Helt fra Arctic Gold kjøpte opp rettighetene til Biedjovággi i 2010 har selskapet brukt alle midler for å få tillatelse til å sette igang drift. Etter at kommunestyret første gang sa nei har Arctic Gold brukt både pisk og gulrot for å få omgjort vedtaket. Først forsøkte de å få erklært kommunestyremedlemmer inhabile, så å få loven tolka slik at kommunestyret ikke kunne si nei. Da det ikke gikk, forsøte de med hjelp av Norsk Bergindustri be regjeringa å få endra lover og forskrifter. Da dette heller ikke førte fram, måtte selskapet innse at kommunestyret hadde makta, og at man måtte påvirke dette. Da tilbød de kommunen noen millioner, vesentlig til dekking av kommunens utgifter pga. gruva, og holdt møter med enkeltmedlemmer av kommunestyret for å få dem på andre tanker. Da dette heller ikke var nok, varsla Arctic Gold 16.05.2014 at man vil satse på at et nytt kommunestyre høsten 2015 vil endre vedtaket, så planprogrammet kan bli godkjent, konsekvensutredninga satt igang og hele kampen starter igjen.
Da Biedjovággi-saka var til behandling i kommunestyret, var det ennå stor optimisme blant gruveinvestorene i Norden. I de siste par åra har vi sett mange eksempler på at å slippe gruveselskapa til er et høyst usikkert foretak. I Finland gikk gruva i Talvivaara konkurs etter et dambrudd med enorme utslipp med aluminium, kadmium, nikkel, uran og sink. I Pajala i Nord-Sverige gikk nylig Northland Recourses konkurs etter kort tids drift. De to største gruveselskapa i Nord-Norge, Sydvaranger og Rana gruber står begge på kanten av konkurs. Store Norske Gull har gitt opp og Dalradian, med leiteretter på halve Finnmarksvidda, har trukket seg ut. Dette viser at utsiktene til arbeidsplasser og kommunale inntekter fra gruver er høyst usikre. Skadene for naturen og reindrifta er langt sikrere. Etter over 20 år er det fortsatt ikke rydda skikkelig opp i Biedjovággi. Tar vi sjansen på å grave opp ennå en gang for kanskje å få en konkurs året etter oppstart?
Vi har allerede mineralnæring i Kautokeino. Naranas-steinen skulle gi minst 50 arbeidsplasser, men gir i dag ikke mer enn en handfull arbeidsplasser i sommersesongen. For kommunen har denne drifta gitt langt mer i utgifter enn i inntekter. Her bør kommunen sette inn innsatsen på å få selskapa til å oppfylle sine løfter og forpliktelser før man åpner for nye usikre mineral-"eventyr".
Vi kan være enig med Arctic Gold-direktøren i en ting: I kommunevalget til høsten bør mineralspørsmål være ei sentral sak. Valget bør sikre oss et kommunestyre som aksepterer det vedtaket som er gjort om å avvise planprogrammet for Biedjovággi, som tar tiltak for ei endelig opprydding og revegetering etter tidligere drift der, og som sørger for at selskapa som driver steinbrudd i kommunen etterlever inngåtte forpliktelser om avgiftsbetaling og arbeidsplasser.
Vi vil oppfordre alle kandidater som stiller til nominasjon og valg om å klargjøre hvor de står i disse sakene.
