Avisas poeng er at begge gruveselskapa må vente i årevis på ei avklaring om de får sette igang. Slik støtter den opp om ropet fra gruveselskap og Norsk Bergindustri om "forutsigbarhet", som i deres språkbruk betyr at når et selskap har fått leiterett skal de også automatisk få utvinningsrett med det samme. Men hvorfor har vi et regelverk som stiller krav til undersøkelser og utredninger om mulige virkninger av slike tiltak? Det har vi jo nettopp fordi vi vet at utvinning av mineraler og olje har ført til store miljøødeleggelser i mange land. Fordi vi vet at gruveselskap og oljeselskap ønsker å drive så billig som mulig, dersom tiltak for å redusere miljøbelastningene blir dyre, blir de bare gjennomført dersom det blir stilt vilkår om det når de får driftstillatelse. Hvorfor setter Plan- og bygningsloven krav om kommunal godkjenning av utbyggingsprosjekter i kommunen? Jo, fordi en kommune må kunne avveie fordeler mot ulemper i forhold til andre næringer og annen bruk av arealet.
Hvorfor er det så vanskelig å innvilge søknaden fra Nussir? Jo, fordi de søker om å få gjøre noe som vil være svært ødeleggende for naturen i området, for grunnlaget for lokal fiskerinæring, for en nasjonal laksefjord og for reindriftsnæringa. Dette er ikke bare synspunktet til noen "naturfantaster", men belagt av utredninger fra bl.a. Havforskningsinstituttet. De søker om et driftsopplegg som vil være ulovlig, etter både nasjonalt og internasjonalt lovverk. Det er allerede varsla at motstandere vil kunne komme til å klage inn en tillatelse til Nussir for overnasjonale organ. Sjøl om myndighetene gjerne vil ha gruvedrifta i gang er det ikke rart at de har problemer med å tillate dette?
Hva kan da Nussir gjøre for å komme ut av ørkenen? Det første er å innse at framtidas gruvedrift må bygge på ei utnytting av de ressursene som blir tatt ut, ikke av å ta vare på 1-3% og gjøre resten av ressursene til skadelig avfall. Men må gi opp det håpløse prosjektet med sjødeponi og starte planlegging av alternativ bruk av ressursene. Her fins det mye internasjonale erfaringer å bygge på, og det fins også forskning i Norge, bl.a. ved Sintef. Deretter må selskapet revidere gruveplanen slik at det blir mulig for reindrifta å leve med den. Gjør man det, vil det ikke være vanskelig å få både myndigheter, elve- og fjordfiskere og til og med naturvernorganisasjoner med på å utvinne kobberressursene i fjella i Kvalsund.
FD-redaktøren går deretter til angrep på Kautokeino kommunestyre, der flertallet i følge redaktøren ikke vil ha kunnskap om virkningene av gruvedrift i Biedjovággi. Dette er en feilslutning i to ledd.
– Det første er å si at man ikke har noen kunnskap i dag. Men det foreligger faktisk et planprogram, på 136 sider. Det viser hvilke områder Arctic Gold vil drive i, hvilke driftsformer man vil bruke, hvilke deponiformer som er aktuelle osv. Ei konsekvensutredning vil holde seg innafor denne ramma, og ikke diskutere helt andre alternativer. Kommunestyret har kunnskap om den reindrifta som drives i dette området i dag, og de virkninger ei slik gruve vil ha for denne. Det har man ikke minst på grunnlag av to perioder med tidligere drift. Det er ingen ting i planprogrammet som tilsier at virkningene vil bli mindre nå, snarere tvert imot.
– Det andre er at ei konsekvensanalyse vil gi den kunnskapen kommunestyret trenger. Da glømmer man at konsekvensanalyser ikke er objektiv kunnskap, men i regelen gir de konklusjoner utbygger ønsker. Det er påvist ei rekke faktiske feil i konsekvensanalyser både for gruvedrift og for forskjellige utbygginger i reindriftsområde, og disse har en merkelig tendens til å falle i favør av utbyggerens interesser.
Vi kan love å fortsatt være en av de mange kritiske stemmene som trengs i samfunnet og i media.
Svein Lund, leder for Naturvernforbundet i Ávjovárri
Til startsida