet i heile
Polen. Den gjeld både lønn
og organisering av arbeidet.
100 prosent inflasjon
- Det er ikkje tvil om at reallønna for polske arbeidarar
vil gå kraftig ned i år. Inflasjonen vil bli over 100
prosent. Gjennom forhandlingar med regjeringa har
vi fått ein avtale om indeksregulering, men denne er
ikkje god nok. Den gir bare
80 prosent kompensasjon.
• Ka er dei viktigaste krava frå Solidaritet i den økonomiske situasjonen i dag?
- Alt vi kan gjøre er å forsøke å forsvare arbeidsfolk.
Vi ønsker ikkje no å gjøre
nokre skritt som kan skade
avtalen med regjeringa. Vi
har derfor ikkje nokre offensive krav i augeblikket.
Om situasjonen betrar seg
vil vi kunne risikere meir og
oppmode til aksjonar.
- Solidaritet er no offisielt
legalisert og anerkjent av
styresmaktene. Men blir
dette respektert? Heile
statsapparatet har jo undertrykt dokker i mange år.
- Vi velt at politiet fortsatt
lyttar på, telefonane våre.
Men elles har Ikkje vi vore
utsett for direkte innblanding, slik som enkelte andre
organisasjonar i opposisjon. Men ein del stader har
bedriftsklubbane våre hatt
vanskelig for å bli anerkjent. Vi har no elt par
saker på dette dette her i distriktet. I elt tilfelle blei alle
medlemmane av Solidariet sparka da dei danna
bedriftsklubb. Denne saka
vil nå komme for retten.
- Under unnatakstilstanden frå 1981 var det mange
arbeidarar som mista jobben på grunn av faglig og
politisk arbeid. Har dei
fått jobben tilbake ?
-Det var eit av avtalepunkta under rundebordsforhandlingane med
regjeringa at dei skulle få,
Som resultat av dette fikk
eg igjen jobben min på universitetet i Poznań. Men
mange har likevel hatt problemer. Eit eksempel er ein
av leiarane for Solidaritet
her i regionenher i regionen, Bogdan Narozny som har gått arbeidslaus sidan 1986. Fabrikken
der han jobba før nekta å ta
han inn igjen, og dette er no
anka til ein spesiell kommisjon som skal sjå på slike
saker. Særlig på mindre
plassar er det mange som
har hatt vanskelig for å få
jobben sin Igjen.
- Stoler dokker på at Solidaritet vil få jobbe legalt
framover, eller fryktar dokker eit nytt forbod ?
- For tida trur vi ikkje at
vi skal bli nøydd å gå under
jorda igjen.
Rørsla sterkare
-Rørsla blir stadig sterkare. Her i region Wielkopolska har vi nå 443 klubbar. Det
er tre ganger så mye som
det beste vi hadde i 1980-81.
Men noko medlemstall kan
eg ikkje gi deg. Utviklinga
går rett og slett for fort til at
vi greier å halde oversikten.
VI har nok med å holde oversikt over lokalorganisasjonane.
- Ka med dei offisielle
fagforeningane, korleis
står det til med dei no?
- Offisielt har dei fortsatt
sju millionar medlemmar,
men vi veit at mange har
meldt seg ut etter at Solidaritet blei legalisert. Dei som
er medlemmar av den offisielle fagforeninga har
fortsatt viktige økonomiske
fordeler, men dette er no i
ferd med å bli redusert. På regionplan har vi ingen
form for kontakt med dei,
men i fabrikkane er det nokre stader eit visst samarbeid. Men andre stader ser
Solidaritet og den offisielle fagforeninga på kvarandre
som fiendar.
Til Hovudsida
sveilund@online.no