Derimot er det noe overraskende at flere ledende samepolitikere, både fra posisjon og opposisjon på Sametinget, deltar i dette blandakoret. Alle hevder de at nei til konsekvensutredning er nei til kunnskap og gir uttrykk for en påfallande tillit til at denne kunnskapen vil være pålitelig. Som NSR-leder Aili Keskitalo uttrykker det: "Jeg er blant dem som mener at konsekvensutredninger vil sikre kommunestyret et bedre beslutningsgrunnlag, og støtter derfor gjennomføringen av planprogrammet."
Hva er det så kommunestyrets flertall har sagt nei til? Alle snakkar nå bare om konsekvensutredning, men det som skal utarbeides er "Reguleringsplan med konsekvensutredning", altså en plan for hvordan gruva skal drives og området reguleres, og en del av denne er ei utredning om hvilke konsekvenser drifta vil få bl.a. for naturen og andre næringer som bruker området. Planprogrammet setter ramma for hvilke spørsmål som blir utreda. Gruveselskapet ønsker sjølsagt å få gjort denne så raskt og billig som mulig, slik at de kan komme igang og tjene penger. Planprogrammet kom i to utgaver uten at man ville innfri kravet om utredning av samfunnsmessige konsekvenser for Kautokeino-samfunnet. Dette kom først med etter at kommunestyret hadde avvist hele planprogrammet.
Reguleringsplanen med konsekvensutredning blir betalt av gruveselskapet og utført i praksis av et konsulentselskap som gruveselskapet sjøl har valgt til dette. Konsulentselskapet ønsker da å gjøre jobben slik at oppdragsgiver blir fornøyd og gjerne bruker dem en annen gang, det er jo slikt konsulentselskap lever av. Når blir så oppdragsgiver fornøyd? Når konsulentselskapet klarer på en troverdig måte å framstille tiltaket slik at fordelene for lokalsamfunnet langt overskrider ulempene, og at skadene på natur og andre næringer blir minimale. For de spørsmåla som kan være omstridte fins det altså et ønska svar, som det gjelder å komme så nært som mulig. Uansett naturskader vil konsekvensutredninger konkludere med at de samfunnsmessige og økonomiske fordelene av ei utbygging er større enn verdien av skaden på natur. Verdien på natur blir systematisk undervurdert, og det er jo egentleg heller ikke mulig å verdsette natur til kroner og øre. Har noen hørt om ei konsekvensutredning som har konkludert at tiltaket ikke bør gjennomføres?
I Norge er det nå flere pågående saker omkring etablering eller utvidelse av gruver. I Kvalsund har gruveselskapet Nussir engasjert konsulentselskapet Sweco, som først laga planprogram for reguleringsplan med konsekvensutredning. Da planprogrammet blei vedtatt av Kvalsund kommune, jubla Nussir for at de hadde fått godkjenning for drift. De oppfatta det altså som et klarsignal FØR konsekvensutredninga var laga. Hoveddokumentet i reguleringsplanen var på 178 sider, de 21 vedlegga på omlag 2000 sider. Et slikt kunnskapsgrunnlag er det da som skal ligge til grunn for kommunens behandling. Hvor mange kommunestyrerepresentanter leste dette med full forståing og vurderte det kritisk opp mot andre kilder? Trolig ikke særlig mange. Hadde de tilgang på andre kilder som kunne brukes til å kontrollere påstandene i utredninga? Derimot har andre organer studert utredninga nøye, og bl.a. Havforskingsinstituttet og Fylkesmannen i Finnmark har funnet feil ved konsekvensutredninga, nettopp slike feil som gir et bilde av utslippa som lite skadelige.
Dette eksempelet er ikke enestående. Også ved planene om sjødeponi i Førdefjorden er det påvist feil i konsekvensutredninga, som "tilfeldigvis" også heller i retning av å framstille problema som små.
Tilbake til Biedjovággi. Bare det siste planprogrammet var på 136 sider, konsekvensutredninga vil nok bli langt større. Det vil sikkert være interessant lesing, men å tro på at dette gir kommunen et objektivt og godt grunnlag for å ta standpunkt til gruvedrifta, kan trygt sammenlignes med å tro på Julenissen. Og det er vel ikke det beste grunnlaget å bygge framtida på?
Svein Lund
leder for Naturvernforbundet i Kautokeino
Til startsida