Debattinnlegg i Natur og Miljø, skrive 28.04.2009

Nasjonalparkar - for og mot kven?

Da verdas første nasjonalparkar blei oppretta i USA på 1870-talet, blei dei innfødde amerikanarane («indianarane») som brukte området jaga ut og fråtatt livsgrunnlaget sitt. Rundt om i verda har oppretting av nasjonalparkar og naturreservat ofte gått ut over urfolk og lokalbefolkning..Dette har skjedd sjølv om den tradisjonelle bruken ikkje har vore noko trugsmål mot naturen i området.

Kvifor trekke den gamle historia og fjerne verdsdelar inn i norsk naturverndebatt? Jo, fordi at vi faktisk har ein parallell på heimebane i dag. Og eg vil her stille spørreteikn ved kva rolle Naturvernforbundet spelar.

Villmark?

Både i naturverndebatten og i turistreklamen er det vanlig å snakke om «villmark». Om ein på internett søker etter uttrykket «Europas siste villmark», får ein fleire hundre treff, og det er fleire område som annonserast slik, bl.a. Finnmarksvidda, Pasvik, indre Troms, Lappland i Sverige og Kolahalvøya. Eit anna uttrykk som brukast er «urørt natur». Dette brukast bl.a. i naturvernlova og forskrift for nasjonalparkar. Slik gir ein inntrykk av at dette er område som ingen menneske brukar, eit «ingenmannsland». Men alle dei nemnde områda er tradisjonelle samiske bruksområde. I uminnelige tider har ein hausta av desse områda gjennom jakt og fiske. Ein har plukka bær og matplanter, hogd tre til ved og gammebygging m.m. Alle dei nemnde områda har i fleire hundreår vore brukt til reindrift. Denne bruken har satt meir eller mindre synlige spor. Og sjøl om det ikkje synest på overflata, er mange fiskevatn kultiverte gjennom utsetting, notfiske og andre tiltak. Naturen her er verken urørt eller villmark. Desse uttrykka er derimot gode til å trekke turistar, som ikkje aner at deira «unike» jakt- og fiskeopplevingar, kanskje kjem i konflikt med den tradisjonelle bruken.

Eit fleirtal av nasjonalparkane i Noreg, og over halve det samla arealet er i samiske bruksområde, men dette faktum har fått forholdsvis liten merksemd i behandlinga av og informasjonen om desse nasjonalparkane.

Nasjonalpark etter Norsk Standard?

Innafor «villmarka» i Finnmark er det allereie oppretta 5 nasjonalparkar, i tillegg til at den store Reisa nasjonalpark ligg heilt inn til fylkesgrensa. No er det planlagt ei utviding av Øvre Anárjohka nasjonalpark, ein ny nasjonalpark i Goahteluoppal-området i Guovdageaidnu og heile 23 større eller mindre naturreservat på myr- og våtmarksområde i Finnmark, derav 8 i Guovdageaidnu kommune. Dersom disse blir oppretta etter standard vernereglar for slike freda område, vil det bety at mye av den haustinga av naturen som lokalbefolkninga her har drive blir forbode, anten direkte, eller indirekte med at transporten blir hindra. Da planane om nasjonalpark i Guovdageaidnu blei kjent, reagerte lokalbefolkninga som så: «Dei vil ta området frå oss og gi det til turistane.» Så blei det satt igang underskriftskampanje mot nasjonalparken.

Mest for turistar

Den informasjonen som Direktoratet for naturforvaltning spreier om nasjonalparkane, tyder på at desse kritikarane kan vere inne på noko:
«I Norges nasjonalparker er det naturens lover som gjelder. Vi oppretter nasjonalparker for å ta vare på store naturområder – fra hav til fjell. For oss, for kommende generasjoner og for naturens egen skyld. Norges 36 nasjonalparker, 29 på fastlandet og 7 på Svalbard, byr på et mangfold av muligheter og opplevelser. Flott og variert natur, jakt, fiske, planter, fugler, dyr og kulturminner. Ta i mot invitasjonen – bli kjent med naturen og våre nasjonalparker.»
(Kjelde: http://www.dirnat.no/content.ap?thisId=2992)
Ein inviterer altså aktivt folk frå overalt til å komme og jakte og fiske i desse områda, samtidig som lokalbefolkninga sin tradisjonelle bruk blir hindra.

Tre slags natursyn

Debatten om nasjonalparkar og andre naturvernspørsmål viser at vi har å gjøre med tre forskjellige syn på naturen.
A. Naturen som livsrom, som ressurs for livsopphald basert på meir eller mindre sjølvforsyning.
B. Naturen som ressurs for kommersiell utnytting.
C. Naturen som oppleving, som turisme og som forskingsfelt.

