I VOL 05.06.2020 går SV-politiker Odmund Enoksen til angrep på vindkraftmotstandere og oppdrettsmotstandere. Enoksen mener at ord har blitt brukt feil, og etterlyser derfor «et oppgjør». Slik han ser det, kan ikke samenes tap av land sammenlignes med de tapene amerikanske urfolk har blitt utsatt for. Selv om Store norske leksikons definisjon av etnisk rensning handler om tap av landområder, mener Enoksen at «etnisk rensning» ikke er relevant på noen som helst måte. Videre mener han at pågående sprengning av natur ikke kan sammenlignes med krig. Naturvernere skal ikke få lov til å trekke paralleller til noe noe av det som skjedde under andre verdenskrig. Ordet «okkupasjon» er rett og slett tabu, også om man skulle finne på å bruke det metaforisk.
Vi som skriver dette er to av de seks som ifølge Enoksen bruker språket på en upassende måte. Han mener det er “på høg tid at det nå blir tatt et oppgjør med disse kreftene” som vi representerer. Det fremgår ikke av innlegget hvilken form det ønskede oppgjøret skal ta. Kanskje kan Enoksen få støtte fra sin partifelle på Stortinget, Kari E. Kaski, som nylig ba Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) om å overvåke de mest storkjefta vindkraftmotstanderne? Da Hogne Hongset valgte å sitere en gammel krigshelt (Harvest Magazine, 01.06.2020), tolket Kaski det som en oppfordring til vold.
Det kan virke som om både Enoksen og Kaski har problemer med å forstå litterære virkemidler som metaforer, sammenligninger og symbolikk. Å forholde seg til en leksikalsk definisjon av et ord fremstår som en umulighet. Likevel velger de å utnevne seg selv som språkpoliti, og forsvarere av den dannede tale og skrift. Både Enoksen og Kaski er i tillegg ivrige forkjempere for en vindkraftutbygging som foregår uten omtanke for verken natur eller kultur.
Det er hittil gitt nesten 100 vindkraftkonsesjoner i Norge. Hver av disse betyr ugjenkallelig rasering av natur, av områder brukt til friluftsliv og utmarkshøsting, og beite for rein og sau. Det er natur vi aldri får tilbake, heller ikke når turbinene blir tatt ned eller faller av seg sjøl. Mange steder blir også bomiljøet ødelagt av turbinene. Dette er bare starten. Sterke krefter ønsker en ti- eller tjuedobling av antallet turbiner. Ingen vind skal blåse ubrukt over norske fjell.
Vindkraftutbyggingen realiseres ikke fordi vi har behov for vindkraft. De arbeidsplassene næringen kan gi er ytterst få. Ei heller vil den norske Staten, eller det norske folk, tjene økonomisk på å ofre naturen. Enkelte grunneiere får sine millioner, men de som først og fremst tjener på vindkraften er utbyggere og oppkjøpere. Vindbaronene håver inn. Bankkontier i skatteparadiset Cayman Islands fylles opp av såkalte grønne subsidier som norske strømkunder er pålagt å betale via nettleien. Den ferske rapporten «Karbonlagring i norske myrer», fra Norsk institutt for naturforskning (NINA), dokumenterer at det beste vi kan gjøre for klimaet er å bevare naturen. Likevel blir naturødeleggende vindkraft solgt inn som et grønt skifte. Vindkraftbransjen har stor innflytelse over norske riksmedier og norske politikere.
Av vindkraftkonsesjonene er vel 30 gitt i reinbeiteområder, og det er planlagt minst 100. En stor del av reindriftsfamiliene i Norge vil kunne miste store deler av sitt livsgrunnlag. Noen vil miste livsgrunnlaget helt. Dette er det hardeste slaget mot reindriftsnæringa og samisk kultur siden fornorskingspolitikken var på det sterkeste. Blant forsvarerne av disse grunnlovsstridige angrepene på samisk kultur, finner vi SV-politiker Oddmund Enoksen. Konsekvent forsvarer han all utbygging og alle naturinngrep, enten det dreier seg om gruver, oppdrett eller vindkraft. Overalt der det er konflikter mellom samer og utbyggere, kan utbyggerne stole på de har en trofast medhjelper i Enoksen, som rosemaler inngrepene og svartmaler det samiske. En lokal reineier i Enoksens hjemkommune Sortland karakteriserer Enoksen slik: “Gjennom sine mange innlegg i media har han vist et sterk nag overfor samisk næring og samisk befolkning.” Kanskje det er dette Enoksens utspill i bunn og grunn handler om, og ikke om savnet etter diplomatiske ord?
Svein Lund
Christina Fjeldavli
Til startsida