Naturvernforbundet i Ávjovárri Guovdageainnu bellodagaide ja suohkanstivraáirrasiidda / Til politiske partier og kommunestyrerepresentanter i Kautokeino
Dan rájes go Arctic Gold 2010:s osttii vuoigatvuođaid Biedjovággái, lea fitnodat geavahan buot vugiid oažžut lobi álggahit doaimma. Maŋŋil go suohkanstivra vuosttas geardde celkkii ii, lea Arctic Gold sihke spižá geavahan ja oalgguhan vai rievdadit mearrádusa. Álggos geahččaledje oaččuhit muhtun suohkanstivrraáirasiid bealálažžan, dasto vikkahedje dulkot lága dan guvlui ahte suohkanstivra ii sáhte biehtalit. Go dát ii mannan čađa, geahččaledje Norsk Bergindustriija vehkiin bivdit ráđđehusa rievdadit lágaid ja njuolggadusaid. Go dát ge duššin šattai, fertii fitnodat mieđihit ahte suohkanstivrras lea fápmu, ja ahte dan dat ferte váikkuhit. De fálle suohkanstivrii soames milliovnnaid, álgoálggos gokčat gieldda goluid ruvkki geažil, ja sii čoahkkinaste maid muhtin suohkanstivrraáirasiin oažžun dihtii sin rievdadit oainnus. Go dát vel ge ii lean doarvái, dieđihii Arctic Gold 16.05.2014 ahte dál sii luhttet dan ala ahte ođđa suohkanstivra mii čoahkkana čakčat 2015, rievdada mearrádusa vai plánaprográmma dohkkehuvvo, váikkuhusguorahallan álggahuvvo ja gižžu fas álgá.
Dan áigge go Biedjovákki-ášši meannudedje suohkanstivrras, lei Davviriikkaid ruvkeruhtadeaddjiin ain buorre mokta. Maŋemuš moadde jagi leat oaidnán máŋga ovdamearkka das ahte lea viehka eahpesihkkaris gávpi luoitit ruvkefitnodagaid deike. Suomas reastaluvai Talvivaara ruvke maŋŋil go buođđu luoddanii ja mearehis olu aluminiuma, kadmiuma, nikkel, urána ja sinka golggai viivvuheamit. Bájilis Davvi-Ruoŧas reastaluvai gieskat Northland Resources ruovderuvke oanehis áiggi maŋŋil go ledje doaibmagoahtán. Guokte stuorámus ruvkefitnodaga Davvi-Norggas, Sydvaranger ja Rana Gruber leat reastaluvvama lahka. Store Norske Gull lea vuollánan ja Dalradian, geas lea ohcanvuoigatvuođat beali Finnmárkkuduoddariin, lea geassádan. Dát čájeha ahte lea viehka eahpesihkkar buktet go ruvkedoaimmat bargosajiid ja sisaboađuid gielddaide. Lea baicce olu sihkkareabbu ahte dat bilistit mehcciid ja ahte dat leat hehtehussan boazodollui. 20 jagi maŋŋil eai leat vel ge Biedjovákkis čorgen albmáláhkái. Galgat go duostat roggagoahtit vel oktii, ja de soaitá reastaluvvat jagi maŋŋil go leat álgán?
Mis lea jo minerálaealáhus Guovdageainnus. Náránaš-geađgi galggai háhkat unnimus 50 bargosaji, muhto otne leat dušše moadde geasse-bargosaji. Suohkanii lea dát doaibma leamašan mihá stuorát gollun go dietnasin. Dál ferte suohkan baicce bidjat návccaid dasa ahte oažžut fitnodaga ollášuhttit lohpádusaidis ja geatnegasvuođaidis ovdal go rahpat ođđa ja eahpesihkkaris minerála-“máidnasiid”.
Ovtta áššis sáhttit leat ovttaoaivilis Arctic Golda hoavddain: Suohkanválggas čakčii berre minerálagažaldat leat guovddáš ášši. Válga berre nannet midjiide suohkanstivrra mii dohkkeha mearrádusa hilgut Biedjovákki plánaprográmma, mas leat bijut čorgemii ja ođđasit gilvimii ovdalis doaimmaid maŋis doppe, ja mii bearráigeahččá ahte fitnodagat main lea geađgedoaibma suohkanis ollášuhttet geatnegasvuođaidis divadiid máksima ja bargosajiid ektui.
Mii hástalat buot evttohasaid geat mieđihit nominerejuvvot ja geaid oažžut jienastit, ahte sii čielgasit dovddahit iežaset oainnu dáid áššiid birra. Ávjovárri luonddugáhttenlihttu
Svein Lund, jođiheaddji
Vera Eriksen, čálli
Til startsida