Artikkel i Klassekampen, 30.06.1988

Vinden fra øst lukter svovel

Det lukter svovel i Pasvikdalen. Utslippene fra den sovjetiske byen Nikel rett på den andre sida av Pasvikelva fører til skogsdød i Norge. Den alvorligste skogsdød på landsplan. Akkurat i dag er en norsk delegasjon med miljøvernminister Sissel Rønbeck i spissen i Nikel for å se på forholdene. Igår var delegasjonen på befaring i Pasvikdalen.
Forskere Klassekampen har vært i kontakt med sier at svovelutslippene fra Nikel tilsvarer to ganger det som slippes ut i hele Norge. Sør-Varanger er et absolutt marginalområde for barskog, og forurensinga her er verre enn den er de verste stedene i Sør-Norge. Undersøkelser som ble gjort i fjor viser så skremmende resultater at norske forskere som hittil har vært svært så forsiktige med å gå ut mot skogsdød i Norge, også etter at rapporter fra Vest-Tyskland har kommet, nå tar bladet fra munnen.
Miljøvem leder Hans Haagenrud i Finnmark sier til Klassekampen: — Vi veit at skogskader ikke kommer med en gang. Slik at når vi nå ser at skogen begynner å bli skada kan det fort være for seint å redde den. Norsk Institutt for luftforskning (NILU) har en målestasjon i Svanvik i Pasvikdalen. Norsk Institutt for vannforskning (NIVA) holder på med målinger av fiskevann. I fjor undersøkte de 14 vann på Jarfjordfjellet. 112 av vanna var ph-verdien så lav at det er umulig for fisken å forplante seg. Sovjet og Norge har undertegna en miljøavtale i januar. Det store spørsmålet er likevel: Vil de sette inn tiltak som kan redde skogen i Pasvikdalen — før det er for seint?

— Finnene sa det dengang for tredve år siden, da de bodde her i Pasvik: Det kommer til å bli avsvidd her inne. Jeg har bestandig sagt at det sa finnene. Det er fem år siden vi først begynte å merke det. Brune blomster, brunt bjørkeris. Året etter så vi det på furua.

Eivind Har jo (75) har bodd i Pasvikdalen i 53 år. Han er født i Pasvik, oppvokst i Kirkenes, flytta tilbake til Pasvik da han stifta familie. Sammen med kona Tora (74) har han fem barn — tre gutter og to jenter, og 14 barnebarn og to oldebarn. Da Klassekampen traff ham hjemme i Svanvik for en stund siden kjente han ikke så mye til forskningsresultatene som nå kommer fram i forbindelse med miljøvernministerens besøk, men han kjente godt til forurensinga av Pasvik.

Tung luft

— Vi har merka det på luftdraget i mange år. Det kommer tung luft østfra - vinden lukter av svovel. De starta borte i Nikel for tredve år siden, mens finnene var her. De siste fem åra har det ikke vært mange som har bodd her i skogen. I luftllnje ligger Nikel bare en mil herfra. Vi merker at på Jarfjordfjellet står fiskevanna tomme.

— Se bare på denne lille eiendommen. Før i tida var det ikke lett å finne tørrfuru her. Nå er det flere. Jeg veit ikke hva det er de spyr ut, men det må være svovel. På TV viste de program om skogsdøden i Tyskland. Der kom det fram at det har tatt en viss tid å ødelegge skogen. Det er det som viser seg her også nå. Furua er hardfør og har tålt mye — men nå går det ikke lenger.

— Jeg synes det er riktig at dette kommer fram for de som spyr ut røyken veit at det er galt — men ingen gjør nåt. Det er det som er det gale! Før hadde vi utslipp fra bondegården og fra folkehøgskolen her i Svanvik, men da ble det skrevet om og protestert. Så førte de utløpet lengre ut, men rett ut i Pasvikelva. Det går med strømmen. Jeg har vært ute og dratt garn på grunt vann. De har vært fulle av dopapir. I Sovjet bruker de jo Pravda, så dopapiret er beviselig norskt, sier Harjo med et flir.

— Jeg har ikke lyst på fisken fra elva. Det er ørret, sik, abbor, gjedde og harr der — men den er full av kvikksølv.

Eivind Harjo tror det kan bli dødt i Pasvikdalen hvis det ikke blir gjort noe. Det må bygges et renseanlegg ved Nikel, men det er det visst enighet om.

— Vi kan ikke forlange mer av ryssen enn av våre egne. De har samme ånd som norskan over sine bedrifter. Det er ingen som skriver om lukta fra A/S Syd-Varanger.

