På den ene sida innrømmer Ságat at Nussirs gruveplaner ved Repparfjorden vil føre til skader for natur og reindrift: "Å dumpe giftig gruveavfall i en trang nasjonal laksefjord er diplomatisk sagt ikke noen ideell løsning. Her burde man ha funnet frem til bedre alternativ." "Det er åpenbart at den planlagte gruva vil påvirke reindrifta i området negativt." Likevel bruker ikke Ságat sin innflytelse for å stoppe dette tiltaket som man sjøl sier er skadelig, men til å angripe dem som kjemper mot det, deriblant Samerådet, reindrifta og miljøvernere. De overdriver nemlig ifølge Ságat. Det er ikke slik at all naturen i området vil bli totalt rasert, reindrifta vil heller ikke bli utradert. Siden det er håp om at noe natur og noe reindrift vil overleve også dette inngrepet, skal vi altså etter Ságat si mening finne oss i det. Vi skal godta at naturen og reindriftas livsgrunnlag blir fjerna bit for bit. Først når den aller siste bit av naturen og den aller siste biten av beitelandet blir rasert, da kan vi kanskje protestere. Men da er det så lite igjen å forsvare at da er det kanskje litt seint.
Norsk naturforvaltning er en bit-for-bit-politikk. Hvert inngrep blir vurdert for seg sjøl. Både reindrifta og naturvernere har lenge krevd at man må se inngrepa i sammenheng, men det har ikke staten vært villig til. Om vi tar utgangspunkt i Fiettar, som ifølge Ságat er et "forholdsvis lite reinbeitedistrikt", har dette distriktet Finnmarks største hytteområde, de får ny kraftlinje gjennom distriktet, de har tidligere vært trua av flere store vannkraftverk, og får nå to nye "småkraftverk", det har vært planlagt store vindmølleparker. Alt dette kommer i tillegg til gruveplanen. Men siden ingen av disse tiltaka hver for seg vil knekke siste rest av reindrifta eller naturen, skal vi i følge Ságat finne oss i det.
Kronargumentet til Ságat er at kommunestyret har godtatt planene. Om godkjenninga har skjedd på grunnlag av utredninger som seinere har vist seg å være fulle av feil, det har ingen ting å si. Motstanden blir avvist med at det "stort sett er utenforstående miljøvernere som protesterer, sammen med reindrifta, som ikke er bosatt i området." Hvor går så Ságats grense for å være utenforstående? Går den ved kommunegrensa? Vi miljøvernere i Guovdageaidnu og Sør-Varanger har opplevd skadevirkningene ved gruvedrift på nært hold, men Kvalsund skal vi ikke kunne uttale oss om. Der er vi "utenforstående", tydeligvis i motsetning til Ságats redaktør i Lakselv. Aller verst er det at reindrifta her ikke skal ha noe å si, siden den "ikke er bosatt i området". Fra et formelt folkeregistersynspunkt stemmer det at reineiere oftest er registrert bosatt der de har vinterbeite. Men både reineierne i Fála og Fiettar er faktisk omtrent halve året i Kvalsund kommune, og reinen er født og lever minst halve livet sitt der. Ságats politikk er at reindrifta skal være rettsløs på halve bruksområdet sitt. Avisa seiler under falsk flagg og bør snarest innføre slagordet: "Med Ságat for makta, mot reindrifta og naturen."
Svein Lund
"utenforstående miljøverner", Guovdageaidnu
Til startsida