— Finnene sa det dengang for tredve år siden, da de bodde her i Pasvik: Det kommer til å bli avsvidd her inne. Jeg har bestandig sagt at det sa finnene. Det er fem år siden vi først begynte å merke det. Brune blomster, brunt bjørkeris. Året etter så vi det på furua.
Eivind Har jo (75) har bodd i Pasvikdalen i 53 år. Han er født i Pasvik, oppvokst i Kirkenes, flytta tilbake til Pasvik da han stifta familie. Sammen med kona Tora (74) har han fem barn — tre gutter og to jenter, og 14 barnebarn og to oldebarn. Da Klassekampen traff ham hjemme i Svanvik for en stund siden kjente han ikke så mye til forskningsresultatene som nå kommer fram i forbindelse med miljøvernministerens besøk, men han kjente godt til forurensinga av Pasvik.
— Se bare på denne lille eiendommen. Før i tida var det ikke lett å finne tørrfuru her. Nå er det flere. Jeg veit ikke hva det er de spyr ut, men det må være svovel. På TV viste de program om skogsdøden i Tyskland. Der kom det fram at det har tatt en viss tid å ødelegge skogen. Det er det som viser seg her også nå. Furua er hardfør og har tålt mye — men nå går det ikke lenger.
— Jeg synes det er riktig at dette kommer fram for de som spyr ut røyken veit at det er galt — men ingen gjør nåt. Det er det som er det gale! Før hadde vi utslipp fra bondegården og fra folkehøgskolen her i Svanvik, men da ble det skrevet om og protestert. Så førte de utløpet lengre ut, men rett ut i Pasvikelva. Det går med strømmen. Jeg har vært ute og dratt garn på grunt vann. De har vært fulle av dopapir. I Sovjet bruker de jo Pravda, så dopapiret er beviselig norskt, sier Harjo med et flir.
— Jeg har ikke lyst på fisken fra elva. Det er ørret, sik, abbor, gjedde og harr der — men den er full av kvikksølv.
Eivind Harjo tror det kan bli dødt i Pasvikdalen hvis det ikke blir gjort noe. Det må bygges et renseanlegg ved Nikel, men det er det visst enighet om.
— Vi kan ikke forlange mer av ryssen enn av våre egne. De har samme ånd som norskan over sine bedrifter. Det er ingen som skriver om lukta fra A/S Syd-Varanger.
Eivind og Tora Harjo har levd av et lite småbruk inne i Svanvik. De hadde tre kyr på det meste, de hadde poteter og grønnsaker, de dreiv med jakt. Det er elg, rådyr og harer i skogen, og nå har også bjørnen kommet tilbake.
De har mye å fortelle fra sitt lange liv i Pasvikskogen. Eivind hadde en finsk mor og snakka bare finsk i oppveksten. — Jeg lærte ikke norsk før jeg kom ut i arbeidslivet. Lærerne på skolen snakka bare norsk. Jeg forsto ingenting.
Han har overlevd tre kriger i Pasvik uten å bli evakuert en eneste gang. Han har jobba som vegarbeider, skogsarbeider og i gruva i Bjørnevatn.
— Det går dårlig der når folket ikke får noe å si. De må legge om drifta hvis det skal bli muligheter. Vi hadde en fin kar — Stein Larsen — han fikk folket med seg. Jeg har alltid sagt til unga at det er to poler i samfunnet: Borgerskapet og arbeiderklassen. Uansett åssen det går, blir dokker aleine så blir dokker samfunnsfiender.
— Jeg har inntrykk av at problema med forurensinga fra Nikel nå blir tatt alvorlig, sier Steinar Wikan som er miljøvernrådgiver i Sør-Varanger kommune.
— De kontaktene vi har hatt lokalt med russerne har vært oppløftende. Russerne satser på full renovering av nikkelverket og har begynt å gjenvinne svovelsyre av svoveldioksyd som til nå har gått ut i røyk. Sovjet har også undertegna avtalen om tredve prosent reduksjon av svovelutslipp innen 1990.1 Norge er en rekke institusjoner i arbeid. NILU har en målestasjon i Pasvik. NIVA tar i disse dager opp igjen målinger av fiskevann. I fjor undersøkte de 14 vann på Jarfjordfjellet. I 12 av vanna var ph-verdien så lav at fisken ikke greier å forplante seg. Norsk Institutt for skogforskning har gjennomført to prosjekt i Svanvik og de vil intensivere arbeidet. SFT undersøker utslipp av slam fra Sydvaranger.
I disse dager har altså Pasvik og Nikel celebert besøk, og den norsk-sovjetiske miljøkommisjon skal ha sitt første møte i august. I tillegg til forurensinga i grenseområdene skal de ta opp fisket og oljevirksomhet i Barentshavet. Dessuten har begge lands regjeringsparti-ungdomsorganisasjoner slått et høl i jernteppet. I august drar hele fylkesstyret i Finnmark AUF til Nikel og de skal få lov til å måle forurensing i luft og vann. På hjemturen skal de ha med seg noen komsomolere som skal få gjøre samme type undersøkelser i Norge.
Inntil videre må Eivind og Tora Harjo og de andre som bor i skogen i Pasvikdalen bare vente. De minnes hva finnene sa for tredve år sia. Og de ser at furua dør.
SVEIN LUND, BENTE THORESEN
Til startsida