A er det tradisjonelle samiske synet. Naturen har vore spiskammers, der ein har henta ved og materiale for handarbeid (duodji), der ein har jakta, fiska og plukka bær. Fram til i dag hentar befolkninga i alle fall i Indre Finnmark meir ressursar frå naturen enn det som er vanlig elles i landet. Og for ein stor del brukar folk område som tradisjonelt har vore brukt av deira familiar og bygdelag gjennom mange generasjonar.

B er synet til gruveselskap, kraftutbyggarar, oljeselskap osv. Dei ser bare kva som kan vere lønnsamt å vinne ut, og bryr seg mindre om korleis naturen ser ut etterpå. Ein kan trygt legge ein stor del av sentrale og lokale partipolitikarar til denne gruppa.

C er eit utbreidd syn i turistforeningar, jeger- og fiskarforeningar og naturvernorganisasjonar.

For å sette det på spissen: Naturvernforbundet står som eksponent for C, kjempar mot B og overser eller avviser A.

Eg skal gi eit par eksempel på den siste påstanden, henta frå NNV sine eigne internettsider:

1) 25.11.2004 skreiv Jan Wengen, Naturvernforbundets kontaktperson i Vadsø, eit innlegg som blir presentert som at han «har skrevet et godt tilsvar», noko eg oppfattar som at NNV går god for synet hans: «Naturvernforbundet er en organisasjon som støtter naturfolks kamp for deres rettigheter over hele verden. Når vi snakker om naturfolk, menes det mennesker som lever i takt med naturen. Det er ikke slik at all kultur, som var et resultat av den tid en levde i, nødvendigvis skal føres videre i dag. I de tider der høsting i utmarka var en nødvendighet, brukte alle, også nordmenn og finner, alle tilgjengelige midler for å skaffe seg mat. I dag er dette ikke nødvendig. Det er billigere å kjøpe maten på butikken enn å kjøpe seg en 4-hjuling for å kjøre til fjells for å hente maten der. Der motoriserte hjelpemidler brukes i næring i utmarka, aksepteres det. Der det brukes i "kulturbasert utmarkshøsting", aksepteres det ikke. Dette er ikke næring.»
(Kjelde: http://www.naturvern.no/cgi-bin/naturvern/imaker?id=67892)
Her seiast det i klartekst at sidan dei i dag kan kjøpe mat på butikken, har det ikkje lenger noko verdi at folk utnyttar naturen til matauk. Det er ei skremmande arrogant urban haldning. Bare utnytting av naturen for å få pengeinntekter blir akseptert, ikkje mat og ved til eige hushald.

2) NNV sin fagleiar Arnodd Håpnes avviser 08.03.2008 lokal forvaltning med at staten veit best: «- Selve meningen med vern er å hindre at områdene benyttes på slike måter som de lokale forvaltningsmyndighetene har åpnet for. Naturfaglig kompetanse om og hvordan de best tas vare på, er helt avgjørende for at et forvaltningsregime skal kunne gjøre en god jobb. I dag er det stor mangel på denne kompetansen lokalt, noe som svekker en slik forvaltning, heter det videre i Naturvernforbundets brev.»
(Kjelde: http://naturvern.imaker.no/cgi-bin/naturvern/imaker?id=128475)
Ikkje eit ord om at lokale brukarar av områda kan ha kunnskapar og meiningar som kan vere noko verdt.

Ei endring på gang?

Det er no teikn på at det kan vere ei haldningsendring på gang både innafor offentlige vernestyresmakter og naturvernorganisasjonar.

Finnmarkslova seier at ein skal ta omsyn til tradisjonell bruk ved endra bruk av utmark, og heller ikkje vernearbeidet kjem unna dette. I samband med verneplanane for Guovdageaidnu har Fylkesmannens miljøvernavdeling tinga ei undersøking både av bruken av dei aktuelle verneområda spesielt og av utmarksbruken i Guovdageaidnu generelt.

Frå Naturvernforbundet har det og kome nokre signal i samme retning. Det første var forbundsleiaren sitt møte med representantar for Sametinget i vinter, det neste at NNV Finnmark på arbeidsplanen har vedtatt at ein skal arbeide med spørsmål som gjeld «Samiske rettar, naturbruk og natursyn». Men resultata står enno igjen å sjå.[1] Eit godt tiltak ville vere om nokon vil følge opp dette innlegget.

Svein Lund
leiar i Naturvernforbundet - Guovdageaidnu

[1] Kommentar i ettertid: Dette er skrive i våren 2009. Halvtanna år etterpå følgte Naturvernforbundet i Finnmark opp dette vedtaket med å arrangere seminaret "Bruk og vern av naturen i Finnmark. Referat frå seminaret ligg på http://naturvern.no/finnmark.

Til hovudsida.