Eivind og Tora Harjo har levd av et lite småbruk inne i Svanvik. De hadde tre kyr på det meste, de hadde poteter og grønnsaker, de dreiv med jakt. Det er elg, rådyr og harer i skogen, og nå har også bjørnen kommet tilbake.

De har mye å fortelle fra sitt lange liv i Pasvikskogen. Eivind hadde en finsk mor og snakka bare finsk i oppveksten. — Jeg lærte ikke norsk før jeg kom ut i arbeidslivet. Lærerne på skolen snakka bare norsk. Jeg forsto ingenting.

Han har overlevd tre kriger i Pasvik uten å bli evakuert en eneste gang. Han har jobba som vegarbeider, skogsarbeider og i gruva i Bjørnevatn.

— Det går dårlig der når folket ikke får noe å si. De må legge om drifta hvis det skal bli muligheter. Vi hadde en fin kar — Stein Larsen — han fikk folket med seg. Jeg har alltid sagt til unga at det er to poler i samfunnet: Borgerskapet og arbeiderklassen. Uansett åssen det går, blir dokker aleine så blir dokker samfunnsfiender.

Ordne opp med egen makt

— Når det gjelder forurensinga så burde avisene skrive mer. Men også forlange at norske myndigheter gjør noe i Norge. Hvordan skal vi klare av med andres makt når vi ikke en gang klarer å ordne opp med egen. Det er mye politikk i dette her, sier Eivind Harjo.

— Jeg har inntrykk av at problema med forurensinga fra Nikel nå blir tatt alvorlig, sier Steinar Wikan som er miljøvernrådgiver i Sør-Varanger kommune.

— De kontaktene vi har hatt lokalt med russerne har vært oppløftende. Russerne satser på full renovering av nikkelverket og har begynt å gjenvinne svovelsyre av svoveldioksyd som til nå har gått ut i røyk. Sovjet har også undertegna avtalen om tredve prosent reduksjon av svovelutslipp innen 1990.1 Norge er en rekke institusjoner i arbeid. NILU har en målestasjon i Pasvik. NIVA tar i disse dager opp igjen målinger av fiskevann. I fjor undersøkte de 14 vann på Jarfjordfjellet. I 12 av vanna var ph-verdien så lav at fisken ikke greier å forplante seg. Norsk Institutt for skogforskning har gjennomført to prosjekt i Svanvik og de vil intensivere arbeidet. SFT undersøker utslipp av slam fra Sydvaranger.

Laven borte

— Jarfjordfjellet lengst øst i kommunen er det området som er hardest ramma av forurensinga — både fra nikkelverket i Nikel og fra Zapoljarny. Der er all laven død, både reinlav og sjølve skorpelaven på steinene. Det skal være tre reinbeitedistrikt der, men nå er det bare ein familie igjen som driver med rein på Jarfjordfjellet. Og de har det vanskelig. Det hender stadig at reinen kommer seg over på russisk side for der er det et område som ikke er så hardt ramma. Norge har faktisk en avtale med Sovjet om å hente rein som har kommet seg over, men nå har reinen blitt avhengig av det russiske området, sier Steinar Wikan.

Resultater?

Det har vært snakka i noen år nå om forurensinga i Pasvikdalen, men blir det med mer enn prat?
— Jo, sier Hans Haagenrud som er miljøvernleder i Finnmark.
— Sjøl om det ikke går så fort. For det er eit stor byråkrati på begge sider av grensa, men jeg mener å kunne slå fast at det er vilje til å gjøre noe på begge sider. Ikke minst russernes planer om å bygge et helt nytt renseanlegg i Nikel er tegn på det.

I disse dager har altså Pasvik og Nikel celebert besøk, og den norsk-sovjetiske miljøkommisjon skal ha sitt første møte i august. I tillegg til forurensinga i grenseområdene skal de ta opp fisket og oljevirksomhet i Barentshavet. Dessuten har begge lands regjeringsparti-ungdomsorganisasjoner slått et høl i jernteppet. I august drar hele fylkesstyret i Finnmark AUF til Nikel og de skal få lov til å måle forurensing i luft og vann. På hjemturen skal de ha med seg noen komsomolere som skal få gjøre samme type undersøkelser i Norge.

Inntil videre må Eivind og Tora Harjo og de andre som bor i skogen i Pasvikdalen bare vente. De minnes hva finnene sa for tredve år sia. Og de ser at furua dør.

SVEIN LUND, BENTE THORESEN


Til startsida

sveilund@online.no